Bokelskere.no

For damete for meg også. Er ikke så glad i chiclit:) Har mer sansen for mørk litteratur.

Boken tar opp det vanskelige, men svært så aktuelle temaet demens som kan ramme dine nærmeste. Lukas har en bestefar som har fått denne sykdommen, som i boken blir omtalt som glemmesyken. Bestefaren rømmer og Lukas må følge etter for å redde ham. Boken er både alvorlig og morsom. Denne boken kan fint brukes som temabok på barneskolen. Det fins også noen gode råd for barn helt bakerst i boka, som er utgitt av Kirkens Bymisjon.

Man bør ikke blande seg opp i andres liv ...

Denne fikk jeg fra Bazar som forhåndseksemplar. Piken på toget er om en ung dame som går gjennom en tøff periode i livet og som er full av nag. Hun er skilt og eksmannen hennes har fått seg ny dame som attpåtil har flyttet inn i huset deres. Den dama har mildt sagt tatt Rachels plass. Selv bor Rachel i en leilighet sammen med en kvinne som hadde et ledig rom. Rachel har fått sparken for lenge siden, men likevel står hun opp til fast tid hver dag, pendler med toget som vanlig og later overfor kvinnen hun bor sammen med, at hun er på vei til jobb. På toget smugdrikker hun. Rachel smugdrikker overalt og av og til får hun blackouts. Mens hun sitter på toget liker hun å betrakte folk gjennom vinduet og hun har funnet et yndlingspar som hun ser hver dag gjennom togvinduet og som viser seg for å bo i samme gate hvor Rachel bodde med eksmannnen. I samme gate hvor hun før bodde, betrakter hun paret, dikter opp navn til dem og prøver å forestille seg livene deres. En dag blir den kvinnen i huset meldt savnet og Rachel kan muligens vite noe som kan ha utløst forsvinningen, og vil Rachel og politiet finne ut hva som hendte med denne fremmede kvinnen som Rachel har betraktet hver dag fra togvinduet?

Piken på toget har ofte blitt sammenlignet med Gone girl (Flink pike) av Gillian Flynn, som jeg også har lest og som jeg heller ikke hadde helt sansen for. Dette er en formel der forfatteren prøver hardt å lure leseren hvem som er den skyldige og samtidig har et fiffig preg over konseptet. Jeg har lest mange psykologiske thrillere og jeg liker den sjangeren godt, men denne formelen som Gillian Flynn og Paula Hawkins bruker er hånlig. Det blir som en parodi på den psykologiske thriller sjangeren. Jeg klarer ikke å ta det seriøst. Piken på toget blir for meg altfor opplagt. Man vet lenge før ting blir oppklart hva det er som egentlig skjer og poenget med det. Så det er dessverre ikke noe overraskende. Dessuten hadde jeg ikke helt sansen for karakterene heller. Rachel som er hovedpersonen i alt dette er rotete og blir for masete. Hun blir ikke trodd av politiet fordi hun er alkoholiker, har oppsøkt problemer før og virker ikke troverdig. Dessuten får hun blackouts. Mya av boka ligner mer på en såpeopera enn en psykologisk thriller, og det virker som om psykologiske thrillere må være så hysteriske som mulig. Selv savner jeg seriøse og nøktern psykologiske thrillere. Slike psykologiske thrillere som Piken på toget og Gone girl (Flink pike) prøver for hardt å være intelligente thrillere uten å lykkes. Det blir mer som en komedie, og det er ikke komedier jeg er ute etter når jeg skal kose meg med psykologiske thrillere.

Dette blir muligens en kort bokanmeldelse for min del, men det er egentlig ikke så mye positivt å si om Piken på toget. Hva det er med meg og bestselgere, vet jeg ikke. Noen såkalte bestselgere liker jeg jo, men det er ikke mange. Ting blir fort oppskrytt, synes jeg. Savner psykologiske thrillere, og thrillere generelt som er mer seriøst enn dette, som overrasker og som setter sine spor. Dette ble dessverre for dumt.

Forfatteren prøver for hardt å leke med filosofi ...

Det er ingen hemmelighet at jeg får tilsendt bøker fra forlag og forfattere som er ute etter min mening, så ofte dukker det opp bokpakker. Samtidig har jeg også min egen store samling av bøker (ikke alle er leste, men de fleste). Så det blir fort mye bøker og det er ikke alltid like lett å velge neste bok man vil lese, men ser på det som et luksusproblem. Det blir jo aldri nok bøker og bøker har jeg lest hele livet så det er alltid hyggelig å få bøker av forfattere og forlag som vil ha min vurdering.

Regnbuepyttene er en liten bok som består av forskjellige menneskeskjebner. Vi møter en som går langt ute i ødemarken uten mat og drikke. Han er på leting etter noe, men vet ikke helt hva. Et eller annet svar. Det er som om han leter etter seg selv. På leting etter en eller annen åpenbaring. Vi møter også en gravid kvinne som har sine egne bekymringer, og to tenåringsgutter som setter vennskapet deres høyt. De bestemmer seg for at ingenting skal komme i veien for vennskapet deres, men det er ikke så lett siden begge to er jentegærne, og ingen av dem vil gjøre kameraten sjalu. Er vennskapet deres sterk nok til å unngå jenteproblemer? Det er også flere perspektiver i boka og selv om disse perspektivene egentlig ikke har noe med hverandre å gjøre har de mye til felles.

Boka er bok tre i en serie som er på fire bøker og man trenger ikke å lese disse bøkene slavisk. Noen av karakterene møter man igen underveis i serien og andre ikke. Så man kan fint lese bøkene enkeltstående. Forfatteren prøver hardt å være filosofisk, men lykkes ikke. Han prøver å være dyp og tankevekkende, men skraper bare på overflaten. Kapitlene er korte og effektive, men det virker som om forfatteren prøver tappert å skvise ut noe for å fylle denne korte boka som bare består av 196 sider. Teksten er ganske oppdelt og består av meget korte avsnitt, og i noen sider dukker det opp dikt. Jeg vet at diktene har sammenheng med teksten og jeg skjønner sammenhengen, men likevel blir det for tynt og unødvendig. Teksten burde også ha blitt finkjemmet i språkvasken en gang til for det var en del korrekturfeil som var vanskelig å overse. Stusset også litt på et avsnitt som også er brukt på baksiden av boka:

"Øynene våre møttes. Det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund før de smeltet sammen på underlig, emosjonelt vis. Med ett skjønte jeg at det fantes kjærlighet ved første blikk. Blasse, blå øyne som lyste desperat trang til å være nær meg ... uendelig nær. Men øyeblikket gikk fort over, kanskje varte det bare i brøkdelen av et sekund. Var det et mentalt bedrag eller hadde hun følt det samme?"

Jeg er muligens pirkete, men i det ene sekundet er karakteren skråsikker på at det tok ikke mer enn brøkdelen av et sekund og senere i samme avsnitt varte det kanskje bare i brøkdelen av et sekund. Forfatteren må være mer troverdig og jeg kan ikke noe for at jeg legger merke til detaljer.

Det er ikke alt som er negativt angående boka. Den har noen spennende aspekter også, som blant annet Jack som får sjansen til å prøve en ny teknisk oppfinnelse som får ham til å reise i tid. Til den tiden han vil. Men jeg syntes ikke de andre karakterene var særlig interessante å lese om og når en bok består av mange uinteressante karakterer, så blir boka fort kjedelig.

Rengbuepyttene er en kort bok, men som dessverre ikke er altfor mye å skrive om. Jeg vil jo heller ikke røpe noe. Regnbuepyttene hadde et godt utgangspunkt, men som ble for tamt gjennomført. Det ble ikke noe tankevekkende eller minneverdig for min del. Jeg har neste bok i serien allerede og jeg kommer nok til å lese den også, men akkurat nå er det andre bøker som frister mer.

Når jeg snakker om troverdighet i bøker, snakker jeg ikke om at ting må kunne være plausibelt i det virkelige liv. Men jeg må kunne tro på historien, uansett hvor lite sannsynlig det er at det kunne ha skjedd i virkeligheten. Altså, forfatteren må spinne et univers, hvor de enkelte hendelsene KUNNE skje i dette universet.
Hmmm, dette ble egentlig ikke så lett å forklare...

Ja, det var ikke all verdens. Jeg likte konseptet, men det var for forutisgbart og språket ble altfor chiclit for meg og den sjangeren har jeg ikke helt sansen for. Har også lest Det Alice glemte og den var enda dårligere:)

Det er bare kjedelig at det nesten ikke finnes en ungdombsok uten en kjærlighetshistorie og av og til tar kjærlighetshistorien overhånd av en annen god historie. Det er det som er synd. Kjærlighetshistoriene har en tendens til å overskygge det andre:/ Muligens det er jeg som er sær, men:)

Har lest boka for en stund siden, men ikke anmeldt den ennå. Jeg ga den et terningkast lavere enn deg. Den ville ha fått en femmer for meg fordi jeg er lei av at nesten alle ungdomsbøker må inneholde en kjærlighetshistorie. Det er så oppbrukt. Vet jeg er for gammel til å lese ungdomsbøker, men jeg liker å holde meg oppdatert innen begge målgruppene:) Jeg er en nysgjerrig leser. Ps: Jeg likte hunden Buck veldig godt:-)

God bedring, Vibeke.
Selv leser jeg litt denne helga også: Jeg har så vidt begynt på Blindgang av Jørn Lier Horst. Og jeg skal lese videre i Needful things av Stephen King. Og blir det tid til overs skal jeg begynne på Monster av Jørgen Jæger. Håper du får tilbake formen og leselysten igjen.
God helg.

En ny skrekkfilmbølge startet jo opp igjen etter Scream. Husker jeg så den utallige ganger på video da den kom ut. Etter det kom I know what you did last summer og andre lignende filmer. Håper å finne originalutgaven av boka til I know what you did last summer, men på nett finner jeg bare den moderniserte versjonen ... :/

Jeg ga den boka et terningkast lavere enn deg. Leste den i 2013 og likte den bedre enn forventet. Men det som trakk ned for meg er at boka jeg leste var en nymodernisering og ikke den originale boka. Forfatteren forandret på klesstilen deres, gir dem mobiltelefoner, datamaskin, Internet og andre ting som ikke var vanlig og som ikke fantes på 70 -- tallet. Så skjønte ikke hvorfor hun måtte modernisere boka. Håper jeg får sjansen til å lese originalboka en dag.

Jeg liker Lier Horst godt så den boka ser jeg frem til. Syns han skriver veldig bra og likte Jakthundene og Hulemannen veldig godt, spesielt Jakthundene for den var veldig intenst. Så håper Lier Horst har samme gnist i Blindgang:) Satser på at jeg får begynt på den i morgen.

I helga har jeg bestemt meg for å bli ferdig med Lukk øynene av Josh Malerman. Har lest fryktelig lite i denne uka. Ikke på grunn av dårlig leselyst, men dårlig fokus. Jeg kan bare miste helt fokus og stirre i løse lufta og slik kan jeg bli sittende veldig lenge. Temmelig spennende, ikke sant? Og jeg skal lese videre i Needful things av Stephen King. Den blir jeg nok ikke ferdig med i helga fordi den er på 933 sider, men heldigvis skremmer ikke mursteiner meg. Den største mursteinen jeg har lest så langt i livet var i 2010. Da leste jeg IT av Stephen King og den besto av 1376 sider. Jeg ble da ferdig med den også og at den hadde så mange sider gjorde egentlig ikke noe fordi jeg likte boka veldig godt:)

Hvis jeg blir ferdig med Lukk øynene i helga skal jeg begynne på Blindgang av Jørn Lier Horst.

Er tander til lyder jeg også. Jeg klarer å lese med musikk på. Det er ingen problem, men andre lyder enten jeg leser eller ikke er fryktelig irriterende, så skjønner godt frustrasjonen din. De verste lydene for meg er hekklippere, plenklippere osv ... Jeg overlever, det er ikke det. Men må alt det elektriske bråke sånn?:)

Håper du får noen stille dager snart og at du får tilbake leselysten og roen.
God helg.