Bokelskere.no

Manden påstår den er veldig morsom, då. Så den ligg no på nattbordet, men det dyngar seg litt andre bøker oppå den.

Jack Nicholson spiller vel ikke i den så vidt jeg kan huske:)

Er det ikke det det er da?

Denne boka fant jeg som ung bibliotekstudent på biblioteket i den lille universitetsbyen Aberystwyth i Wales i 1985. Det var en av de mest bevisthetssprengende opplevelsen i mitt liv. Måtte lese den flere ganger bare for å forstå hva den handlet om. Alle begrepene, tankegangen og språket var så originale at det svei. Denne boken har på mange måter formet hvordan jeg analyserer og snakker om teknologi og samfunnsutvikling.

Dette er en av de beste fantasybøkene jeg har lest. At perspektivet er en middelaldrende kvinnes er en ting, men forholdet mellom guder og mennesker er også fascinerende. Kan anbefales på det sterkeste. Lest helst etter den første boka i serien "Curse of Chalion" som også er utrolig bra.

Mine favorittar til no er Guy Gavriel Kay sin trilogi om Fionavar, og den enkeltståande Tigana. Han er passeleg tradisjonell, samstundes som han har truverdige, fine karakterar, myteskillz og interessante plott.

For tida les eg Joe Abercrombie, eg likte veldig godt Best served cold, og er i gang med trilogien om same univers. Her er det skit og banning, humor og gustne gråsonar, ikkje noko som helst svart-kvitt, kan hende litt i overkant morbid humor for folk flest? Men eg ler og ler av den istykkertorturerte torturisten Glokta, som er så jævla sur heile tida.

Er på side 105, og er så langt både med og spent på kva som kjem. Litt irritert over spoilere i intervju, eg sit alltid og ventar på at det som allereie er fortalt til pressa skal bli ferdig, så eg kan komme i gang med det eg ikkje veit.

Jeg fikk den til jul. Gull, altså!

Det virker som om jeg er en av få som ikke lot meg gripe av denne. Det er sjelden jeg legger fra meg bøker, men halvveis la jeg den fra meg med stor lettelse. Slitsom og masete.

Det er veldig lenge siden jeg leste den, omtrent da den kom, tror jeg. Jeg vet ikke om jeg kan si at jeg husker alle detaljene, men hovedhistorien står overraskende klart for meg lenge etterpå.

Jeg husker rystelsen og vemmelsen. Og likevel en av de virkelig, virkelig bedre bøkene jeg har lest.

Den ligger ganske langt fram i lesekøen nå. :-)

Jeg ønsker meg at jeg kunne lese flere bøker samtidig, og av og til prøver jeg. Men så sporer jeg av i en av dem, og da leser jeg den ferdig. Og har glemt de andre jeg hadde påbegynt. Så jeg er en helt klar mono-leser.

Jeg leker meg i snøen sammen med Mummitrollet i hans Trollvinter, og bekymrer meg over at alle gjestene spiser opp syltetøyet.

Filosoferer over livet - og døden, antar jeg? ;-)

Dette er en av de beste skrudde versjonene av fantastisk litteratur. Med humor og glimt i øyet tar Diana Wynne Jones fantasy generen og snur opp ned på alle standarder og "hvordan vi vanligvis gjør det".

Det er en parodi, samtidig som det er en kjærlighetserklæring til fantasygeneren.

Eg opplevde den som vakker, pirrande, ubehageleg. Og språket er som flytande glas, heilt umogleg å få tak i, tilsynelatande nesten ikkje der.

Ah, takk for tips! Og så blir eg jo glad i hjerterota over at du likte boka mi.

Mest fasinerende på grunn av språket, akkurat som Epp av samme forfatter.

Flott! Mistenker at det kan være en generasjonsting. Da Microserfs kom var det den første boken som virkelig tok nerdekulturen på kornet. Det var veldig stort i 1995!

Den beste boka til Douglas Coupland