Bokelskere.no

I havet er det krokodiller er en inspirerende og nydelig bok som passer både for voksne og for barn. Jeg leste den ut på en kveld, men den satt igjen lenge etterpå. Det er også en viktig bok. Over hele verden finnes det barn som har opplevd, og opplever, det samme som Akbari. Barn som vokser opp på flukt, barn som har mistet sin familie. Barn uten identitet og papirer. Det må vi ikke glemme.

Hele anmeldelsen

Det har jeg erfart og. At det er blinkskudd når sånne ting skjer. Jeg angrer ikke et mikrosekund på at jeg kjøpte den jeg gjorde denne gangen. Bare det lille jeg har bladd i den så langt har gjort meg helt frelst på boka.

hehe Jo, den kjenner jeg meg igjen i du. Jeg tror jeg aldri har kjøpt så mange bøker på så kort tid som etter jeg kom inn her. Lommeboka hyler i protest, plassen i huset her minker drastisk, men jeg fortsetter å kjøpe.

Mystiske minner fra fortiden. Boka tar for seg utrolig mange hellige steder rundt om i verden. For meg som elsker religion og mytologi, så var jo det der noe som måtte falle i smak.

Har du noen gang opplevd at en bok "roper" på deg? Du bare må ha den med hjem? Jeg opplever det inniemellom. Ikke så ofte, heldigvis for lommeboka, men fra tid til annen.

Sist var på torsdag da jeg var innom en bruktbutikk sammen med mamma. Mamma skulle ha en vase, og mens jeg står og skal betale for henne (hun hadde glemt lommeboka i bilen), så jeg tittelen på bokryggen i hylla. Jeg ble dratt til boka, klarte ikke la være å ta den ut og se på den. Jeg snudde og vendte på den, leste litt bakpå og bare visste at denne MÅTTE jeg ha. Hadde jeg ikke tatt den med, hadde jeg faktisk angret etterpå, sånn på ordentlig. Synes det er en merkelig opplevelse når jeg kommer borti sånne bøker. Hvor alt fra tittelen, til coveret og innholdet stemmer og hele boka nesten bare roper at jeg skal ta den med hjem. Flere som opplever sånt?

Jeg har ikke fått med meg det der, men ser ikke poenget heller. Bokelskere fungerer supert, det er god oversikt her inne, ledelsen lytter til brukerne og folket her er koselig.

Det er nok helt klart mye vi ikke vet om våre nærmeste men som du sier så er det nok ikke så mange det skaper store avstander mellom. Jeg har vel lest 77 bøker så langt i år og denne står fortsatt frem som en av mine favoritter :)

Øystein Wiik, Philippa Gregory og Emily Bronte er bare noen av forfatterene som er representert blant dagens smakebiter.

Egentlig skulle jeg lest ferdig bok 4 og begynt på bok 5 i Østenfor Sol serien. Men så fant jeg en bok som hellige steder rundt om i verden rett før helga, og jeg klarer ikke å bare la den ligge på vent. Så da er det den jeg leser i.

En liten smakebit fra denne lørdagens "Bli kjent med intervju" av Beate Lill:

Fortell oss litt om deg og bloggen din.

Bokbloggen min ble opprettet for 2 år siden, egentlig som et innfall og ikke så veldig planlagt. Behovet mitt for å skrive hadde meldt seg igjen etter at jeg hadde avsluttet en annen blogg, og jeg hadde lyst til å ha en oversikt over bøkene jeg leste i løpet av et år. Så jeg har kombinert to av mine store interesser i denne bokbloggen: lesing og skriving!

Det kunne vært veldig makabert, men måten historien er skrevet på gjør det ikke sånn ekkelt makabert. Det er vanskelig å forklare syntes jeg.

Jeg må si meg enig med Chat noir her. Jeg synes han kunne fint spart seg for de siste 50 sidene i hvert fall. Den konkluderende delen ble for mye svada for meg rett og slett. Boka i seg selv var grei nok, men jeg synes den var treg å komme meg gjennom. Ikke en pageturner som de andre bøkene hans.

Lurer litt på det samme