Bokelskere.no

En vakker kjærlighetshistorie om de to unge guttene Gaunt og Ellwood i en historisk roman satt til første verdenskrig. Nydelig og vond på samme tid.
Romanen anbefales sterkt!

En meget klok og opplysende bok om utviklingen i USA. Anbefales!

Thinner ble utgitt for akkurat førti år siden, og Stephen King gjemte seg bak navnet Richard Bachman. Tror også det var boka da Stephen King til slutt ble avslørt.

På den tiden kunne forfattere som regel bare gi ut bøker en gang i året. Sånn var det i hvert fall i USA. I mange år i det siste, har King gitt ut både to og tre bøker i året, og gjemte seg derfor bak navnet Richard Bachman for å kunne utgi oftere på den tiden. Han ga ut til sammen fem bøker med det navnet.

Et uhell som Billy må betale dyrt for
I Thinner møter man den sleske advokaten William, også kalt Billy Halleck og under en litt spesiell kjøretur med kona, skjer det et uhell. Han kjører på en kvinne som krysser veien, og det får et tragisk utfall. Billy må etter hvert møte opp i retten, men blir sett på som uskyldig angående kvinnens død. På vei ut av tinghuset, møter han på en gammel mann som streifer borrti ham og sier "thinner".

Etter denne hendelsen merker Billy rare ting. Han går vekt. Ikke bare litt etter litt, men han går drastisk ned i vekt på kort tid, og han trenger ikke en gang å være på diett. Hans kone og datter er bekymret for ham, og tror at han er alvorlig syk. Han selv lurer på om han til slutt forsvinner. Etter forskjellige legebesøk, blir han ikke klokere på hva som er i ferd med å skje. Han klarer ikke å slutte og tenke på den gamle mannen utenfor tinghuset. Han er skråsikker på at han har kastet en slags forbannelse over ham. Derfor blir Billy besatt av å finne ut hvem denne mannen er og finne ham. Hans kone tror at Billy er i ferd med å bli gal.

En lang reise etter den skyldige
Billy legger ut på en lang reise for å finne denne Lemke, som han har fått vite at den gamle mannen heter, og som tilhører de reisende, og har han flaks, kan han nå dem igjen. Etter hvert finner han ut at Lemcke, er faren til jenta som døde da hun ble påkjørt. Klarer Billy å snakke ham til fornuft og heve forbannelsen, hvis det er noe?

Thinner er en svært kort bok til King å være, og ganske underholdende også. Desperasjonen til Billy er nesten til å ta og føle på. Man blir også kjent med forskjellige karakterer han møter på under reisen, så her er det få dødpunkt. Likte også å lese om den lille familien til Billy som kanskje er litt sære.

Det morsomme med boka, er at den kanskje ikke er så typisk King. Det er ikke en av de mørkeste bøkene og det er heller ikke en av bøkene med mest horrorelementer, men likevel var den svært underholdende på en mørk og dyster måte. Er det en ting King er god på så er det karakterbeskrivelser, og det beviser han nok en gang med denne. Det eneste som ikke dro helt hjem med denne boka, er at midtpartiet kunne være noe langsom og noen ganger utfordrende å komme seg gjennom. For deler av Billys reise kunne være noe repeterende. Bangor, Maine blir ofte nevnt, da det er Kings hjemsted.

Som med mange andre bøker ble denne også filmatisert. Thinner ble filmatisert i 1996, og jeg tror jeg så den en gang da jeg var i ungdomskolealder, men det er så lenge siden at jeg husker bare bruddstykker av filmen. Dermed kan jeg ikke sammenligne boka og filmen i skrivende stund. Men fikk lyst til å se den igjen, og skal se den hvis den er lett tilgjengelig.

Thinner er en av bøkene av King som kanskje ikke blir så ofte nevnt, men som er helt klart verdt å lese. Her blir man kjent med mange levende, sære og smågale karakterer, man får en del svart humor og kreativitet i fleng. Boka inneholder også en av de bedre og snertne avslutningene av King. Det er en avslutning som er både morsom og sprø på samme tid.

Angrer meg bare på at jeg ikke leste denne boka i 2013 da jeg gikk ned 30 kilo på under et år på grunn av sykdom. Boka hadde vel virket enda sprøere da.

Fra min blogg: I Bokhylla

Nothing Gold Can Stay

Nature’s first green is gold,
Her hardest hue to hold.
Her early leaf’s a flower;
But only so an hour.
Then leaf subsides to leaf.
So Eden sank to grief,
So dawn goes down to day.
Nothing gold can stay.

Robert Frost (1874-1963)

The Columbia Anthology of American Poetry - Edited by Jay Parini
Columbia University Press

Mari Nilsen er en av vårens debutanter og hun har definitivt en ny og annerledes stemme.
Boken leste jeg to ganger for helt til å begynne med lurte jeg fælt på hva dette var for noe, men boken har vokst veldig på meg etter endt lesing og slike bøker sitter kanskje i en god stund.
Boken anbefales på det varmeste!

Ja, dette tok en uventet sving. Hvis dette skaper temperatur, tenk på uenighetene som vil kunne oppstå i en familie om hvorvidt mors, bestemors eller oldemors Bokelskerkonto skal slettes eller ei.
Det går helt fint å ønske slik informasjon slettet, eller at etterslekten sletter den uten å være følelsesløs. Personlig vil jeg ikke at innlogging og passord skal være tilgjengelig for etterkommere å bruke, spesielt ikke for å legge til noe jeg ikke selv har ønsket.
Dette synes jeg mest av alt ville vært uansvarlig av meg.
En ting er sikkert, vi har alle våre begrunnelser, og denne lille passiaren viser vel at dette er noe vi alle bør ta stilling til å formidle videre til våre slektninger.

Morsomt men respektfullt om viktige tema

Jeg ser ingen grunn til å fortsette denne - etter hvert - meningsløse diskusjonen.
Som svar på ditt spørsmål svarte jeg at det smakløse ligger i «å bruke en avdød sin konto ved å legge inn nye bøker», som du skrev. At du velger å tillegge meg andre meninger om arv og etterlatenskaper får stå for din regning.

Det var bruken av en avdøds konto som «sorgterapi med mulighet til å legge inn flere bøker», som K.Lund skrev om jeg reagerer på. Lurte bare på om du mente det samme. Noe du tydeligvis ikke gjør.

Den er grei, men er det greit at dine etterkommere bruker din konto for å fylle på med nye bøker som du ikke har valgt?

Det smakløse ligger i å bruke en avdød sin konto - som du skriver i forrige innlegg.

Til tross for at jeg er kvinne, vet jeg ikke hva som rører seg i andre kvinnesinn, så det hadde vært bittelitt interessant å lese og se om innholdet stemmer med egne opplevelser.
Skulle ikke forundre meg om det finnes nesten like mange svar, som det finnes kvinner, så jeg er glad for at du tar med ordet «kan» i siste setning :)
Ellers syns jeg det er kult at du er nysgjerrig nok til å dykke ned i temaet.

Mennesker har ulike måter å sørge på, men å bruke en avdøds konto og kanskje fyller på med bøker som en form for sorgterapi (som du skriver), finner jeg både uansvarlig og smakløst.
Hvis de etterlatte har et behov for å gå i den avdødes fotspor hos bokelskerne, foreslår jeg at de melder seg inn på egen hånd og deltar på lik linje med andre levende bokelskere.
Det finnes sikkert en trøst i det også.

Jeg leser gjerne bøker om igjen, men det skjer ikke ofte.
Bakgrunnen er da alltid en erindring om at boka gav meg en spesiell følelse, lærdom, geniale formuleringer, bilder eller gjenkjennelse. Noen bøker er så absolutt verd det, for det dukker som oftest opp flere detaljer ved en ny gjennomgang, men ikke alltid det stemmer overens med mitt første inntrykk.

Denne helgen dykker jeg ned i myter og fortellinger om villkvinnen i «Kvinner som løpet med ulver». Er veldig spent på om den svarer til forventningene, her venter jeg nemlig å oppleve en viss gjenkjennelse :)

God helg alle bokvenner☺️

Spennende fra kostskolemiljø i England

Informativ og morsomt om norsk kunst - anbefales!