Bokelskere.no

Jeg har ikke fått lest så mye i ferien min. Jeg hadde med meg Orhan Pamuk: «Det tause huset»
og kom vel ca 100 sider inn i boka…boka er god så nå går det vel fortere unna?
Så har jeg hentet en bok som jeg har stått et år på venteliste for å låne. Det er «Ultraprosessert mat» av Chris van Tulleken. Interessant lesning dette, han skriver at det sniker seg inn over alt og det oppdaget jeg for leden dag at kan stemme da jeg sjekket prislappen på nyskåret roastbiff fra disk…bla. dekstrose, storfeprotein, glukosesirup, aroma…!!! Jeg ble overrasket, egentlig sjokka, det som er så godt som det er uten noe annet enn salt og pepper.
Ha en herlig helg, det er visst fint vær i det ganske land så ta med lesestoffet ut i sola!

Denne helgen leser jeg en bok skrevet av biolog Anna Blix. Den heter «40 uker» og allerede etter 7 uker (altså 7 kapitler) og ca 70 sider kan jeg si at dette er en bok å anbefale. Klarer nesten ikke legge den fra meg. Den handler om reproduksjon og graviditet, menneskets, men også blekksprutens, flekkhyenen, dvergkivien, nebbdyr, marsvin, frosker, edderkopper, fugler og fisk, bare for å nevne noen. Jeg lærer noe i hvert kapittel og får inntrykk av at livet og alle artene er ennå mer magisk enn jeg allerede trodde.

God helg og fortsatt god sommer!

Hvis jeg hadde vært med på leseutfordringen i år, så hadde jeg valgt Robert Ludlums Hvem var Jason Bourne. Den er spennende, jeg har lest den for mange år siden og boken er lettgjengelig. Når du er ferdig kan du se filmen med Matt Damon.

I dette tilfelle blir Helene Holst Hammerfeldt benevnt som et kollektivpseudonym for Anne B. Ragde og to forfattere til. Da er de ikke skyggeforfattere etter min mening, men forfattere som bruker et pseudonym.

En bok som rett og slett er livsviktig.
Alle, absolutt alle burde lese denne boka. Særlig alle som jobber med barn og unge, i barnehage, skoler, utdanningsinstitusjoner, barnevern, politiet og alle som jobber i det offentlige systemet, ikke minst alle politikere, kommunalt og sentralt.
Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson fikk Shabana Rehmans minnepris for denne. Det er vel fortjent.
Den viktigste boka som er utgitt i år etter min mening.

Stig Aasvik er norsk skyggeforfatter, og har skrevet for andre i 15 år.
Han har gitt ut en roman som heter Costa Blanca. Kan det være noe?
Det er i alle fall en bok skrevet av en person som startet forfatterskapet som skyggeskeiver :)

Snodig roman på flere måter, men med ettertenksomme høydepunkter innimellom

Har du hørt om gutten som ropte ulv?

Spennende vendepunkt for Varg
Varg er en ensom gutt som sliter med sitt. Han har ingen venner, bortsett fra rottene Mikke og Mus, og han mistet moren sin for noen år siden. Han sliter med å passe inn i klassemiljøet, og han føler seg også utenfor i sosiale medier. Ting forandrer seg da en eldre mann flytter inn i et hus i nærheten, et hus som er litt falleferdig. På grunn av en skoleoppgave, havner han i trøbbel, men noen av klassekameratene blir imponerte. Det gjør til at de kontakter ham mer, og Varg håper at han er i ferd med å få venner. Men denne eldre mannen finner ut hvem Varg er, og truer ham. Vil noen tro på det Varg sier, eller skrøner han bare for å få nye venner?

Forfatteren beskriver Varg godt som en gutt med altfor mye rastløshet, og har kanskje ikke full oversikt på alt, noe som gjør at det skremmer andre som ikke kjenner ham så godt. Alt han vil er å få venner, og være en del av noe. Forfatteren gir også et godt eksempel på hvor eksluderende og det å vekke ensomhetsfølelsen ved bruk av sosiale medier og gruppechatter. At man kanskje ikke er god nok til å være en del av noe. Hvor langt er man villig til å gå for å bli kvitt ensomhetsfølelsen, og vil man alltid bli sett på som av tvilsom karakter?

Å føle seg ensom og annerledes
Selv om Ulv ulv er målrettet for unge lesere, vil nok mange kjenne seg igjen, da man begynner med Internett i tidlig alder, i hvert fall dagens ungdommer. Sosiale medier har aldersgrense, men noen slipper til selv om de kanskje ikke er gamle nok. Så det er vel mye å kjenne seg igjen både for unge og voksne lesere i noen av aspektene. Å ta vare på sin egen helse og ikke bli like påvirket over andres hverdag, uansett hvor glansfullt og kult det kan virke som.

Selve boka er lettlest, og det skjer noe hele tiden. For min del kunne noen av partiene bli litt gjentakende og som voksen leser ble retningen vel åpenbar. Det gjorde ikke noe, da jeg stort sett ble underholdt. Unstad er uansett god på karakterbeskrivelser i begrenset format, og beskrive det vanskelige på en nøytral måte. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å leser mer av henne, selv om jeg ikke er i målgruppa.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra Vigmostad & Bjørke, mot en ærlig anmeldelse

William Faulkner har jeg ikke turt å begynne på ennå, jeg har den du har lest, Larmen og vreden og Absalom, Absalom!. Han er vanskelig nok å forstå på norsk, langt mindre orginalspråket, tenker jeg. Oppmuntrende å høre at slutten er vittig og overrraskende.

Helene Holst Hammerfeldt er et pseudonym., ikke en forfatter, fant jeg ut, trodde selv det kunne væe et alternativ.

En god ide, jeg gleder meg.

Om du søker skyggeforfatter på Wikipedia finnes en lenke til en artikkel om emnet på bibliotekstudentenes nettleksikon om litteratur og media…ser ut som du kan finne noe der!

Det høres ut som en gøyal utfordring du har gitt deg selv, men også vrien.
Her må du kanskje lete etter en skandale, der en skyggeskriver er avslørt eller etter en skyggeskriver som har «kommet ut av skapet» og begynt å skrive egne bøker.
Ikke lett å finne de som blir betalt for å holde seg skjult :)
Jeg ønsker deg lykke til!

Beklager , det overså jeg. Mener du skrevet på norsk eller er oversatt til norsk greit?

Kanskje du finner noe her.

William Faulkner.
Ja, det foreligger tydeligvis flere versjoner av As I Lay Dying. Min utgave utgitt av Folio Books 2011 bygger på originalteksten fra 1930. Den har dessuten et sammendrag skrevet av William Gay. Det hjelper leseren både med å identifisere karakterene og forstå noe av handlingen. Denne utgaven burde kanskje hatt sin egen oppføring?

William Faulkner.
I USA er Faulkner mye lest, ikke minst fordi han står på utallige pensumlister. As I Lie Dying er min tredje bok av ham. Hans siste bok The Reivers var jevnt god og underholdende, men The Sound and the Fury (Larmen og vreden) virket som en kraftsalve som fortsatt sitter i meg flere år etter. Også her er innledningen en bøyg å komme gjennom, men resten av historien flyter bra, selv om det dreier seg om et intenst familieoppgjør og -tragedie på Strindberg-nivå.

Snedig, overraskende, krevende.
Faulkner på originalspråket er krevende, en skikkelig bøyg å komme seg gjennom. Hver av de mange karakterene i denne sørstatsromanen fra 1930 har sin særegne stemme og grammatikk som ikke følger standardengelsk. Men handlingen er dramatisk nok der vi følger et gravfølges strevsomme reise med en avdød mor til kirkegården langt borte. Det viser seg etterhvert at flere av de sørgende har andre, personlige formål med reisen. Det gjør at de holder ut trass i strabasene. Slutten er både vittig og overraskende.