Bokelskere.no

Takk for en fyldig og god tilbakemelding Ava og flott at du kom i mål! Og takk til deg Stig T for en fin omtale (hva med å legge den ut som en egen bokomtale?)
Amerikansk litteraturhistorie kjenner jeg lite til. Dette var to interessante og lærerike innlegg, som utfyller hverandre.

Et litt pussig sammentreff; jeg holder fortsatt på med gjenlesningen av «Tatt av vinden» fra 1936. «Med blikket vendt mot Gud» kom i 1937. Bøkenes kvinnelige hovedpersoner representerer to vidt forskjellige personligheter, og to sider av det amerikanske samfunnet. Og begge kvinnene var gift tre ganger!

I førstnevnte er handlingen lagt til den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) og tiden etter. Scarlett O’Hara er datter av velstående plantasje- og slaveeier i Georgia, og vi møter datidens syn på frigivelsen av «negrene».

I 1930-årene kjemper den afroamerikanske Janie Crawford, fortsatt for selvstendighet, anerkjennelse og respekt. Mens Janie utvikler seg gjennom sitt liv og sine ekteskap, ser Scarlett ut til å stå på stedet hvil.

Med jevne mellomrom våkner interessen for stjerner blant bokelskere - jeg henter derfor frem denne gamle tråden. Håper den er til hjelp.

Følelsen av å være jaget satt i meg lenge etter jeg var ferdig med boken. Det var umulig å ikke identifisere seg med Clara - dette er en kvalitetsthriller du må få med deg!

EN TANKE
Symbolistisk gruk

En natlig bøgekrone
står kuplet som en hjærne
hvor alt er sort og stivnet
og liv og lyst forbi.
Et hvæiv af dødens mørke. -
Og midt i det: en stjærne,
én ubesejret tanke,
som lyset lever i.

Piet Hein
Gruk bindII
Grøndahl Dreyer

Kulturpersonlighed
Sådan laves det.

Han er altid parat
som privat-litterat
med livsfilosofisk bestik
rettet an delikat
i sympatisk salat
som han blander med feltherreblik
i en helautomat-
isk kultursurrogat-
og citatmarmelade-fabrik.

Piet Hein. (1905-1996)

GRUK bind Ii
Grøndahl Dreyer

Ny bok i Nrk - leseklubben er «Den store Gatsby». Den skal de lese sammen med Amalie Stuve.
Oppstart er 9. juli. I den forbindelse har de presentert en oppgave som lyder «Hvem er den norske Gatsby anno 2025?» Om du svarer er du med i trekningen om en eldre utgave av denne boken.

Endelig er Their Eyes Were Watching God lest - etter inspirasjon fra deg. Jeg avbrøt Their Eyes for ca tredve år siden, mest sannsynlig fordi store deler av boken er skrevet på dialekt fra Sør-Statene.

Min utgave av boken har to forord, ved Edwidge Danticat og Mary Helen Washington (afroamerikansk litteraturviter). Uten forkleinelse for førstnevnte, valgte jeg å legge vekt på forordet til Mary Helen Washington.

I følge Washington har Their Eyes hatt en turbulent tilværelse. Boken ble først utgitt i 1937 og fikk en blandet mottakelse. En (hvit) amerikansk kritiker beskrev boken som: …rich and racy love story, if somewhat awkard, but had difficulty believing that such a town as Eatonville , inhabited and governed entirely by Negroes could be real.

Helt fra starten av sitt forfatterskap ble Hurston kritisert for ikke å skrive litteratur i protest-tradisjonen til Harlem Renessansen. Hun ble beskyldt for å utelate det virkelige harde livet til afro-amerikanerne i Sør-Statene. Mannlige afro-amerikanske kritikere var brutale i sine omtaler av boken. Den hardeste kritikken kom fra Richard Wright: …carries no theme, no message, no thought, but exploited those quaint aspects of Negro life that satisfied the taste of white audience.
På slutten av førtitallet, i et tiår som ble dominert av Richard Wright og forfattere som nesten utelukkende hadde sosialrealisme som uttrykksform var det lite rom for en kvinne som skrev om selvrealisering.

Washington forteller hun ble oppmerksom på Their Eyes i 1968 - og ble umiddelbart begeistret for boken: What I loved about this novel besides its high poetry and its female hero was the investment in black folk traditions. Here, finaly, was a woman on quest for her own identity and, unlike so many other questing figures in black literature, her would take her, not away from, but deeper and deeper into blackness, the descent into Everglades with its rich black soil, wild cane, and communal life representing immersion into black traditions.

Med ordene til Washington i tankene og innbilt Sør-Statsdialekt i ørene gjøv jeg løs på The Eyes. Som hvit kvinne med en bakgrunn flere solsystemer unna Janes liv, var dette en lærerik og interessant øvelse. Jeg skal ikke påberope meg å ha nådd kjernen i Everglades og Janes liv, men takket være forordet til Washington forsto jeg boken bedre. Uten Washingtons innsiktsfulle ord ville The Eyes ikke blitt hevet til å være noe mer enn en en svært god bok fra Sør-Statene.

Tidlig på 1970-tallet var Their Eyes et undergrunnsfenomen som dukket opp hvor det var interesse for African-American studier. Alice Walker underviste i litteratur ved Wellesley da hun oppdaget at Hurston kun var en fotnote i litteraturen. Walker tok tak i Hunters forfatterskap - og er en av de som kan takkes for at Their Eyes Were Watching God i dag stadig kommer i nye opplag og ikke har vært out of print siden 1978.

Zora Neale Hurston (1891-1960) var en produktiv forfatter. Hun publiserte syv bøker - fire romaner - to bøker om folklore og en autobiografi og mer enn femti andre litterære arbeider.

Their Eyes Were Watching God
Zora Neale Hurston
Harper Collins e-books

Takk for innspill! Jeg er glad for at du fortsatt er her og bidrar til mangfoldet.

Jeg er enig med deg, det er for stillestående til tider. Noe jeg selv bidrar til. Jeg merker at jeg holder igjen, det er enklere og mindre tidkrevende og ikke mene noe. Jeg kan like å diskutere, men jeg orker ikke krangle, som jeg opplever at noen vil.

Det står respekt av din utholdenhet her inne. Jeg har nylig (sett i forhold til tiden jeg har vært medlem) prøvd å bli mer deltagende her. Det jeg har erfart, både på egne og andres vegne, er ofte manglende respons og lav deltagelse.
Tiden investert for å skape aktivitet framstår innimellom like meningsløst som å spytte i motvind:)

Jeg kan ikke se at noen blir mobbet eller at du er tildelt rollen som ulv, begge deler er overdrivelser slik jeg ser det.

Jeg liker godt saklig stilte spørsmål og heier på dem som tør stille de kritiske spørsmålene, der det er betimelig. Dette handlet til slutt om noe annet.

Jeg opplevde det hele som «storm i et vannglass» som ble krast og usaklig.

God helg!

Historisk roman fra Norge med feedgoodswong

Jeg måtte «utforske» litt selv, for dette er utenfor mitt interessefelt, men det var ikke no hokkus-pokkus. På din egen profil har du et valg som heter «Stjerner mottatt», den kan hvem som helst trykke på om de besøker profilen din. Kanskje ikke spionasje — bare litt overdreven nysgjerrighet :)

Her stiller jeg meg 100% bak med stjernen min.
Angående kildehenvisningen syns jeg vi må tåle når det gjelder sitater, her er det ikke bare Kirsten som synder, nei.

Takk for bidrag og for din ærlighet rundt egen situasjon. Dette er forklarende uten å være helt forståelig. Om tiden ikke strekker til bør en gjerne ventet med å uttrykke seg, jeg ble overrasket over din oppfordring.
Det krever tid å delta, det er sikkert, og det er nok tid de fleste har for lite av.
Jeg er glad du tok deg tiden til å skrive dette.
God helg!

Takk for innspill.
Det gir meg anledning til å oppklare et par ting.
Når jeg trykker stjerne er jeg nok litt uforsiktig, for det gjør jeg ofte uten at jeg stiller meg 100% bak innholdet.
Jeg syns deler av innlegget hans var morsomt formulert, det er alt.

Vi har antagelig ulike grunner til å trykke stjerne, og jeg tar det på ingen måte personlig, eller begynner å tolke noe som helst om de som har gitt deg stjerne på dette innlegget. Du fikk en av meg også, det var godt sagt, men jeg er ikke utelukkende enig.

Din vurdering av mitt forhold til aksept og respekt på bakgrunn av en stjerne gitt, syns jeg taler for seg selv, men jeg aksepterer at du påpeker det.

Til slutt vil jeg si meg helt enig med deg, Ava er og blir en inspirasjon, en berikelse og en bidragsyter med en unik kjennskap til Bokelskere.no sin historie. Jeg setter pris på det aller meste hun poster.
Hun er berettiget mest ros, som de fleste av oss.
Hun har gjort seg fortjent til respekt, og den tror jeg ikke er svekket av dette.

Tusen takk for tilbakemelding og gode ord. Det var så stille, og ingen tok tak i det, så jeg trodde det var bare meg som ble påvirket og forvirret av dette. God helg!

Jeg har vært med her i snart femten år, i lange perioder av tiden har jeg hatt «hvilende medlemskap». Ofte har jeg vært nær ved å kutte ut forumet, men henger fortsatt med av gammel vane.
Forumet oppleves (av meg) tidvis som stillestående og pludrende. Enighet anerkjennes og applauderes. Saklig stilte spørsmål og kritiske kommentarer blir ofte mottatt som personlig kritikk - som igjen resulterer i at noen går i skyttergraven og kaller seg mobbet.
Enkelte har gitt uttrykk for at de er forsiktige med å ytre seg da det kan oppleves som personlig angrep av andre.

Jeg tror neppe pedagogikk for småskolen har særlig gjennomslag her. Å stille saklige kritiske spørsmål og kommentarer bør være greit i et forum for litteratur med voksne mennesker.

Jeg har fått rollen som den store stygge ulven i «dramaet» . Jeg påtar meg gjerne rollen - da slipper iallfall bestemor å bli spist denne gangen.

Jeg vil minne om at dette rotet startet med at du Kirsten Lund, ville bestemme hva som var lov å skrive i «Din tråd», dvs. tråder åpnet av deg. Dette begrunnet du med: «Mitt ønske. Min tråd». (Diverse Dikt og sitater, tråd 6) . At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i tråden ble møtt med kritikk av undertegnete og noen få til.

Tonen ble kanskje vel krass etter hvert, men det gjør deg likevel ikke til et mobbeoffer, utsatt for en «rettsak». Det må kunne gå an å diskutere hvordan vi ønsker dette nettstedet skal fungere.

For meg må du gjerne legge ut både sitater og Ord for dagen, men det må være fritt for andre å komme med sine innspill, også i disse trådene.

Du må gjerne stevne videre med "Dagens sitat," "Diverse dikt" og andre tråder som liver opp hjemmesiden til bokelskere.no.