Hun var kanskje over deg fordi du er så skuffet over deg selv.
Hvis man ikke liker mennesker, kan de ikke såre en.
Ikke alle monstre ser ut som monstre. Det finnes slike som bærer sine monstre inne i seg.
Man gifter seg vel fordi man elsker hverandre, så man skiller seg vel fordi man ikke har mer elsk igjen.
Ingenting er så irriterende som en irriterende person som ikke engang har den grunnleggende fordømte høfligheten å være en drittsekk.
Pappa kommer for sent når han skal hente Elsa på skolen. Mormor gjorde aldri det. Elsa prøver å lære nøyaktig hva "ironi" betyr, og hun er temmelig sikker på at det er at pappa aldri kommer for sent til noe, unntatt når han skal hente Elsa på skolen, og at mormor alltid kom for sent til absolutt alt, unntatt akkurat det.
En morgen finnes det ikke lenger noe i morgen.
Mormor sier at folk som tenker langsomt, alltid kommer til å anklage dem som tenker for fort, for å ha konsentrasjonsvansker. Idioter kan ikke forstå at at ikke-idioter har gjort seg ferdig med en tanke før de selv har det. Det er derfor idioter alltid er så redde og aggresive. For ingenting skremmer idioter mer enn en smart pleier.
Det er det aller største privilegiet et barnebarn kan ha, å vite at noen står på din side, alltid, uansett. Til og med når du tar feil. Spesielt da, faktisk.
Å ha en mormor er å ha en hær.
Mormor sier alltid at man må kjenne sine fiender bedre enn seg selv.
Det er noe spesielt med huset til en mormor. Man husker alltid hvordan det lukter.
Usannsynlige katastrofer får fram usannsynlige ting i mennesker, usannsynlig sorg, usannsynlig heltemot.
Bare annerleder mennesker forandrer verden. Ingen som er normal, har noensinne forandret en dritt.
Man kan være glad i mormoren sin i mange år uten egentlig å vite noe om henne.
Når noe fryktelig skjer, sier folk i den virkelige verden alltid at sorgen blir mindre enn tiden, men det er ikke sant. Sorgen og savnet er konstant, men hvis vi alle var nødt til å gå rundt og bære på den resten av vårt liv, ville ingen noensinne holde ut noen ting i det hele tatt. Tristheten ville lamme oss. Så vi pakker den til slutt bare i kofferter og finner et sted å plassere den.
Dødens mektigste kraft er ikke at den kan få folk til å dø, men at den kan få menneskene som blir etterlatt, til å ville slutte å leve.
Fredrik Backman er et geni. Jeg startet og lese denne boken for noen dager siden og har siden første side kun tenkt at jeg ønsker å lese mer. Uavhenig av hvor jeg har vært så har jeg egentlig bare ville gått min vei, for å lese mer om Else sin jakt på brevene fra mormor.
For hvor gått kjenner man egentlig noen? Og kan man virkelig kjenne alle sammen? Menneskene vi lever vegg i vegg med, og menneskene vi lever oppå har hver sin egen historie og når man ikke kjenner historien så kjenner man ikke mennesket.
Mormoren til Elsa sender barnebarnet på en rundtur i en blokk fylt med bitre damer, rundtomreisende forretningsmenn, narkomane galninger, fylliker, syke barn og ensomme taxisjåfører og sakte men sikkert får man vite historien til disse menneskene - og man forstår valgene de har tatt og fortsatt tar.
Jeg tørket nok en gang tårene når jeg bladde om siste siden i boken (og med tårene mener jeg så klart den fossen som føk ut av øynene mine).
Man må bare lese denne, man må faktisk det. Hvis ikke kan man sitte i en krok og være et forbanna smarthue.
Dette gjelder ikke bare Twilight, men også andre serier som ligner på den. Nå holder jeg meg nærmest unna slike bøker. De har ikke den samme tiltrekningskraften som de en gang hadde på meg. Men alle kan jo skifte boksmak med alderen:-) Likevel så er fortsatt "Young Adult" sjangeren de jeg leser mest av. Det er riktignok mange bøker som twilight her, men også mange gode som skiller seg ut.
Enig. Det finst så alt for mye dårlig krim. Hørte denne heldigvis på lydbok i mye bilkø, og da er dry meste spennende. Men for noen søkte sammenhenger. Bare rot og ingen sjarme som med Hole.