Bokelskere.no

Får vi plutselig mange forslag innen søndag så må vi ta en avstemming, men med to-tre forslag bare, så kan det være greit å bare sette de opp etter hverandre.

Spennende diktsamling av en slagkraftig og interessant forfatter

Takk! :)

Ikke utpreget spennende, men godt skrevet krim

Jeg klarer ikke finne igjen oversikten over hva som er lest tidligere. Hvis den ikke har vært med før, så foreslår jeg 1984 av Orwell.

Om det blir få bøker som foreslås nå, så kan vi kanskje lese flere av de etter hverandre i stedet for å ha forslagsrunde hver gang?

Urolige tider i nord-Italia, på mange måter. Fin roman bygget rundt faktiske hendelser.

Godt skrevet krim med en spennende hovedperson

Rolig start på en krimserie som tok seg kraftig opp i bok 3

Velskrevet og virkelig spennende (bok nummer 3)

Den ser spennende ut! Skal flere foreslå noe her eller vil da lage en egen «underkommentar» på det?

Det går så fint så! Man har jo et liv ved siden av bøker også. Tror jeg… :)

Ja, derfor det skrives åpent i gruppen så hun også leser det og kan komme med innsigelser! Fra tidligere vet jeg hun har hatt mye å gjøre og dermed ikke fått holdt boksirkelen i gang, så derfor jeg tenker hun kanskje syns det er greit at vi foreslår litt på egenhånd nå som det har gått så lang tid. Jeg sender henne likevel en privat melding så kanskje hun ser det raskere :)

Regner med at Ajiniakra synes det er greit med litt hjelp her inne?
Vi kunne godt si at folk kan foreslå en dystopisk bok innen 3/4 feks. Eller er det altfor kort tid? Evnt søndagen etter, den 10/4.

Det ble stille her inne. Flere som er sugen på å lese og snakke om dystopisk bok igjen snart?

På samme måte som tittelen på denne boka er original i all sin hverdagslighet, er også innholdet trivielt og ytterst gjenkjennelig, men samtidig samtidig fortalt på en slik måte at det virker forfriskende og spesielt.
Boka rommer historiene om to ulike kvinner som begge lever i en omtrent sammenliknbar livssituasjon. Begge har de ektemenn, hjemmeboende barn og er yrkeskvinner. Kapitlene alternerer mellom de tokvinnene.
Vigdis er jordmor. Hun later til å trives godt i yrket sitt. Hun er gift med Rune. De har tre barn, to bor fremdeles hjemme, den oppstasige tenåringsjenta Åsta og den rolige og sjarmerende 12-åringen Jacob. Vigdis er på mange måter et typisk ja-menneske. Hun er effektiv og arbeidsom , tar på seg allverdens oppgaver. Likevel har hun lenge følt seg utbrent og utilfreds. Det føles som om hun har mistt seg selv, som om familien tar henne som en selvfølge, som om de suger all kraft ut av henne. Årsaken ligger først og fremst hos hennes mann. Rune. Han virker utrolig selvopptatt og egoistisk. Vigdis har følelsen av at de ikke lenger snakker med hverandre,bare til hverandre. Lenge har hun syslet med tanken på å gå fra ham, det gjelder bare å finne det passende tidspunktet. Dette til tross for at en skilsmisse vil for henne bety et skritt tilbake i levestandard.
Den andre kvinnen er Linn, snart 40 år (10 år yngre enn Vigdis). Linn har alltid vært spesielt vakker og har utøvd en sterk attraksjon på menn. Dette har gjort henne selvopptatt. Når hun nå må begynne å innse at attraksjonen ikke er like sterk lenger, føler hun seg ulykkelig. Linn har en mann som virker utrolig omsorgsfull. Han har også en særdeles gode tone med den 4 år gamøe datteren deres, mens Linn ofte irriterer seg over ungens mange innfall og påfunn. Så skjer det at de to kvinnenes stier krysser hverandre og noen endringer oppstår.
Det jeg likte best ved boka var den humoristiske tonen som gjennomsyrer den. Dessuten er det nok av situasjoner man kjenner seg igjen i som henting i barnehagen, foreldremøter på skolen osv. Disse er ofte tatt helt på kornet.

Oppvekstroman, Oslo på 60-tallet, atomtrusselen føltes aktuell til tusen

Artig å lese måten forfatteren får fram noe av utviklingen i historien. To ganger etter hverandre skjer det motsatte skjer det motsatte av det som opprinnelig var hensikten eller det forespeilte. Lionel vil skremme Violet slik at hun ikke tør å røpe det hun vet. Derfor dytter han henne ned kjellertrappen. Men nettopp skadene hun dermed pådrar seg, blir utslagsgivende for at hun forteller til læreren sin. Politiet forsikrer henne videre at nå som hun har fortalt, er trygg, Ivirkeligheten blir det jo det motsatte som kommer til å skje. Aldri har hun vært mer utrygg.

Har lest ca. 100 sider:
Noe av det første som foreløpig slår meg er hvor langsom progresjonen i handlingen egentlig er. Det er lite av ren dramatikk. Til og med den virkelig dramatiske hendelsen, skjebnen til Hadrian Johnson, er fortalt på en noe unnvikende, indirekte måte. Vi lesere er ikke direkte til sted der og når det skjer. Vi hører bare om det gjennom Violet Rue som selv ikke vet alt. Men til tross for denne langsomme, unnvikende framstillingen, klarer forfatteren å skape spenning. Hun får oss lesere til å leve med i handlingen. Kjempebra!

Stress og tidsklemme, Kari Stai skildrer dette flott gjennom Jakob og Neikob - anbefales!

Hvis du ikke synes at verden er skremmende nok akkurat nå, så gi deg gjerne i kast med denne mulige fremtidsscenen