Bokelskere.no

Fantastisk :) Men blitt veldig glad i de på engelsk nå. Nå ville faen blitt for tamt også :P

Jeg tror ikke Cassandra Clare liker lykkelige slutter midt i en serie. Mortal Instruments hadde ikke akkurat det, heller ikke Draco-serien.

Tusen takk :D Jeg hadde byttet om parentesene ...

Av og til skal det ikke mer til enn at man blingser på parentesbruken, gitt. Men her er en fungerende link! Alltid hyggelig med gode tilbakemeldinger - denne fra Min Blogg :) (som ikke er min personlige blogg. Den heter det). Min Blogg om Skandalen

Jo, men feks oliven og rødvin da. Man fortsetter jo ikke å spise det om man synes det smaker grusomt? I hvert fall har ikke jeg gjort det. De som venner seg til smaken er jo de som ikke synes det er vondt, men bare har en spesiell smak. Jeg vet feks at lungemos ikke er aktuelt å få inn i huset her, jeg synes det er grusomt rett og slett. Jeg fortsetter jo ikke å prøve og prøve da. Og sånn i forhold til bøker, jeg elsker egentlig fantasy, i hvert fall på film. Men i bokform synes jeg fort det blir langtekkelig og tungt, men det er noe der som fascinerer meg, så jeg prøver igjen og igjen og bare håper jeg skal treffe på den rette fantasyboka. Tung litteratur som jeg kaller det, er ikke det minste fascinerende, jeg synes det er kjedlig, tungt og vanskelig. Og etter å ha måtte pløye meg gjennom flere sånne i skoletida, holder jeg meg unna nå. Frister ikke litt engang, så da gidder jeg heller ikke prøve.

Litt usikker på om denne boken fortjener en firer eller en femmer. Den skildrer i - til dels kvalmende - detaljer hvordan slaget ved Waterloo i 1815 foregikk. GOdt skrevet som alltid, men lange beskrivelser av slagscener trekker litt ned for min del. Samtidig klarte jeg jo ikke å legge den fra meg. Sharpe er som alltid den perfekte soldat ...

Boka skal gi et ganske troverdig bilde av det indre liv i New Yorks pengeelite.. Skrekk o'gru. Ganske humoristisk og velskrevet, gode miljø- og personskildringer, til denne sjangeren å være... Helt grei underholdning med andre ord :-)

Det var som jeg følte gjennom hele boken var at jeg hadde lest den samme bakgrunnshistorien før. Jeg begynte å tenke at den lignet både på Twilight og Evermore aka Ever-For alltid. Men alt i alt var det en bra bok som passer godt for ja folk som liker det unaturlige.

Hver sin smak tenker jeg bare. For meg er det bortkastet tid å lese tunge verker som jeg ikke skjønner noen ting av. En god krimbok gir meg derimot underholdning og glede. Er det en sjanger man ikke liker, så er det jo ikke verre enn å styre unna den. Er det mat man ikke liker, så smaker man jo ikke gang på gang bare for å klage på hvor vondt det er, sånn er det litt med bøker og synes jeg.

Det skulle jeg tro. Cookson skrev fra arbeidermiljøet, hun kom derfra selv og visste hva det var snakk om.

Den er fra 1952 og er Cooksons andre bok. Handlingen er lagt til havneområdet i Newcastle og følger en irsk familie i slumstrøket Fifteen streets. Eldstesønnen John vil gjerne ut av slummen, men når han faller for skolelærerinnen får han problemer med klasseskillet. Det høres ut som en romantisk historie, men jeg synes den går langt utover det. Ga mersmak for min del. Ikke sikker på om den finnes på norsk.

Hun skrev over hundre bøker, så kvaliteten var sikkert varierende, skulle jeg tro. Fifteen streets leser jeg på engelsk, og den er virkelig godt skrevet. Jeg ble overrasket - og noe irritert siden jeg ikke klarte å legge den fra meg før jeg skulle sove ... Tilly-bøkene kan jeg ikke huske at jeg har lest.