Bokelskere.no

Medrivende og grei å følge med på, men setter ikke avtrykk

Historisk roman fra London, med blikk på datidens utfordringer

Vakkert, realistisk og troverdig fortalt av Edvard Hoem.
Jeg som leser lever meg inn i livet til våre strevsomme forfedre og formødre, et hardt, nådeløst og nøysomt liv for de aller fleste, men med glimt av håp, glede og hverdagslykke.
Kan trygt anbefale både denne og de andre bøkene hans.

Veldig gøy, jeg er virkelig spent på hva du vil sitte igjen med etterpå, så jeg håper du vil dele det.

Forstår deg kjempegodt, jeg fryktet selv at jeg skulle bli preget at de visuelle inntrykkene jeg allerede hadde av monsteret. Det gikk helt fint for min del, for jeg klarte overraskende nok å lage min egne versjon av ham. Det meste av tiden følte jeg uansett at monsteret ikke var en fysisk skikkelse, så da trengte jeg ingen imaginær karakter.

Takk Nikolai!

Jeg kan i alle fall anbefale denne nynorske utgaven på det sterkeste.
Jeg er enig, tror dette er en bok som kan gi ulike opplevelser om den leses igjen.
Særlig om man tilegner seg mer informasjon om forfatteren (slik du har planer om) eller tidligere og nyere omtaler om den (slik Kirsten har planer om).

Takk for denne tilbakemeldingen Kirsten! Må si jeg beundrer din nysgjerrige grundighet, og at du lar deg oppsluke. På bakgrunn av det du skriver her, som jeg finner svært interessant, har jeg satt boken på ønskeliste, selv om jeg foretrekker norske utgaver. Gleder meg til å høre mer.

Swanns kjærleik (side 200).
Siden flere i lesesirkelen nå er kommet over halvveis, vil det være fint å få høre flere inntrykk fra lesningen av den første delen av romanen. Gjerne også fra dem som i likhet med Torill har fullført boka nylig.

Selv synes jeg det er krevende å følge handlingen. Den er full av tilbakeblikk, beskrivelser av reiser som bare gjennomføres i fantasien og voldsomme stemningsskifter. Ikke rart at Swann et sted beskrives som alvorlig syk som resultat av forholdet til Odette.

Ja, nettopp, her får en tenke og føle på alskens ting. Det syns jeg Shelly får mesterlig fram i boken. Hun viser hvordan følelsene hopper fra sorg til lykke og omvendt, på bare sekunder, fordi følelsene styres av tankene til karakterene. Victor tenker på monsteret og fylles av vemmelse, for så å tenke på Elisabeth og føler på varme, når tankene hopper til William kjenner han på sorg og fortvilelse, og vi blir med på reisen.
Jeg har notert «Romantic Outlaws» på ønskelisten, og kan bare håpe på at den kommer i en norsk utgave.
Vil du lese hva jeg skrev om Skald sin utgivelse av Frankenstein, finner du den her.
Takk for inspirasjon!

Denne oversettelsen er basert på den første utgivelsen fra 1818, da Mary Shelly sitt navn ikke ble nevnt. Det var først i 1823 leserne fikk vite at en 19 år gammel kvinne sto bak.
La meg først si at denne boken var alt annet enn jeg hadde forestilt meg, og kanskje er det overraskelsen jeg sitter igjen med, som også preger terningkastet.
Når det er sagt har jeg likevel en klar oppfatning av hva jeg liker så godt med boken.
Språket er helt nydelig, det meste skildres både poetisk og inderlig, uten å bli pompøst.
Stor takk også til oversetter Øystein Vidnes.
Det er vanskelig å si med få ord hva boken handler om, for det er så mye mer enn en vitenskapsmann og monsteret han skaper i sitt laboratorium. Her er det psykologi, mellommenneskelige relasjoner, sorg og lykke, sammen med både egoisme og solidaritet.
Den handler også om en utrettelig kamp om å nå mål. Den handler om oppofrelse, godhet og betingelser for kjærlighet.
Monsteret er egentlig en skjønn sjel, men mangel på nærhet og omsorg gjør noe med godheten han har i seg. Han ønsker bare å bli sett for den han er på innsiden, i stedet blir han dømt og avvist kun på bakgrunn av utseende. Det urettferdige han opplever gjør ham ulykkelig, og sinne får overta og hevnen blomstre. Denne delen fikk meg til å tenke på fremmedfrykt i alle sine former, for boken viser også at dialog skaper forståelse og sympati. I et samfunn som vårt, der mye dreier seg om det ytre (les Tinder, Instagram, Facebook, Snapchat og Tik-tok) er det kanskje flere som kan føle på at ingen egentlig kjenner personen bak bildet.
Jeg hadde stor nytte av å lese denne artikkelen i forkant av boken. Den kom fram som et tips fra Nicolai Styve i en annen god og omfattende bokomtale.
Med alt det forunderlige og tragiske som skjer i løpet av disse 315 sidene, sitter jeg igjen med en følelse av å ha lest en romantisk grøsser. Dette er en bok for diskusjon.

En oversikt over bøker Marianne bak bloggen EBOKHYLLA MI har gitt meg lyst til å lese. Hun er meget belest. Trykk her for å komme til bloggen hennes.

En stødig thrillerserie som også kan leses som krim.

Nye triste hendelser for Liv
Psykolog Liv Eriksson mistet kjæresten i en ulykke for noen år siden. Denne gang blir en av hennes nærmeste venninner funnet myrdet. Venninnen hennes var journalist og Liv blir oppringt av en annen journalist som gir henne den triste beskjeden. Venninnen hennes deltok i et møte for folk som er besatt av konspirasjonsteorier. Et møte som Liv egentlig skulle også være med på sammen med henne, men måtte avlyse. Hun tenkte ikke at venninnen kom til å dra alene. De tror at noen fra møtet drepte henne. Liv og journalist Mikael, slår seg sammen for å finne ut hvem morderen er.

Jeg liker krim og thrillere, men jeg er ikke så veldig opptatt av konspirasjonsteorier, så temaet i boka var ikke så spennende på grunn av det. Selv om jeg liker Liv av og til, er jeg ikke helt fan av når en hovedkarakter spiller helt, eller prøver å være det. Det er ikke spesielt overbevisende. Det samme med Liv og Mikael. Synes at båndet mellom dem utviklet seg litt for fort og hastig. Syntes heller ikke det passet helt inn i resten av handlingen.

Et innblikk i hvor skremmende Interenett kan være
Men jeg likte mørkheten i boka og det dystre. Noe av det var relevant som også skjer i virkeligheten. Det gir eksempler på hvor deprimerende Internett kan være, spesielt mørkenettet. Simonsen har en enkel fortellerstemme som gir en fin flyt. Jeg var ikke alltid like interessert på grunn av temaet, selv om konspirasjonsteorier kan være "skremmende". Men boka greide ikke å gi meg den frykten som boka prøvde å beskrive og fortelle.

Selv om dette ikke er en favorittbok i serien, leser jeg gjerne videre da det er en stødig serie. Det er alltid noe som skjer. Min favoritt er fremdeles Crux. Ikke nødvendigvis på grunn av realisme, men det var kanskje temaet som fascinerte mest hittil.

Fra min blogg: I Bokhylla

Eksemplar fra forfatter, mot en ærlig anmeldelse

Ja, Kristian er svært usympatisk. Jeg pleier vanligvis å slite med slike bøker, der hovedpersonen er gjennomført "ikke likandes". Men denne boken syntes jeg likevel var svært bra. Godt skrevet, og mange interessante betraktninger.

Swanns kjærleik.
Etter han ble stengt ute av salongen til ekteparet Verdurin, spiser Swann lunsj alene på restaurant Lapérouse, som tilfeldigvis har samme navn som gaten Odette bor i. I en parentes nevner fortelleren at restauranten fortsatt eksisterer (1913). Det gjør den sannelig også i 2024. Lenke til omtale av Lapérouse.

Jeg vil bare istemme din omtale av Sharon Goslings bok! Og jeg vil bare si at jeg har virkelig fått øynene opp for denne forfatteren. Hun har ingen stor produksjon foreløpig. Hun har skrevet flere barnebøker, og så langt er tre romaner gitt ut, MEN det kommer en ny nå i september.
Jeg har lest de tre, og har hatt en veldig hyggelig lesesommer med dem. Dessverre er kun "Huset under klippen" oversatt til norsk. Det er synd, for de er absolutt på høyde med mange bøker i denne sjangeren som blir oversatt og gitt ut i Norge! I og med at disse heller ikke ligger inne i Bokelskere sitt eget arkiv, har jeg lagt de til på min side. Og da er det ikke mulig å søke på forfatteren eller bøkene i registrert.
De to andre bøkene fra henne er "The Lighthouse Bookshop" og "The Forgotten Garden"
Boken som kommer nå i september er "The Secret Orchard". Gleder meg !

Så mye spennende bøker dere har på gang. Jeg håper å avslutte nynorskoversettelsen av Mary Shelly sin Frankenstein. En bok jeg antagelig aldri ville vurdert å lese om det ikke var for omtaler her inne på forumet. Nicolai sin omtale av en bok med case studier av romanen ledet fram til en utfyllende artikkel som jeg fant særdeles nyttig i min tilnærming til teksten.
Jeg synes selv det høres rart ut å si, men jeg syns denne boken er nydelig. Språket har mye å si for denne opplevelsen. Om monsteret er en fysisk skikkelse eller kun er skapt i psyken til Frankenstein, får jeg kanskje ikke svar på, men med få sider igjen skal det mye til for at jeg endrer oppfattelsen om at dette er bra litteratur.

Med MacCullochs bok om reformasjonen har du noe å glede deg til. Jeg synes den var heltoppslukende lesning.

Wow.

KI! Jeg var så spent på om de nye KI-teknologiene hadde gjort noe med måten jeg leser boken på. Og det har endret seg. Når det i kapittel 4 eller 5 står om forfalskning av fotografier og instrumenter som lager sviskete musikk og genererer voksenfilmer... Yes. Man kan deff lese KI inn i dette.
Take me wherever you go, AI generated love song

Ser at Laila koser seg, er inspirert og straks suser inn i kapittel 4, så jeg blir nok liggende litt etter, men det går fint :)
Syns det er flott og bare se hva som skjer. Folk her inne pleier være flink til å si hvor langt de har kommet i boken og henvise til hva de kommenterer, så det blir nok lett å henge med, og sånn sett også litt strukturert.
Det kjekkeste er uansett at flere folk kommer med innspill, det er jo mange som har lest boken.
Det har jeg også, men det er så lenge siden at detaljene fra kapittel 1 nå er oppført i glemmeboken.
Gleder meg til å lese den igjen, for både jeg, samfunnet og verden har endret seg siden sist.
Jeg regner derfor med at mine følelser og tanker om innholdet også blir annerledes denne gangen.