Jeg føler så inderlig for å si noe om denne boken, for innholdet er så viktig. Stig T oppsummerer det kjempeflott i sin omtale, så jeg skal prøve å si noe annet.
Har erfart at mange sier «Hva kan lille Norge gjøre i klimakampen?» og det er det jeg synes at Mathismoen sier noe om i boka. Som nasjon kan vi ikke redde verden, men vi kan gjøre mye mer for å bevare den norske naturen og dermed bidra til helheten.
Her er det mye tall og det er tidvis dyster lesning, men tallene gjør ikke innholdet kjedelig, det får meg til å skjønne alvoret og gir meg kunnskap om konsekvensene av norsk naturforvaltning.
Jeg forundres over at Norge bevilger flere 10-talls millioner til bevaring av regnskoger rundt om i verden, mens vi i samme åndedrag bygger ut hyttefelt, industriområder, vindmølleparker, mer vei og politikere vil legge unike elvedelta under betong, tillate gruveavfall i fjordene og mineral leting på havbunnen, til tross for at forskningsmiljøer fraråder det på det sterkeste.
Jeg gjengir bokens siste setning:
Paragraf 112 i kongeriket Norges grunnlov lyder som følger:
Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.
Flotte ord på papir, men det hjelper ikke torskestammen vår, lundefuglene, lomviene, vipene, gråspurven, hubroen, knoppsvanene og ellers alle trekkfugler og elvemuslingene, ålen, utallige planter og insekter som alle er avhengige av hverandre, og som vi «predatorer», hever oss over, og så hensynsløst overser.
Skal tro om den paragrafen vil vinne fram i retten noen gang?
Neida, ikke serie…kun en tykk bok som er splittet i to deler.
I DAG GJEKK EG veldig tidleg ut,
fordi eg vakna endå tidlegare
og hadde ikkje lyst til noko…….
Eg visste ikkje kva veg eg skulle gå,
men vinden var sterk,
og eg gjekk den vegen vinden bles meg i ryggen.
Slik har eg gjort det heile livet, og slik vil eg at det alltid skal vere -
At eg går dit vinden ber meg, og ikkje lèt meg sjølv tenkje.
Fernando Pessoa (1888-1935)
Alberto Caeiros Poesi
Gjendikta av Øystein Vidnes
Flamme Forlag
The remaining space was occupied with a few selected books and three or four writing-pads - for he was a man who did not neglect his literary hobby when on holiday.
Årets lengste dag!
Jeg holder på med Rosens navn av Eco og har nå begynt på bind to som for mange er lettere å begripe. Sikkert for meg også! Jeg måtte ha en feelgood’er ved siden av og valgte den første og beste(?) jeg fikk opp, altså «Å danse i Lahore» av Anne Østby. Der har jeg nå kommet til at Edith bestiller billetter til Pakistans nest største by for å finne ut hvorfor hun er invitert dit gjennom en mystisk dødsannonse i lokalavisen!
Ha en herlig helg i årets lyseste tid… :)
PS’. Velkommen tilbake, jeg ventet meg det altså! :D
«Kva eg er i eigne auge?» tok Caeiro oppatt. «Eg er eit av mine eigne sanseinntrykk.»
Godt å ha deg tilbake, Kirsten, og kjekt å få innblikk i litteraturvalget både til deg og de andre.
I likhet med Harald, forholder jeg meg til et jubileum denne helgen, Thomas Mann ville blitt 150 år. Derfor har jeg valgt meg «Døden i Venezia og to andre noveller» utgitt på nynorsk.
Så langt opplever jeg teksten som utfordrende, så her må jeg ta meg god tid. Det er langt mellom punktumene for å si det sånn.
God helg alle sammen :)
Så godt å høre fra deg igjen, Kirsten. Siden det er 200 år siden utvandringen fra Norge til Amerika begynte, har jeg kastet meg over Toril Brekkes Det lovede landet. Hun skriver lett tilgjengelig, men er etnografisk grundig i beskrivelsen av skikk og bruk blant norsk-amerikanere. En romantisk kjærlighetsodyssé utgjør den røde tråden. Vil de elskende til slutt møtes igjen i en amerikansk versjon av Ithaka?
De som går under overflaten gjør det på eget ansvar.
- Oscar Wilde
Oscar Wilde - Aforismer
ved Halvor Fosli
Gyldendal Norsk Forlag - 1996
Planen min er også å henge med på den. Det er litt kjedelig når responsen uteblir. Du får prøve igjen, kanskje mere interesse for «Den store Gatsby».
Jeg kunne ikke henge med på Jane Austin underveis, så jeg ni-lytta meg gjennom alle episodene ca 3 dager før lydboken skulle fjernes fra NRK-appen.
Jeg vet ikke hvor historisk korrekt boka er, tror nok hun har diktet en del men grundig undersøkelse har hun nok foretatt seg.
Jeg oppdaget gjennom lesingen at det var et så rikt og levende norsk, flott rytme i språket, så jeg forsto at her hadde oversetteren gjort en formidabel jobb!
Jeg pleier alltid å titte etter hvem som er oversetter og titter også etter hva tittelen er på originalspråket.
En annen oversetter jeg har merket meg er Signe Prøis, hun oversetter mest fra spansk.
Det finnes jo helt klart mange flere dyktige oversettere også men denne gangen merket jeg det ekstra tydelig!
Håper det er innafor at jeg kommenterer den første responsen, selv om den senere ble slettet av bruker. Jeg rakk å lese det, men hadde ikke tid å kommentere.
Vil bare si takk for at h*n trakk frem «Hvit krysantemum» som en overraskende bok.
Ennå en tragisk historie fra andre verdenskrig, som heller ikke jeg har hørt om.
Virker noe spesielt å knytte skjebnen til disse «Comfort women» opp mot det vakre navnet «hvit krysantemum». Er det noen som vet forbindelsen?
Takk for responsen Ellen, og en veldig bra omtale av Fosse. Jeg var også litt forutinntatt til Fosse og hadde noen av de samme tankene som deg. «Triologien» var også mitt første møte med ham, og jeg likte den godt.
Har du leste noe mer av ham etter denne?
Takk for det:)
Føler egentlig ikke at jeg behøver svare så mye annet, enn å takke hjertelig for responsen.
Jeg koser meg med å finne ut mer.
MEN her må jeg si at «Portrett av en brud» virker høyst leseverdig. Interessant tema, og om den er historisk riktig er det mulig å reise i tiden, og lære noe om 1500-tallets adelige levesett. Tiltalende innpakning også.
Har ikke tenkt så mye over det tidligere, men har lært hvor viktig oversetterens rolle er.
Er det noe du har satt deg inn i, eller har du funnet noen oversetternavn som utmerker seg?
Et fint initiativ Piippokatta!
Etter jul har jeg lest to bøker som har overrasket meg. Den ene fordi engelsken var fullt forståelig for meg som ikke er helt stø i det språket og den historien var godt fortalt også, boka ble nominert til Bookerprisen i 2020. Anne Tyler er forfatter og boka: «Redhead by the side of the road». Hun har skrevet mange bøker, debuten var i 1964, så dette er en dame på 83…
Den andre boka overrasket meg pga oversettelsen som jeg ble mektig imponert av! Det er «Portrett av en brud» av Maggie O’Farrell, oversatt av Kirsti Vogt. Drivende handling fra første stund hadde den og!
My Son Throws a Blanket over My Daughter
Gaza May 2021
At night, at home, we sit on the floor,
close to each other
far from the windows and the red
lights of bombs. Our backs bang on the walls
whenever the house shakes.
We stare at each other’s faces,
scared yet happy
that, so far, our lives have been spared.
The walls wake up from their fitful sleep,
no arms to wipe at their bleary eyes.
Flies gather around the only lit ceiling lamp
for warmth in the bitter night,
cold except when missiles hit
and burn up houses and roads and trees.
The neighborhood next to us,
where Yassan learned to ride his bike,
scorched.
Every time we hear a bomb
falling from an F-16 or an F-35,
our lives panic. Our lives freeze
somewhere in between, confused
where to head next:
a graveyard, a hospital,
a nightmare.
I keep my shivering hand
on my wristwatch,
ready to remove the battery
if needed.
My four-year-old daughter Yaffa,
wearing a pink dress given to her by a friend,
hears a bomb explode. She gasps,
covers her mouth with her dress’s ruffles
Yassan, her five-and-a-half-year-old brother,
grabs a blanket warmed by his sleepy body.
He lays the blanket on his sister.
You can hide now, he assures her.
Forest of Noise - poems
Alfred A. Knopf - New York
2024
Hei alle bokormer🐛
Fra tid til annen er det bøker som virkelig setter spor eller overrasker, enten positivt eller negativt, og av ulike grunner. Jeg syns det hadde vært interessant å høre hvilken bok som har overrasket deg, og hvorfor?
Ha en fin-fin dag!
Essensen av min politiske strategi er at jeg ikke er redd for folk, og at jeg gjerne diskuterer med hvem som helst. Jeg kan snakke med høyresiden, og de lytter til meg. Jeg kan snakke med venstresiden, og de lytter også. Jeg kan snakke med demokrater, for jeg er selv demokrat. En seriøs politisk leder kan ikke bare vende ryggen til et stort antall av sine medborgere fordi han misliker meningene deres. Det er derfor vi må legge forholdene til rette for at alle kan delta på like vilkår i frie og rettferdige valg.