Bokelskere.no

Historiske romaner er ofte kjedelige og tørre, men det hjelper med horrorelementer.

En spennende vri
The Hungerer veldig løst basert på Donnerfølget. Boka starter i 1846, og en gruppe mennesker reiser fra Illinois til California. Noen blir med i gruppa på grunn av problemer de trenger å komme seg vekk fra, og noen ønsker å komme vekk, i håp om et bedre liv. Når noen oppdager at de er i ferd med å gå tom for mat, er det ikke mange som tar det på alvor. Og hva er skapningene som lusker i nærheten? Er de skapninger som elsker menneskekjøtt, eller er de noe annet?

Dette er en stor bok. Den er på nesten fem hundre sider. Jeg har ikke noe i mot sakte oppbygging, for til gjengjeld får man mye atmosfære. Men i de første to hundre sidene handlet det vel mye om kjærlighet, sjalusi, og litt slåssing blant mennene. Mya drama om hvem som skal lede reisefølget. Det føltes til tider mer som drama enn horror.

Ujevn spenning
Hvis intensiteten og spenningen var som de siste åtti sidene, ville jeg ha likt boka enda bedre. Blandingen mellom historisk fiksjon og horror var noe ujevnt. Men skapningene som var mystiske og morsomme å lese om.

En god bok som ble en smule "ødelagt" med litt for mye drama og slutten var heller ikke så imponerende. Det var noe forhastet og det drepte atmosfæren for tidlig. Men likte Katsus notat på sluten om hvordan det er å skrive historisk fiksjon. Det rettet oppnoe av skuffelsen.

Fra min blogg: I Bokhyllaskriv lenkebeskrivelse her

Også eg har lese Isslottet av Vesaas - opptil fleire gonger. Likte den betre og betre….

Denne helga har eg lese ferdig Svar på brev frå Helga av B Birgisson! Det var ei bok som verkeleg gjorde inntrykk på meg - ikkje minst språkleg! Trur eg kjem til å lese den meir enn ein gong - sjølv om den også kunne vere litt krevjande!

Har ikkje hatt så veldig leselyst dei seinare vekene, men eg skal fullføre julegåva mi: Lorden av Renberg! Er litt usikker på kva eg skal sei, men trur eg ventar til eg har fullført…
Har ikkje lese ei einaste bok på fleire veker- ynskjer at leselysta mi skal kome tilbake ….

Jeg leste, som flere her, Isslottet i min ungdom, og gjenleste den for et par år siden. Den gjorde nesten enda mer vondt da. En gripende og allmenngyldig fortelling jeg sterkt kan anbefale.

Jeg har ikke lest noe av Vesaas, så det kan godt være et mål for 2O25. Nå leser jeg Maria, Maria av Anne Karin Elstad. Det er ikke lystig, men jeg liker den veldig godt. Hun skriver detaljert om følelsen av å få et hjerneslag og om barndommen til Maria.

Håper du får en lettere uke med gode hverdagsøyeblikk.
God uke til aller dere andre også!

Noen dager etter fødselen til ett av barna mine kom ei venninne på barselbesøk med vin, sjokolade og en bok. Boken var Is-slottet av Tarjei Vesaas. Artig var det å oppdage at Vesaas hadde gitt en av hovedpersonene i boka samme navn som den nyfødte babyen vår. Jeg likte boka, men hadde neppe gitt den til noen i barselgave selv.:)
Denne helga har jeg tenkt å lese Elizabeth Strout sin bok Tell me Everything.i denne boka møtes Olive Kitteridge og Lucy Barton - og det blir det sikkert god litteratur av.

Dikt leses hver dag - og dagens dikt er:

Den neste mil
Du har gått den eine mil med meg
nå går eg den neste mil
med deg, og vi talar
om våre liv, om Virginia Woolf,
Albinoni, tidevatn, gamle
og nye dagar, vennskapskjærleik,
om sår som aldri vil gro
og vi gir kvarandre balsam, vi har
eit rikhaldig reiseapotek, både
tåredroppar og lattersalver.

Åse-Marie Nesse

Jeg har lest is slottet men det er veldig lenge siden men jeg husker det som en sterk og følsom bok.
Forrige helg var jeg og leverte inn bøker på bibben og der sto det utstilt boka jeg er i gang med nå, den vekket min nysgjerrighet! Det er «Røde sirener. En ukrainsk familiehistorie.» av Victoria Belim. Jeg hadde aldri hørt om denne men etter å ha lest bak på boka at dette er et varmt portrett av fire generasjoner i en ukrainsk-russisk familie og samtidig en brennaktuell fortelling fra virkeligheten måtte jeg jo låne den og nå etter ca 40 sider er jeg veldig fornøyd med valget. Den kom i 2022 så den handler nok mest om Ukraina før krigen som utspiller seg nå…

Ha en herlig helg alle her på bokelskere.

Er du klar for en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske? Les denne!

Godt oppsummert. Jeg tenker også at dette er absurditeter satt på spissen og slik oppstår humoren. Han setter ord på det mange av oss tenker, både hva angår forbruk og mangelen på mental velferd i velferdssamfunnet. Takk for påminnelsen om tema i del 2, det suser litt forbi når jeg lytter og konsentrasjonen ikke er på topp. Vi har nok kost oss gjennom mange bomberegn siden 2004, da Loe skrev dette. Mange av utfordringene vi står ovenfor blir å anse som overfladiske og luksuriøse i sammenligning. Jeg er spent på fortsettelsen.
God helg!

Hvordan syns du det går Torill?
Leser du dette og tenker at det er rom for tolkning, eller mer som et eventyr eller en scene fra et stand-up show?

Dette var godt oppsummert syns jeg.
Hvilke tanker, om noen gjør du deg om Erlend sitt valg av dyr - elgen? Og hvorfor tror du han har valgt å ta med sekvensen om det store kjønnsorganet - hva tilfører det historien, som ikke hadde vært der uten dette?

Nei, ikke snill, men flink.

Jeg likte hvordan han setter på spissen, nåtidens «sykdom» - flinkhet.

POP-up lesesirkel:
Da har jeg lyttet meg gjennom neste del av Doppler (i Nrk leseklubben) og det begynte å ringe et par bjeller, bjellene fortalte meg at jeg nok har lest noe av Erlend Loe tidligere. Ganske riktig, for 5 år siden leste jeg denne, og da som nå er jeg egentlig lite imponert.

Det virker som om han sitter og skriver ned tilfeldige tanker han kommer på underveis, noe han gjerne har betraktet eller tenkt, uten å ha en plan for innholdet. Det hopper fra det ene til det andre. Joda, jeg ler innimellom, pga en viss gjenkjennelighet, og fordi han har den samme monotone og litt trege måten å lese på uansett innhold. Det blir komisk.

Akkurat nå tenker jeg at innholdet ikke har noen dypere mening enn det som står skrevet?

Det kan også hende at kontrasten ble for stor etter at brødrene Karamazov ble fortært i romjulen.
Jeg må nok justere forventningene i den kommende lesingen, for jeg gir ham ikke opp. Kan også håpe på at jeg blir positivt overrasket over det som gjenstår av boken.

Ønsker andres synspunkter velkommen!