Bokelskere.no

Denne boka forekommer meg besynderlig til kriminalroman å være. Forbrytelsene er denne gangen to forsvinninger – den ene nesten 70 år gammel, mens den andre slett ikke er noen forbrytelse, det har den bare vært i hovedpersonens tåkete tankeverden.
Hovedpersonen i boka er Maud, en over 80 år gammel dame som er tungt angrepet av Alzheimer. Da Maud var 12 år gammel, forsvant plutselig hennes eldre søster, Sukey. . Hun var gift med Frank, en mann med et noe frynsete rykte. Frank driver ”Gerrards flyttebyrå” og er stadig på farten. Frank er anklaget for kupongsvindel. Likevel har han en høy stjerne hos noen, bl.a. moren til Maud og Sukey fordi han i all hemmelighet skaffer henne ekstra forsyning av matvarer som er underlagt rasjonering. Men det må for all del ikke jentenes far få vite. Faren har hele tiden vært skeptisk til sin svigersønn, og når Sukey nå er borte, er han ikke i tvil om hvem som står bak. En annen person som oppfører seg litt merkelig er leieboeren Douglas, en mann som utvilsomt har et godt øye til Sukey. Douglas har tydeligvis en forbindelse med ”damen med paraplyen” eller ”den gale kvinnen” som Maud også kaller henne. Hun har sagt noe om ”fugler som fløy”. Hva kan nå det bety? Denne samme kvinnen blir så overkjørt framfor øyne på Maud og moren, og da viser det seg at hun var ingen annen enn Douglas’ mor. Det virker lenge som om politiet står helt i stampe når det gjelder etterforskningen. De skylder på at i denne tiden, rett etter krigen, er det mange mennesker som forsvinner frivillig. Men så dukker politiet plutselig opp med en koffert som inneholder Sukeys saker. Kofferten er blitt funnet på et hotellrom. Frank skrev inn sin kone, men det viser seg at damen i resepsjonen aldri så at Sukey ankom hotellet. En nabo har derimot sett at Frank forlot huset sitt med en koffert og at han kom tilbake samme kveld. Lenger kommer man aldri i etterforskningen. En nærmere utspørring i nabo- laget hjelper heller ikke. Hos noen har Frank vært ekstra forekommende, bl.a. har han hjulpet noen med å plante squash i hagen. Maud tenker tilbake på siste gang hun besøkte søsteren. Da hade Frank kommet hjem med en glassbolle fylt med utstoppede fugler som han plasserte på kaminhyllen. Sukey hadde syntes at disse fuglene med kunstige øyne og nebb så skumle ut, og hun bad Maud legge et sjal over buret. Alle disse minnene kommer tilbake til gamle Maud fordi hun san sin, Elizabeth. Maud tror at den usympatiske sønnen til Elizabeth har gjort noe med sin mor. Derfor yropper hun jevnlig opp på politistasjonen for å melde Elizabeths forsvinning. At hun hver gang får et oppklarende svar, når ikke fram til henne. Maud bor nå alene i huset sitt etter ektemannens død. Hun har en middelaldrende datter, Helen, og et tenårings barnebarn, Kathy, som besøker henne jevnlig og som må rydde opp i alle flokene som Maud ofte skaper. Helen er gartner og får ofte spørsmål fra moren om hvor det er best å dyrke squash. Et spørsmål Helen ikke forstår rekkevidden av og som Maud ikke formår å holde fast ved. Venninnen Elizabeth har hun kjent i mangfoldige år. I begynnelsen synes hun det var så interessant Elisabeth nettopp bodde i huset som hadde småstein øverst på muren. Men Elizabeth har slett ikke vært utsatt for noen forbrytelse. Hun har fått slag og har siden ligget på sykehus. Dette har helen mange ganger fortalt henne. Hun har også tatt med moren mange ganger til sykehuset, men Maud kjennes ikke ved den forandrede kvinnen i sykesengen. Så dør Elizabeth, og begravelsen avholdes. Da demrer noe for Maud. Det var jo her i denne hagen at Frank i sin tid hjalp naboen med å plante squash. Småsteinene oppe på muren viser at det er det samme huset. Maud får nå datteren til å grave i denne hagen, og ganske riktig: de finner levningene etter et menneske. Politiet blir varslet og kan konstatere at det er stått hull på kraniet. Sukeys hode må den gang ha blitt truffet av noe hardt. Kanskje var det glassbollen med fuglene som Frank slo i hodet på sin kone. Det stemmer jo med det den ”gale kvinnen” fortalte.

Ikke Lindstrøm på sitt beste, rotete og forvirrende lesning

Spennende oppfølger på Lotus blues, men ikke noen høydare

Hvem skulle trodd at en bok der hovedingrediensene er røverhistorier fra Ville Vesten samt en bokstavtro kristendom (med tro på undere) ville komme til å begeistre meg? Skrivestilen er enestående. Man kan ikke annet enn å fascineres av denne lille familien og samholdet dem imellom. Et ekstra pluss er det at handlingen fortelles gjennom de naive øyne til en elleve års gutt.Samtalene mellom ham og den veslevoksne lillesøsteren hans er uforglemmelige.
De tre barna Davy (16), Reuben (11) og Swede (9) bor sammen med faren, Jeremiah Land, som er vaktmester på den lokale skolen. Reuben er tungt angrepet av astma., At han i det hele tatt overlevde fødselen, var litt av et mirakel. Da Reuben ble født, pustet han ikke. Legen er i ferd med å erklære ham død da faren kommer inn i rommet. Den fromme mannen slår legen rett i gulvet og sier ”pust” til sønnen sin, noe denne omgående gjør, Da bokas hovedhandling kommer i gang, 11 år senere, har moren for lengst forlatt både mann og barn. (Vi aner at det nok ikke kan ha vært så enkelt å leve sammen med denne fromme, men akk så stridbare mannen. Vi får inntrykk av at omgivelsene kan deles i to: venner eller fiender. Den eldste sønnen, Davy, har nok arvet farens uforsonlige sinnelag. To bøllete unggutter fra småbyen har plaget en venninne av Davy. Da Jeremiah, i kraft av å være skolens vaktmester, kommer over bøllene, gir han dem skikkelig juling og dermed eskalerer hele affæren. I neste omgang er det Schwede som de småkriminelle guttene går løs på. Saken ender med at plageåndene, bevæpnet med balltre, tar seg inn i huset til familien Land en natt. Der venter Davy på dem med en rifle i hånda. Uten nøling skyter han ned og dreper de to guttene. Etter dette venter en fengselsstraff på, men han velger å rømme fra fengselet. Han begir seg vestover og lever heretter i skjul som lovløs. Jeremiah selger det lille familien eier, kjøper en husvogn og sammen med sine to yngste barn begir han seg på leting etter Davy. Reisen er strabasiøs, særlig for Jeremiah som så vidt har kommet seg etter en hårdnakket lungebetennelse. De er heller ikke alene i jakten på Davy Også en representant for politimyndighetene, agent Andreson, følger i hælene deres. Langt om lenge kommer de til en gård der den egenrådige kvinnen Roxanna bor. Hos henne finner Swede og Reuben den moderlige omsorgen de så lenge har savnet.Og etter en stund blusser det også opp kjærlighet mellom Jeremiah og Roxanna. En kveld får Reuben øye på en rytter et stykke fra Roxannas gård. Det viser seg at dette er Davy. Han bor nå i hytta til en mann som kaller seg Walzer. Reuben må avlegge et løfte om at han ikke skal fortelle om dette til noen. Han blir tatt merd til hytta og får hilse på Walzer og datteren hans, Sara. Mannen Walzer skremmer Reuben slik at han går bort fra løftet sitt og forteller faren om Davy og hans tilholdssted. I mellomtida har agent Andreson forsvunnet. Har Walzer drept ham? En gruppe menn gjør seg klare til en ridetur for å finne hytta der Davy skjuler seg. Som veiviser tar de med seg Reuben, men underveis angrer gutten på det han har røpet og prøver å lede dem på avveie. En av mennene har et alvorlig uhell, de blir forsinket og ender opp med å finne hytta tom. Strabasiøse rideturer har hatt en svært uheldig virkning på Reubens svake lunger. Legen står maktesløs, og familien vender hjem til småbyen de kom fra. Nå er Roxanna med. Jeremiah og Roxanna gifter seg. DE leier en bondegård, et idyllisk sted. Så en dag dukke Davy opp. Han har med seg Sara. De har klart å rømme fra Walzer som har planer om å gjøre Sara til sin ”brud”. Davy blir til daggry, men da viser det seg at Walzer har funnet fram til gården. Han sitter der ute med ei rifle i handa og venter. Han skyter Jeremiah . Reuben vil komme faren til hjelp, men blir selv skutt på. Det neste Reuben husker, er at han har kommet til en særdeles vakker lund. Her hører han kvitring fra alle slags fugler, dyr av mange slag løper fredlig omkring og trærne bugner av all verdens frukter. I disse paradisiske omgivelsene møter han også igjen sin far, Jeremiah Land. De kommer til en elv. Faren tar avskjed med sønnen og kaster seg ut i bølgene. Tilbake på gården konstateres det at Jeremiah er hardt, men ikke dødelig såret. Det er derimot Reuben. Lungene blodig masse. Men på tross av all fornuft blir det Jeremiah som dør denne dagen. Samtidig våkner Reuben opp, fornyet og frisk.

Tematikken i denne romanen er viktig og absolutt aktuell. Kontrastene mellom de idylliske omgivelsene og de fryktelige hendelsene gjør dette til en historie å bli mørkredd av. Anbefales på det varmeste!

Rune Christiansens lille historie om Lydia Erneman fortryllet meg. Den var søt, sentimental men også optimistisk og intens på sitt vis. Andrine Sæther må få klapp på skulderen for måten hun leser på, som med sin rolige stemme medvirket til min flotte opplevelse av boken.

Forfatterens debutroman som jeg likte veldig godt!

Dette er oppfølgeren til Ett sekund om gangen - anbefales for ungdom 13+

Denne boka handler om den første tida da A-gruppa oppsto. Betydningsfulle mennesker ble myrdet. Raskt oppretter Rikskriminalen en spesialenhet med seks håndplukkede politifolk fra hele landet. Hovedpersonen i boka er Paul hjelm. Han har nettopp løst en gisselsak på en lite forskriftsmessig måte ved selv å opptre høyst dumdristig. Istedenfor å bli sparket blir han plassert som et av medlemmene i A-gruppa. Ofrene for drapene er denne gangen svenske næringslivsfolk som blir myrdet i eget luksushjem. Alle er skutt gjennom hodet med to skudd. Ammunisjonen viser seg å være gamle patroner fra Kasakhstan. Det er ingen tvil om at det er samme drapsmann bak alle tilfellene. Etter de første drapene hadde gjerningsmannen pirket patronen ut av veggen bok offerets hode. De tre første drapene skjedde med en dags mellomrom. Så ble det et langt opphold. Man pustet lettet ut. Kanskje var dette alt. Oppgaven blir å finne likhetspunkter mellom de tre drepte. A-gruppens medlemmer gransker nøye privat- og forretningslivet til de tre. Hva har de av felles fiender, felles vennekrets, felles fritidsinteresser, felles forretningsinteresser, fellesstyreverv etc. Paul hjelm finner ut at ofrene er medlem av samme seilerforening,av samme golfklubb og har vært med i den lille ordensforeningen ”Mimerordenen” (en variant av Frimurelosjen) Kan det være noen i Mimerordenen som ikke har likt dette? A-gruppen undersøker også utenlands mafiavirksomhet, Er det noen grupper som er kjent for å bruke liknende likvideringsmetoder? Spor peker mot Øst-Europa. Navn som ”Viktor X” og ”Igor og Igor” dukker opp. Viggo Norlander drar i Talinn for å undersøke forholdene. Men han blir selv overrumplet av voldelige mafiamedlemmer og havner på sykehus. Et annet spor gjelder golfklubben. En eneste gang har det skjedd at de drepte var sammen på banen. En ung jente var med som caddie. Denne unge jenta som i seg selv var veldig sårbar, ble på det groveste trakassert av mennene. Senere tok hun sitt eget liv. Kan broren hennes, som hun hadde et svært nært forhold til, være en som kjente trangen til å hevne seg? Etter et månedslangt opphold kom så et fjerde mord. Også denne gangen hjemme i offerets stue. Her satt morderen og lyttet til en jazzinnspilling, slik det viste seg at han også hadde gjort de foregående gangene, Men denne gangen ble han overrasket av den myrdedes datter som uventet kom hjem. Morderen måtte flykte i all hast og rakk ikke å ta med seg musikkbåndet. Nå har A-gruppa fått et spor å jobbe med. Det viser seg at båndet inneholder noen ikke- publiserte jazzlåter. Det var Monks Misterioso som morderen må ha sittet og lyttet til. Jazzeksperter tilkalles. Etter hvert lykkes de å oppspore hvor båndet med innspillingen stammer fra. Han som lagde båndet, fikk solgt noen kopier av det. Kjøperne må undersøkes, og omsider kommer Paul hjelm fram til en restaurant der han oppdager at det blir solgt smuglersprit. Noe som det viser seg at de tidligere omtalte ”Igor og Igor” står bak. Nok en brikke faller på plass. En gang da låten Misterioso ble spilt på denne restauranten, skjedde det at en stor kjempe av en fyr uten grunn gikk løs på en dartspillende bankmann og påførte ham store skader. Kort tid etter ble samme bankmann oppsagt fra jobben sin. Dette skjedde året da de myrdede myrdede forretningsmennene satt sammen i bankens styre. Bankmannen som het Göran Andersson gikk så helt fra konseptene. Nå var han blitt den store hevneren.
En finurlig sammensatt kriminalroman. Det er en gjeng ytterst kompetente politimenn som må til for å oppklare denne forbrytelsen.

Boka handler om livet til en mann. Det er et liv uten de helt store begivenhetene. William Stoner er arbeidsom, samvittighetsfull Bare én gang viser han seg fra en heller sta og ubøyelig side. William Stoner kommer fra en fattig bondefamilie i Missouri. Han må tidlig ut og arbeide på åkrene med faren. Jorda er skrinn og gården er lite lønnsom. Men nye kunnskaper om dyrkningsmetoder kan forhåpentligvis gi større avkastninger. Faren bestemmer derfor at sønnen skal studere landbruk ved universitetet i Missouri. Han får bo hos noe slektninger mot at han hjelper dem med arbeid. Det er et fireårig studium Han tar fatt uten noen glødende interesse. Gløden kommer derimot da han ved siden av tar et kurs i litteratur. Blant annet blir han fengslet av den originale læreren, Sloan. Også læreren fatter interesse for denne fåmælte studenten og oppmuntrer ham til å stå på. Snart har han kuttet ut landbruksstudiene og viet seg helt og holdent til litteraturen. Det skal ta lang tid før han tør fortelle dette til foreldrene. Etter hvert får han to gode venner blant studentene. Første verdenskrig bryter ut. Mange studenter, blant annet de to vennene hans, bestemmer seg for forlate universitetet og reise til Europa for å delta i krigen. Stoner nøler, og etter grundig betenkning bestemmer han seg for å ikke reise. Han gjør unna eksamener, får etter hvert en hjelpelærerstilling og tar fatt på doktorarbeidet. Krigen tar slutt. Bare den ene av de to vennene hans, Finch, vender tilbake. Den andre har falt under kamp i Frankrike. En gang Stoner er til stede i et selskap, får han øye på en ung kvinne, Edith, som tiltrekker ham sterkt. Den ellers så sky akademikeren henvender seg direkte til henne i klare ordelag. Han blir introdusert for foreldrene hennes, en litt snobbet, fornem familie som ikke uten inngående granskning går med på å ta ham til svigersønn. Edith selv er underlig passiv og tilbaketrukken under dette. Ekteskapet med Edith blir aldri lykkelig. Hun isolerer seg, trekker seg tilbake til sitt eget rom og lever sitt eget liv der, ofte under påskudd om at hun ikke føler seg bra. Så får hun plutselig for seg at hun vil ha barn og opptrer voldsomt og grådig. De får en datter som får navnet Grace. Mens hun er liten, er det først og fremst faren som tar seg av henne. Grace sitter inne på farens arbeidsrom, og mens han arbeider på en bok, pusler hun med sitt. På denne tiden ligger moren mest til sengs. Det oppstår en nær og god kontakt mellom far og datter. Edith får så for seg at de trenger mer plass, de må skaffe seg sitt eget hus. Hun drar hjem til faren sin, bankmannen, og skaffer dem et lån. Stoner protesterer lånet er altfor stort i forhold til hans inntekter. Men Edith er ubøyelig. Nå får hun plutselig mye energi og drar rundt for å se på hus. For å kunne betjene lånet må Stoner gi opp boka han skriver på og i stedet påta seg ekstratimer. Edith får kontakt med en teatergruppe, og en tid er huset fylt med teatervenner. Så mister hun interessen. Neste prosjekt er Grace. Hun finner aktiviteter til barnet, dytter på henne nye interesser og venner Så får hun for seg at arbeidsrommet til Stoner kan komme til nytte for henne selv og forviser ham til en liten overbygd veranda. Under alt dette viser Stoner seg ytterst tålmodig. Han tar aldri opp kampen med den intrigante Edith. Den eneste ordentlige kampen han utspiller, foregår på universitetet. Stoner er glad i å undevise. Han regnes som en god lærer, og studentene strømmer til kursene hans. Studievennen Finch er på vei til åbli dekan. Stoner streber ikke etter noen administrativ stilling. Han holder kurs for blivende doktoanter. En av studentene her er Charles Walker, en mann med forkrøplet arm og bein. Da det er Walkers tur til å holde sitt obligatoriske innlegg, har han stadig unnskyldninger og klarer å få det utsatt. Da det endelig kommer, er det formulert mer som et angrep på en annen student enn som svar på det oppgitte temaet. Stoner kan ikke annet enn å gi mannen en ikke-bestått karakter. Walkers veileder er Hollis Lomax, en pukkelrygget professor. Han betegner Walker som en særdeles lovende student. Under Walkers muntlige eksamen er Stoner en av utspørrerne (noe han selv helst ville ha sluppet). Spørsmålene han stiller Walker er enkle og svært sentrale. Likevel kan ikke Walker svare riktig på noen av dem. De andre delene av eksaminasjonen gikk realativt greitt, men på bakgrunn av stor uvitenhet påsentrale felt, kan ikke Stoner gå inn for at denne mannen skal bestå eksamen. Han må for all del ikke bli lærer, tenker Stoner. Avgjørelser skaper stor splid mellom ham og professor Lomax. Stoner blir helt uberettiget beskyldt for å henge seg opp i en persons ytre lyter. Senere skal det ansettes en fakultetsleder. Lomax blir ansatt. Nå får han en mulighet til hevn. Han gir sin ”fiende” Stoner en svært ugunstig timeplan og tar fra ham undervisningen på de interessante videregående kursene. Det er først når Stoner tar opp kampen og bruker stoff og eksempler fra doktorkursene i undervisningen i oppgaveskriving for de helt ferske studentene, at Lomax må gi seg. På denne tiden forelsker Stoner seg på ordentlig. Han kommer sammen med en av sine tidligere studenter, Cathrine. De forsøker å holde forholdet hemmelig. Han besøker henne bare i smug. Men så advarer vennen Finch. Lomax har fått rede på det og truende til å stelle i stand en skandale. Det ender med at Stoner bryter forholdet, og Cathrine sier opp og flytter til et annet universitet. Hjemme har også Edith oppdaget forholdet og gjør tilværelsen sur for mannen. Grace har vokst til og blitt student. En dag kommer hun hjem og forteller at hun ved et feilgrep er blitt gravid. Noren er hysterisk, men faren tar det helt rolig. Moren forlanger at Grace skal gifte seg straks, til tross for at Grace ikke har noen følelser for barnets far. Etter et kort ekteskap dør mannen, og Grace selv utvikler seg til å bli en drikkfeldig kvinne. Det er først og fremst besteforeldrene på farssiden som kommer til å ta seg av barnet. Da Stones pensjonsalder nærmer seg, blir han syk. Aller siste del av boka er viet tankene hans mens han skrider fram mot døden.

Dette er en bok jeg ikke skjønner vitsen med. Det som fins av dramatikk i handlingsgangen, er fortalt på en så langsom og uengasjerende måte at det i hvert fall ikke griper meg. Hovedhandlingen foregår på luksushotell blant snobbete, eksentriske mennesker, og mest selvopptatt av alle er hoved-personen forfatteren Nicolas som går rundt og synes synd på seg selv - fordi han ikke har noe å skrive om. De ironiske er at mens han beklager seg over hemmeligholdelsene og fornektelsene hos sine forfedre, er han selv i ferd med å gå i egen felle ved å avskrive sitt eget ufødte barn. Skal boka på denne måten være ment som en kritikk over vår egen levemåte, hadde jeg sett et poeng. Men når jeg leser den, får jeg ikke inntrykk av at dette er meningen heller.

Enhver mann med et uns av selvinnsikt vil kjenne seg igjen i Ove.

Savnet Salander og jeg savnet spenningen. Interessant å lese om savant-begavelser, men dette er ikke Stieg Larsson

Denne romanen er kort, men sidene er fullpakket og språket så pass poetisk, at det allikevel tok lengre tid å lese den, enn jeg hadde trodd. Jeg ble ikke spesielt glad i Adam, han er fordømmende og selvgod, og jeg ville gjerne unnet ham litt slit i form av hardt kroppsarbeid. Han er en bløffmaker, en lystløgner, som er opptatt av posisjoner og autoriteter, og selv om vi dypdykker inn i hans innerste følelser, så føler jeg ikke noe positivt for ham.

Hvem har ikke lest en slik historie før? En fattig familie der moren sliter og jobber og barna mobbes. Likevel er de så snille, så snille, i motsetning til verden rundt. De møter en søkkrik mann som har gjort noe dumt og som derfor er i ferd med å miste både rikdom og jobb. Sammen begir de seg ut på en lang reise med utrolig mange viderverdigheter. Det oppstår søt musikk (til de grader) mellom de to voksne. Likevel kommer det en alvorlig knute på tråden i form av en stor misforståelse. De to voksne går rundt på hver sin kant og er ulykkelige og barna er ulykkelige. Nye problemer tårner seg opp for den fattige familien. Men så viser det seg at verden utenfor ikke er å ille likevel. Til slutt kommer de to voksne sammen igjen, og alle er lykkelige.

Denne boken er langt fra realistisk, men ustyrtelig morsom, men så er jeg en ihuga Mamma Mø fan fra før av da :)

Forlaget har vært flink å skjule de faktiske hendelsene i denne boken, så jeg skal ikke røpe mer av handlingen jeg heller. Leser du denne thrilleren kan jeg love deg en tekst med god utvikling, mange overraskelser, og med en ettertenksom avrunding som lar leseren riste av seg uhyggen før det for alvor er slutt.

Den heftige diskusjonen mellom Jean Louise, Atticus og onkel Jack er fascinerende å følge med på. Den går dypt inn i sjelen deres, og forklarer samspillet i samfunnet på den tiden hvor svarte og hvite levde adskilte liv, side om side. Boken anbefales på det varmeste!

Konklusjonen min blir at dette er en forrykende thriller som gir høy underholdningsverdi. Vi får mye dramatikk utenfor politikammeret, noe jeg liker godt. Jeg har gitt den en 5`er på terningen, på tross av de småtingene jeg hang meg opp i. Dette indikerer hvor høyt jeg skattet tempoet og driven i fortellingen, som nær sagt fikk meg til å tørke svennen mens jeg leste.

spennende for barn mellom 9-14, anbefales, enten du har vært i London eller ikke