Bokelskere.no

Operasjon Ares er tittelen på en novellesamling, i sjangeren science fiction kriminal, skrevet av Ingar Knudsen jr.(for en del kjent som forfatteren bak blant annet Amasone-serien).

Her er mine korte anmeldelser av novellene som finnes mellom permene i denne science-fiction kriminalen.

Operasjon Ares Tittelnovellen, Operasjon Ares, var lang og noe forvirrende. Da løsningen kom var det faktisk den som gjorde det verdt forvirringen jeg opplevde underveis, da den er intet mindre enn genial! Språket følte jeg var litt gammelmodig, det fløt ikke lett og krevde full konsentrasjon for at jeg som leser skulle henge med. Det behøver ikke å være negativt, det er godt å lese tekster som gir litt motstand i blant. Novellen var ikke på mer enn 91 sider, men de sidene brukte jeg vel 14 dager på. Altså ikke en novelle man sluker lett i ett jafs, jeg kunne lest denne mye fortere men jeg leste andre bøker ved siden av som der og da fenget mer. Historien fortelles i 1.person av en kvinnelig protagonist, Angie Martinsen, undercover etterforsker. Handlingen foregår ombord på et romskip som er på vei mot Mars, dette er andre forsøk, det første endte med at skipet med alle som befant seg ombord ble sprengt i luften. Angie skal finne ut av om det er en morder i besetningen, eller var forrige ekspedisjon kun utsatt for en ulykke? Eller er det faktisk noen ombord som har tenkt til å sabotere ekspedisjonen?

May-Day Asteroiden I denne novellen er en mann ved navn Leonid Garin er anholdt for mord. Neddopet skal han transporteres til stedet der rettergangen skal foregå. Fartøyet blir truffet av en ukjent gjenstand og Garin gis en dose for å våkne. Dette var en god novelle, men jeg ville ha mer. Følte meg ikke ferdig med verken karakterer eller historien. Det er mulig at det er kunsten med en god novelle, men jeg følte faktisk at denne ble litt for kort.

Dakapo Uno må nødlande på planeten xxx(beklager så meget, men jeg husker rett og slett ikke planetens navn). Er det skjebnen som tvinger forbryteren til å vende tilbake til åstedet. En kort, men akk så tragisk og gripende, novelle om hvordan mennesker kan bli blendet av redsel og hvordan overlevelsesinstinktet tar helt overhånd.

Dødskysten En gruppe skibrudne forsøker å holde seg i live til en eventuell redning kommer. En forfatter, en arbeider, en fin frue og en prostituert utgjør en eklektisk blanding av mennesker som er tvunget sammen av en katastrofe. Fugler(og kanskje dyreliv generelt får jeg følelsen av) er svært sjeldne, og de skipbrudne gjør store øyne, av forskjellige årsaker, da de finner en måke. Samtidig har novellen en parallell historie som er tilknyttet gruppen med strandede mennesker. Den parallelle historien handler om den fine fruens mann, en statsråd og åpningen av nye reaktorer. Knudtsen kritiserer samfunnet, politikk og særskilt her miljøpolitikk. Det er så mye her som svevet meg over hodet. For meg personlig den svakeste av novellene men det kan ha med mine begrensede tolkningsmuligheter av dette stoffet å gjøre?

Kritisk Det er helt tydelig at Knudtsen har mye han vil ha sagt og novellene er slik jeg tolker det sterkt preget av sin politiske samtid. Novellesamlingen ble utgitt i 1984, en tid hvor det blant annet var store spenninger mellom Sovjetunionen og USA. Dette har vært en interessant introduksjon til Knudtsens forfatterskap og det har helt klart gitt mersmak. Elin fra bokbloggen Av en annen verden anbefalte Knudtsens Amasone-serie, fantasy, så varmt tidligere i år og den har jeg utrolig lyst til å forsøke å skaffe meg.

Dommen? Operasjon Ares var en interessant introduksjon til en, for meg, ny forfatter.

Jeg også fant tidlig ut hvordan ting egentlig hang sammen, men likevel syns jeg at det hele var så spennede skrevet at det gjorde ikke noe. Jeg storkoste meg med boka likevel fordi den var så spennende skrevet.

Har akkurat lest denne og må si jeg er skeptisk.

Romanen er en ventefabel, javel, men leseren blir "lova" en viss humor i teksten. Det kom aldri. I motsetning til å bli litt oppstemt etter den lovede humoren, blei jeg heller nedstemt etter å ha lest denne. Det er noe trist i å lese om ei dame som har gifta seg med en kar hu ikke kjenner og som hu ikke tør å gå ut i fjøset å hente, selv om det er hele 5-6 timer etter at han skulle vært ferdig med fjøsstellet. I steden knuger hun håndveska si og lurer på hvordan naboen har det.

Videre synes jeg de evinnelige gjentakelsene var dørgende kjedelige.

Sikkert mye symbolikk i håndveska hu bærer med seg over alt, men jeg synes det blir veldig traurig og kjedsommelig å lese om dette hele tida. I det hele tatt er romanen spekka med innhold som de som skal analysere romaner kanskje kan finne interessant. For meg som vanlig leser blir dette veldig uinteressant.

Nei og nei. Dette var triste saker.

En rar, drømmende bok med handling fra Albania. Doruntine blir fulgt hjem av en eller annen som hun bestemt mener er hennes bror. Problemet er bare at broren har vært død en del år...

Saken skaper oppstyr i den lille byen der hun bor og det blir foretatt full etterforskning, ledet av poltitsjef Stres. Både den bysantiske og den romerske kirken blander seg inn i saken og rykter begynner å svirre i landsbyen.

Handlingen er lagt til Albania, men til hvilken tid? En merkelig bok der drøm og (fiksjonens) virkelighet flyter i hverandre.

Likte den godt. Fikk den anbefalt her på bokelskere via "bokanbefalinger".

Det er sjeldent at man kommer borti oversatt (og god) arabisk samtidslitteratur. Jeg anbefaler deg denne antologien her. Antologien består av dikt og noveller: http://www.amazon.com/The-Literature-Modern-Arabia-Anthology/dp/0292746628

Likte boka veldig godt, les mer på ritaleser.com

Et tegn

Du skal ikke tro. Du er noe.

Dag Evjenth

Evjenth er en stor humorist, - og melankoliker... Anbefales!

Ja, Evjenth er virkelig en ordkunstner, med finurlige små aforismer... Ikke ulik Ernst Orvil.

Den som er veldig sterk, må vœre veldig snill.

Pippi Langstrømpe/Astrid Lindgren

I became insane with long intervals of horrible sanity.

Edgar Allen Poe