Jeg synes denne boken var svær skuffende. Generelt har jeg etter hvert blitt veldig skeptisk til bøker som markedsfører seg som "psykologisk thriller". Ofte brukes "psykologien" som en unnskyldning til å oppkonstruere en helt usannsynlig og søkt intrige, hvor twisten mot slutten er fullstendig besynderlig og punkterer hele historien. Under lesing av denne boken var spenningen ganske fraværende. Personene virker flate og karikerte og mange løse tråder blir bare hengende. For eksempel: I innledningen av boken fortelles det at Hanna har møtt sin bestefar tidligere i et selskap. Hva, hvordan, når? Et annet eksempel er at Jasmin eller muligens Lena sammen med Hannah har vært på tur til Paris. Jøss, hvordan kunne det skje? Hvorfor rømte hun ikke? Når hun befant seg i hytta var hun jo mer eller mindre kontinuerlig lenket fast. Jeg venter på en eller annen overraskende vending mot slutten som aldri kom. En skikkelig nedtur dette her og jeg forstår ikke de mange lovordene. Les heller Tom Rob Smiths "Barn 44". En annen thriller som involverer barn og som er helt fantastisk.
