Bokelskere.no

Bruk i vei. Bare morsomt. Det er en ære at min leseslitte utgave blir selveste selveste boka. :-)

Å, fytti som jeg gleder meg til å lese denne.

Hvis du skulle anbefale én bok - hvilken skulle det være?

Denne ble anbefalt så inderlig. Jeg skulle visst bli et bedre menneske om jeg leste den. Jeg ble så veldig skuffet. Jeg er fremdeles den samme.

Det er vanskelig å sette én dato på når jeg leste De elendige, for det er mange. Sikkert fire. Jeg tror det var den første voksen-voksenboken jeg leste, eller som jeg husker at jeg leste. Den gjorde et helt voldsomt inntrykk på meg som tolvåring. Jeg vet ikke om jeg våger å lese den igjen nå. Jeg ønsker ikke at den skal falle ned fra pidestallen.

Nei, takk, det holder nå.

Nemlig.

Jeg vil slutte meg til at den er svulstig, pompøs og ganske patetisk, men jeg klarer bare ikke å like Fredrikke, eller hva hun het. Makan til forferdelig frø. Jeg bannet og svertet over historien, språket og en grusom tegnsetting. Jeg AVbefaler.

Høres ut som en bok jeg ikke kommer til å prioritere. Takk for advarsel.

En gang, en sommer for lenge siden, var en av novellene i denne samlingen i opplesning på radio. Og den traff meg så inderlig rett i hjertet - plutselig satt man bare der og gråt. Novellene kan leses enkeltvis, men er også bundet sammen. Men de bør i alle fall leses.

Animal, fortelleren, ble født like før et enormt gassutslipp fra en kjemikaliefabrikk, som drepte tusenvis av innbyggerne i byen Kaufpur. Blant de døde var også Animals foreldre, og Animal vokser opp på barnehjem. Etter en tid blir ryggen hans skjev og han må gå på fire, og får derfor navnet Animal. "I used to be human once. So I’m told. I don’t remember it myself, but people who knew me when I was small say I walked on two feet just like a human being…"

Animals skjebne ligner manges i Kaufpur. Innbyggerne luftveisproblemer, misdannelser og andre store plager, alt resultater av gassutslippene. Romanen bygger på en virkelig hendelse i byen Bhopal, hvor det anslåtte tallet av døde etter katastrofen kan være opp til 22.000 når man regner med langtidsskadene av forgiftet luft og drikkevann.

Animal forteller sin historie til en journalist (Jarnalis) på lydbånd, og språket er en blanding av slang, misforståtte ord, hindi, fransk og engelsk. "I’ll say this Jarnalis should not be allowed to tell my story. Comes here strutting like some sisterfuck movie star. What? Does he think he’s the first outsider ever to visit this fucking city? (…) Well bollocks to that. Tell mister cunt big shot that this is mye movie he’s in and in my movie there is only one star and it’s me."

Animal er ingen engel, og han forteller om sin verden som han ser den, uten omsvøp, men med advarsler: "Eyes*, if your a woman I ask you not to leave me now, in this world my best people have always been women, such as Jara, Ma Franci, Nisha. If you’re a man it doesen’n matter, you’re a dirty fucker anyway."

Animal er svært knyttet til Nisha, som hentet ham inn fra et liv på gata, og Zafar, som leder kampen mot det amerikanske selskapet som eide kjemikaliefabrikken. Selskapet har ikke betalt ofrene kompensasjon. Hvordan kompenserer man egentlig for forgiftet drikkevann og barn med misdannelser? Og hvem er egentlig den amerikanske legen Elli som kommer til Kaufpur og åpner en gratis klinikk for giftofrene?

Jeg har lite å utsette på denne. En av de klare favorittbøkene mine de siste årene. Les! Les!

Syndere i sommersol overrasket meg stort da jeg leste den for noen år siden. Jeg hadde ikke sett for meg at en bok skrevet på 20-tallet skulle snakke så direkte til meg som denne. Siden har jeg vært ihuga Hoel-fan.

Det er jeg veldig for. Hatpoeng. Det er en del det ikke holder å gi terningkast 1. Noe som sier at man virkelig AVbefaler å leseboken.

En helt genial, grunnleggende og avansert kokebok. En dullion gode itailenske oppskrifter.

Jeg har skrevet om Song for Eirabu her.

Og min er her: http://bookhouse.blogsome.com/2009/08/12/kristine-tofte-song-for-eirabu/

En av mine store favoritter. Helt utrolig at den er et debutantverk - den er finslipt. Språk og historie passer veldig godt til hverandre.

Peter Hobbs har skrevet lekpredikanten og smedlærlingen Charles Wenmoths personlige dagbok for året 1870. Ordet er hele tiden Charles’, noe språket bærer preg av. Charles er ivrig i troen og bruker søndagen og all fritid til å gå store avstander for å preke, besøke syke og døende. Vi møter ham i en krise - i tvilen på Gud og egen tro. Selv hørte jeg mye på Sufjan Stevens’ Seven Swans; den er lavmelt og full av bibelske under- og overtoner. Den passer ypperlig.

Nøkternt beskrevne og hverdagslige utgangspunkt, rutiner og hverdag, som sprekker opp og blir vonde og maktesløse scenarier som hovedpersonene må takle i ensomhet.

Bavian satt og sitter i hodet lenge etter lesning, men det er spesielt novellen Myggestik som er den novellen som sitter hardest fast i minnet nå en stund etter at jeg leste boken. Anbefales.

Var det virkelig meningen vi skulle bli overrasket på skutten der. Grekk og skru.

Gresselig. Jeg kunne virkelig ikke utstå Drageløperen. Overtydelig og overdreven.