Tenkte på hylla her hjemme. Har ikke lagt inn noe særlig av de bøkene fordi jeg ikke har lest dem enda.
De tre bøkene jeg husker aller best fra 2014 er Adultery av Paulo Coelho, Den utvalgte av Lois Lowry og Brevet fra kjærleiken av Jan-Magnus Bruheim.
Jeg har mange favoritter fra 2014 men det er disse tre som har gjort størst inntrykk.
Snart 10-åringen her elsker "En pingles dagbok"-serien, samme med "Timmy Tabbe" og "Tom Gates: Min Geniale verden". Alle disse bøkene er i samme sjangeren, mye humor ispedd noe tegninger som gjør det lettere og mer spennende å lese dersom de leser på egenhånd. "Rampete Robin" bøkene er også populære, disse fås forresten både som lettleste bøker som barna kan lese på egenhånd og i samlebøker som egner seg bedre for høytlesning.
Stemmer det som er skrevet under her. I Bokklubbens serie av hellige skrifter, er de utgitt samlet. Jeg har den i hylla her.
Jeg lar meg fort rive med. Men sjeldent såpass at det går utover ting i det virkelige liv. Andre gangen jeg leste Sagaen om Isfolket, så klarte jeg aldri å legge fra meg bøkene. Bare et kapittel til, og ett til og ett til. Han jeg var sammen med på den tiden, kunne gå å legge seg, og finne meg nede like herlig oppslukt da han stod opp igjen dagen etter. Jeg sov knapt de to ukene det tok meg å lese alle de bøkene.
Det har også vært enkelte bøker i Sookie Stackhouse serien som har tatt meg fullstendig. Jeg har ikke glemt bort ting, men det var ikke sjeldent mannen kom hjem og fant meg på kjøkkenet med boka i den ene hånda og halvveis til stede mens jeg rørte rundt i gryter og lagde mat.
Jeg har lest de fleste og noen er bra og noen er dårlige. Dette har nok kanskje litt å si når i livet du leser dem og om man liker litt åndelige og filosofiske bøker. Mine favoritter blant Coelhos bøker er Brida, Utroskap, Heksen fra Portobello og Veronika vil dø. Sistnevnte bok var ikke en bok jeg likte spesielt godt med det samme, men den måtte fordøyes i noen dager etter at den var ferdiglest.
Brida er den boka jeg har slukt og elsket høyest av alle bøkene hans, men jeg klarer ikke gi noen god forklaring på hvorfor, den bare satt rett i hjertet.
"His Dark Materials" serien til Pullman er nok en av de mest kjente fantasy serien idag. Til tross for at jeg begynte å lese den første boken med visse forventninger, så skuffet den. Jeg kan godt skjønne at boken har mange fans, både store og små, spesielt siden konseptet er svært originalt. Problemet for meg er at plottet rett og slett ble for tungt i lengden. Jeg slet med å komme meg gjennom romanen, noe som gjorde at jeg flere ganger var på nippet til å bare legge den fra meg.
Et av problemene for meg er at vi som lesere hele tiden blir bombardert med informasjon og det skjer som regel ganske mye pr side. Flere ganger følte jeg meg forvirret. Jeg hadde også problemer med å la meg overbevise av de forskjellige ideene i historien, deriblant ideen om at alle mennesker er knyttet til en demon. Denne ideen blir ikke særlig godt utforsket. Den korte forklaringen vi får presentert "don`t make sense" som det heter på engelsk. Og dette er nok hovedproblemet med historien: Jeg lot meg ikke overbevise. Jeg skjønner at dette er fantasy, men historien skal være konstruert slik at alt har en troverdig sammenheng, noe jeg ikke opplevde med "Northern Lights". Det føltes som å lese en rekke fantasy elementer plassert sammen i en forvirrende rekkefølge.
Odins barn. Det er ikke ofte jeg ender så nesegrus forelsket i en historie og en bok som jeg gjorde i denne. Jeg leste den bare på senga, sånn at den skulle vare litt ekstra lenger.
Jeg reagerte på den der jeg og. Men det jeg kanskje fant enda verre, var hvor svulstig den var. Det var så utbroderende, svære, poetiske forklaringer på alt. Maten smakte ikke godt, den var en eksplosiv orgasme av lidenskap med brystvorter duppet i saus. Var nær ved å bare legge vekk boka mange mange ganger underveis, men måtte finne ut slutten på den. Men nei, ikke en bok jeg anbefaler videre.
Jeg og er en av de som først har oppdaget dette nå. Altså fargelegging for voksne. Geniale greier. Jeg kjøpte Den hemmelige hagen på norsk, rett og slett fordi det var den jeg fant hos Ark den dagen jeg bestemte meg for å kjøpe. Men et kjapt søk på nett i ettertid, så ser jeg at jeg kunne spart ganske mye på å kjøpe den på engelsk, eller svensk og for den sakens skyld. For meg, er egentlig teksten inni bare irriterende. "Fyll siden med sommerfugler" - joda, hadde vært fint det, om jeg hadde hatt et snev av anlegg for å klare å tegne noe som i det hele tatt minner om en sommerfugl. Så sånn sett var jeg skuffa over boka. Men sånn ellers så kunne tekstene vært på kinesisk for mitt vedkommende, for jeg er kun ute etter å farge.
Jeg var åtte år før nabojenta røpet at mor og far var mine biologiske foreldre. Hun klarte heller ikke la være å røpe hvordan de ble det.
Før har jeg bare lest dødsannonsene for å godte meg over dem jeg har levd lenger enn, men nå tenker jeg at det ikke spiller noen rolle, for vi lever alle kun et øyeblikk uansett.
Jeg kjenner etter. I beina. I armene. Jeg lurer på hva som kommer til å felle meg. Jeg vifter med tærne og fingrene. Venstre halvdel av kroppen er uten tvil nummen. Høyre også. Men antakelig bir det hjertet. Det var som en drue før Epsilon, nå er det en rosin.
Hvorfor har jeg ikke jublet over hver centimeter?
Struttende stolt kunne jeg ha gledet meg over rumpe,
bryster og buk, smilet, flanken og luggen.
Alt perfekt satt sammen til akkurat meg.
Men jeg har alltid villet være annerledes.
Ikke en annen, bare litt høyere. Mørkere. Enda litt lysere.
Mystisk.
Bløtere hud, duvende bryster, kortere hår, eller tykkere,
kanskje rød. Tenner uten hull, eller med mellomrom.
Nå er det for sent.
Planen er allerede pønsket ut.
Jeg skal beskjæres.
Ei sår og samtidig vakker bok som starter med at forfatteren får melding om en alvorlig kreftdiagnose en vakker sommerdag i Firenze. Sandemose makter på mesterlig vis å beskrive alle tanker og følelser som raser gjennom henne. I kortprosa forteller hun nært og inderlig om fortid og nåtid. Humor er også en viktig ingrediens her, både i tekst og illustrasjoner, - som i alle Iben Sandemoses bøker. Anbefales!
Ja, ikke sant!
Har lest noen av de du har i lista, men fant også noen nye jeg må sjekke ut :)
Her er et par til :)
Libri di Luca av Mikkel Birgegaard
Den trettende fortellingen av Diane Setterfield
Det brenner en ild i de guttene, før eller senere fortærer den alle rundt seg, eller dem selv.
Jeg tror Sven ble politimann fordi han tror på rettferdighet.
Da hun kjenner at de er i ferd med å falle, finner hun styrke til selv å stå oppreist. For kvinner gjør det, finner styrke når de må gjøre det for en annens skyld.