Bokelskere.no

Dette er oppfølgeren til 'De magiske tankers år', - og den skuffer ikke. Den aldrende kjente amerikanske forfatterinnen Joan Didion reflekterer over de nesten uoverkommelige tapene av sine aller nærmeste; sitt eneste barn, adoptivdatteren Quintana og mannen, forfatteren John Dunne. De døde med bare ett års mellomrom. Her er mye klokt tankegods, - om å eldes, om å miste, om å adoptere, om det å være foreldre, om hva som teller i livet... Didion har i det siste fått flere priser for sitt forfatterskap. Anbefales!

Filmoversettelser er ofte helt fullstendig feil i forhold til hva de faktisk sier i filmene har jeg lagt merke til. Og jeg tipper at det dukker opp sånne feil også i bøker innimellom.

Engelsk uten tvil. Man får en helt annen leseropplevelse av å lese sånne bøker på engelsk. Og språket i de bøkene her er helt greit å lese. Ikke masse vanskelige ord eller noe sånt.

Ble igrunn egentlig skuffet over denne boken, siden jeg hadde lest at den fikk veldig gode kritikker av folk på goodreads, men for meg så viste det seg at det var det motsatte. Ikke at boken var dårlig, men jeg hadde karakteren 6 som jeg trodde jeg ville gi den i forkant. Vampire Academy er jo en av favoritt seriene mine, og Bloodlines var ganske bra den og, men The Golden Lily var egentlig bare kjedelig. Det samme skjedde igjen og igjen, og det var ikke før på slutten at det ble litt mer action. Får håpe den neste boken; som heter The Indigo Spell og kommer ut februar 2013, hopper seg opp og blir like bra som Bloodlines og VA.

Jeg vil absolutt anbefale de to første bøkene. Askepott, den aller første, er en pageturner fra ende til annen. Den finnes i pocket. http://www.haugenbok.no/resverk.cfm?st=free&q=askepott%20ohlsson&p=1&r=2&cid=218007

Min smakebit på søndag! Jeg har nå lest boken om igjen for første gang på minst 30 år,. Heldigvis ble jeg ikke skuffet! Vestlandets leirgjøk

Vi kom hand i hand bortobver gata, uten hastverk. Totoca gikk og lærte meg om livet. Og jeg var veldig glad fordi eldstebroren min holdt meg i handa og lærte meg mange ting. Men det var bare når vi gikk hjemmefra at han underviste meg. For hjemme lærte jeg ved å oppdage selv og gjøre selv, og når jeg gjorde ting selv, gikk det galt, og når jeg gjorde noe galt endte det alltid med at jeg fikk ørefiker. Mitt søtappelsintre av J.M.Vasconocelos

Haikeren er sci-fi, humor, forsåvidt også spenning, men først og fremst utrolig underholdende lesing. Jeg har alle fem i en stor bok, så den er litt tung å dra med seg på byen. Jeg var fan av Terry Pratchett da jeg oppdaget denne og den er kanskje inne på samme sjanger som hans bøker.

Haikerens guide. Den er lang og varer hele ferien, dessuten slipper du med en bok. God ferie!

Men hvor sender jeg det lille sammendraget? Til forlag eller forfattere?

Omtale av boken på bloggen min

Måtte bare finne en overskrift, ellers hadde det her blitt griselangt. Om man har en historie å fortelle, noe man har opplevd som man tror kan egne seg i bokform. Men når man setter seg ned og skriver, så høres det bare ut som en dårlig dagbok. Hvordan gjør man det da? Vet mange biografiske bøker er skrevet av en tredjeperson, men hvordan kommer man i kontakt med folk som kan skrive for en? Håper jeg gjorde meg sånn halvveis forstått her.

Jeg vil ikke gi denne boken noen karakter fordi jeg føler at denne boken er mer for barn eller yngre ungdommer enn det jeg er, derfor bør jeg igjen forstå at livet går fremover og alle bøker er ikke sydd til folk på min alder. Jeg blir eldre, men bøkene blir som før. Den var jo søt da. Og passer helst for 15 åringer og nedover spør du meg.