Tonje Sivertsen siterer En smak av kosmos av Nils Are √òkland (side 262)
13:24, 10. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Skulle vi valgt bort alt som ikke har en sikker nedre grense, ville våre dager på jorden bli fattige og fargeløse. Og så kan det tenkes at heller ikke dette hadde gitt uttelling i form av økt livslengde. Den tilsynelatende uangripelige logiske anbefalingen om å kutte ut alt som ikke har en sikker nedre grense, ville til og med kunne virke motsatt fordi den ikke tar høyde for menneskets komplekse psykologi og behov for glede.
Kjøper dere en bok hvis dere er i tvil og får dere glede av barnebøker? Forklar gjerne hvorfor dere får glede av de. Tenker på faglitteratur eller sakprosa med bilder. Også uten bilder hvis de finnes.
På forhånd takk!
Sterkt dikt!
Hjulskiftet
Jeg sitter i veikanten.
Sjåføren skifter ut et hjul.
Jeg liker meg ikke der jeg var.
Jeg liker meg ikke der jeg skal.
Hvorfor ser jeg på hjulskiftet
med utålmodighet?
Lyder
Om en stund, ut på høsten
sitter det svære kråkeflokker i sølvpoplene.
Men hele sommeren da egnen er uten fugler
hører jeg bare lyder fra mennesker.
Det er meg nok.
—
Bertolt Brecht (1898-1956)
Av Buckower-elegiene
Brecht 100 Dikt,
I norsk gjendiktning av Georg Johannesen
Den norske bokklubben 1971
Takk skal du ha, trykkleifer kan være sjenerende. Nå er det rettet opp. :)
Separation Wall
When the milk is sour,
it separates.
The next time you stop speaking,
ask yourself why you were born.
They say they are scared of us.
The nuclear bomb is scared of the cucumber.
When my mother asks me to slice cucumbers,
I feel like a normal person with fantastic
dilemmas:
Do I make rounds or sticks? Shall I trim the
seeds?
I ask my grandmother if there was ever a
time
she felt like a normal person every day,
not in danger, and she thinks for as long
as it takes a sun to set and says, Yes.
I always feel like a normal person.
They just don’t see me as one.
We would like the babies not to find out
about
the failures waiting for them. I would like
them to believe on the other side of the wall
is a circus that hasn’t opened yet. Our friends,
learning how to juggle, to walk on tall poles.
———
Naomi Shihab Nye
The Tiny Journalist, Poems
American Poets Continuum
Series, No. 170
Tonje Sivertsen siterer En smak av kosmos av Nils Are √òkland
19:25, 27. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
På samme måte som språket om vin dreier seg om det uvesentlige, om smaker av solbær og lær, men ikke fanger det vesentlige, nemlig følelsene vinen gir, er det som om alt språklige retter seg mot det håndfaste slik at det viktigste glipper. I slike øyeblikk kan jeg også ane de veldige dimensjonene ved den delen av virkeligheten som befinner seg utenfor språket, og jeg kan få det for meg at jeg vil tilbringe mer tid i denne like virkelige, men språkløse, verdenen.
Ansikt mot ansikt
I februar stod alt levende stille.
Fuglene fløy ikke gjerne og sjelen
gnog mot landskapet slik en båt
gnager mot bryggen den ligger fortøyd ved.
Trærne stod vendt med ryggen hit.
Snødybden ble målt opp av døde strå.
Fotsporene ute på skaren ble eldre.
Under en presenning svant språket.
En dag kom noe bort til vinduet.
Arbeidet stanser opp, jeg løfter blikket.
Fargene brant. Alt snudde seg.
Marken og jeg gjorde et byks mot hverandre.
Tomas Tranströmer
Dikt og prosa i samling
Til norsk ved Jan Erik Vold
Bjørg L. som svar til Mads Leonard Holvik :
13:48, 26. februar 2024* Diskusjon: Bjørg L. om Bøddelen av Pär Lagerkvist av Pär Lagerkvist
Lagerkvist ser nok etter det gode i alle mennesker, selv de som, menneskelig sett, er blitt til «dverger». Det er ikke likegyldig hvordan disse har blitt behandlet og formet til den de er. Så er det et veldig interessant spørsmål du stiller, for det er ikke alle som responderer med hat eller ondskap på urett de har opplevd.
Caroline Ekornes Johannessen siterer Jeg håper det går bra med meg av Ole-Petter Vaaten
12:07, 26. februar 2024 2 har det som favoritt.
nesten som en jobb
ofte tenker jeg å finne ei å bli glad i
men kjærligheten har blitt så stor å begynne på
nesten som sørveggen på låven
jeg skulle malt i fjor
Dette er en slik bok jeg ikke klarer å gi terningkast. Hvordan bedømmer jeg en bok som er gnistrende godt skrevet, men som samtidig suger livsgnisten ut av meg?
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 259)
22:08, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Tilbake i Åsgårdstrand kunne Munch vie seg fullt til ensomheten, arbeidet og helsen. Han var riktig så produktiv, tok kinin, arsenikk og jern, og vurderte å unne seg et gytjebad.
Notat
Livet er den eneste måten
å dekkes med løv på,
hive etter pusten i sanden,
stige til værs på vinger;
å være en hund,
eller stryke den over den varme pelsen;
å skille smerte
fra alt som ikke er det;
å komme seg på innsiden av det som skjer,
se noe fra flest mulige synsvinkler,
å strebe etter å trå minst mulig feil;
En enestående sjanse
til et øyeblikk å erindre
en samtale som fant sted
med lampen slått av;
og i det minste én gang
snuble i en stein,
bli dyvåt når det bøtter ned med regn,
legge fra seg nøklene i gresset;
og å følge en gnist i vinden med øynene;
og uten stans fortsette med å gå glipp av
noe viktig.
Wislawa Szymborska
Livet er den eneste måten, Dikt 2002 - 2012
Tiden Norsk Forlag
Gjendiktet av Christian Kjelstrup
Helge-Mikal Hartvedt siterer Fra fravær til fellesskap av Gro Emmertsen Lund (side 47)
13:27, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
… vi må ikke henge oss opp i analyser av individuelle forhold når vi leter etter svar på hvorfor et barn eller en ungdom utvikler fravær. For alle barn og unge er alle mulige individuelle forhold med i spillet, men det er i det kollektive og i konteksten på skolen at det individuelle enten forstås, tilskrives verdi eller blir problematisk.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 287)
08:48, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Da annengenerasjonens kunstnere tok fatt på byggingen av en moderne norsk kunstinstitusjon 20 år tidligere, inngikk de fra første stund i forhandlinger med staten. Resultatet var en egen norsk kulturmodell, vidt forskjellig fra den franske, med en progressiv kunstnerstand som sammen med kunsteksperter og museumsfolk langt på vei styrte kunstlivet i statens navn gjennom tildeling av kunststipender og innkjøp til statens eget museum. For en avantgardist som Munch var dette avgjørende: Selv om en mesen som Olaf Schou var viktig nok, var det staten som til syvende og sist garanterte for hans anerkjennelse og kunstneriske frihet.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:29, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Glemskheten hans ble legendarisk; på samvirkelaget kunne han dukke opp med hyssing knyttet rundt alle fingrene på venstre hånd for å huske noe han likevel hadde glemt.
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:27, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Munch hadde vært en reisende i hele sitt voksne liv, og selv som huseier levde han i en tilstand av kaos og oppbrudd. Kona til Nils, Margrete Kjær, innså at hun var kommet til et ungkarshjem da verten tilberedte fiskemiddagen ved simpelthen å skjære fisken over der innvollene sluttet, før han slengte den nederste delen i kjelen,
Bjørg L. siterer Stormen av Ivo de Figueiredo (side 282)
08:24, 20. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
De få gjestene han inviterte hjem, glemte det sent. Nils Kjær, for eksempel, hadde knapt kommet innenfor døren før han falt så lang han var. «Det er sant», utbrøt Munch, «jeg mistet et speilegg på gulvet, og glemte å ta det opp.»
Tonje Sivertsen siterer Faen, faen, faen av Linn Strømsborg
17:36, 17. februar 2024 Ingen har det som favoritt.
Å være kvinne er å tie i forsamling og å stønne i senga
….
og latteren er den storm
som spring på havet
med kvite sandalar
Sist sett
