Dette ble litt for diffust for meg, men historien var grei å følge
Artig hvor mye det kan prates om under paraplyen ved
For naturelskere med forkjærlighet for alenetid
Jeg har til nå hatt et godt inntrykk av Kristina Ohlsson, men dette? Det føltes som å lese en veldig lang ukebladsnovelle, altfor lang. Det som fikk meg å fortsette med lesingen var nysgjerrighet på hvordan hun skulle klare av å sy sammen løsningen. Det var jo helt åpenbart hvordan det skulle ende. Likevel klarte hun av å overraske meg. Derfor gir jeg Boken tre og ikke to i terningkast.
Medrivende og grei å følge med på, men setter ikke avtrykk
Sist sett
