Jeg leste en bok i 2011 med nøyaktig samme tittel, men med en annen forfatter. Boken jeg leste het The Gallows Curse og den er skrevet av Andrew Hammond. Denne boken høres et par knepp bedre ut enn den jeg leste, den var god på sitt vis kanskje spesielt for unge gutter.
The Fault In Our Stars av John Green
The Hunger Games av Suzanne Collins
Cathrine kan kjenna seg så storsinna når ho bestemmer seg for å be om unnskyldning, men det endar alltid med at ho berre føler seg lita og dum.
Ei svart sky seglar forbi hjarta hennar
Replikken berre trillar ut av henne, og hakk i hæl kjem det dårlige samvitet.
Cathrine kjenner at hennar gode gamle venn ved namn dårlig samvit er på veg. At eit unnskyld alt ligg på tunga.
Jeg slukte Din vakre jævel med hud og hår, men samtidig er det en problematisk fortelling da den tar for seg et seksuelt forhold mellom en voksen kvinne og en gutt på 15 år.
Jeg har null problemer med å forstå at leserne har nominert boken til Uprisen. På samme tid har jeg et veldig ambivalent forhold til historien, den gav den meg rett og slett en ekkel smak i munnen. Dette handler om en voksen person som innleder et forhold til en som, sett med lovens øyne, fortsatt regnes som et barn. Hovedpersonen Hedvig, som er den voksne, er klar over at dette er galt og det nevnes flere ganger, allikevel velger hun å innlede et forhold til 15 år gamle Robin.
Hva hvis historien hadde handlet om en 15 år gammel jente og en 25 år gammel mann? Da vil jeg tro at meningene om boken hadde vært lang flere og sterkere enn hva vi har sett frem til nå. Det kan jo også diskuteres hva en kvinne på 25 har tilfelles med en gutt i tenårene.
Ild skuffer ikke og er en verdig oppfølger til fenomenet Sirkelen.
I Ild kjemper den svenske jentegjengen(heksegjengen) fortsatt med tiden mot apokalypsen, som skal være rett rundt hjørnet. Men også denne gangen får de andre utfordringer de må ta løse på ferden frem mot endetiden. En sekt, Positiv Engelsfors, dukker opp fra tilsynelatende ingensteds og store deler av stedets befolkning har latt seg hjernevaske.
Det jeg kanskje liker aller best med denne trilogien er den fine blandingen av fantasy og realisme. Og jeg liker det faktum at en rekke forskjellige personligheter tvinges til å se forbi forskjellene seg i mellom og samarbeidet for "the greater good".
Baby's In Black er en gripende tegneserieroman basert på forholdet mellom Stuart Sutcliff, det femte Beatles medlemmet, og den tyske jenta Astrid Kirchherr. Men man behøver ikke å vite spesielt mye om Beatles for å kunne like historien som den er.
Starten på en karriere
I Baby's In Black møter vi The Beatles i sin spede begynnelse, tidlig i 1960. På denne tiden befant de seg i Tyskland, nærmere bestemt Hamburg, hvor de hver eneste kveld spilte konsert på en klubb i nærhetene av Reeperbahn. Astrid blir overtalt til å ta en tur på klubben, et sted ingen skikkelige, unge dame burde bli observert på denne tiden, og hun blir umiddelbart fascinert av både musikken og guttene.
Ingen musiker
Kunstner
Astrid Kirchherr arbeidet på denne tiden som fotograf og hun tilbrakte en del tid med bandet for å ta fotografier av dem. Disse tidlige bildene av den opprinnelige Beatles besetningen, og andre nyere bilder av bandet, er Astrid kjent for verden over. Tiden går, Astrid og Beatles bassisten Stuart Sutcliff faller for hverandre. Stuart var aldri egentlig noen musiker, det var kunst han virkelig brant for. Like før Stuart ble medlem av gruppen hadde han solgt et av sine malerier, pengene ble han overtalt av sin gode venn John Lennon til å bruke på en bassgitar.
Alt i alt en gripende, lærerik, sørgelig og god roman! Det eneste minuset med boken var at jeg slet litt med å se forskjell på guttene i historien i en start.
Forfatteren Ruta Sepetys har skapt så fine folk at det er litt trist å tenke på at de ikke har noe liv utenfor bokens to permer. Historien finner sted i sørstatene, nærmere bestemt til nabolaget "the French Quarter" i byen New Orleans, Louisiana, på 1950-tallet. Dette er en nydelig, historisk roman om Josie, som er datter av en bordellansatt.
Historien kunne vært tragisk, men den er fremtids rettet og hjertevarm med et rikt persongalleri. I tillegg har jeg sansen for at enkelte av karakterene er inspirert av personer som faktisk levde i New Orleans i tidsperioden boken er lagt til.
Eve er en dystopisk ungdomsroman som jeg rett og slett ikke orket å lese ferdig. Årsaken til at jeg avbrøt historien var ikke fordi den i seg selv var så dårlig, men fordi historien fokuserte mye på hvor horrible gutter var, gutter og menn tenkte kun på sex og de var langt på vei styrt av sine lyster.
Tilgivelig?
I første omgang tilgav jeg dette, fordi EVE er en dystopisk fortelling hvor gutter og jenter har blitt holdt adskilt, og jentene ble hjernevasket til å tro at den mannlige delen av befolkningen kun ønsket å utnytte dem. Da jeg først hadde begynt å tenke over denne fremstillingen ble jeg litt besatt av dette fokuset, jeg forsøkte å observere om det var noen endring å spore i fortellingen. En ting var at jentene hadde en forestilling av hvordan gutter skulle være, en helt annen ting var at fortellerstemmen speilte denne oppfattelsen. Fortelleren observerte gutter som kastet sultne blikk på jentene og kom med slibrige kommentarer.
Trilogi
Jeg håper, og antar jo, at forfatteren kanskje endrer noe på dette synet mot slutten av denne trilogien. Det ville jo være merkelig om de to kjønnene ikke skulle forstå at de har blitt holdt for narr av overmakten og forsones i bok #3. De lære seg kanskje å leve sammen i harmoni også The END?
For spesielt interesserte kan jeg nevne at jeg har skrevet en lengre bloggpost om dette temaet.
Jeg blir så glad når jeg ser andre brimme over av begeistring etter å ha lest en av mine favorittbøker. "Vindens navn" er helt fantastisk :)
Ta med deg te- eller kaffekoppen og kom på besøk til bokbloggen Flukten fra virkeligheten og En gammel skatt fra hyllen - "En smakebit på søndag". Der serverer en rekke bokbloggere, både norske og svenske, smakebiter fra bøkene de leser nå.
Hver dag er veldig flott ungdomsbok av David Levithan, hovedperson bytter kropp hver eneste dag. Den synes jeg selv er ganske artig da.
Så leste jeg for stund tilbake Sluk Lars Saabye Christensen dette er fin bok. Bokstavelig tallet slukte jeg denne boka.
Der må jeg si den beste boka jeg har lest er Drageløperen av Khaled Hosseini. Den er så vakker, fin beskrevet og jeg ble rett og slett så medtatt av den. Vakker bok.
Det usynlige fjellet er en god bok. Husker jeg synes den rørte meg. Ikke akkurat den type feelgood bok sånn sett, men en tankevekkende bok som har mye i seg. Historie, kjærlighet og drama. Likte denne veldig godt. Forfatteren skildrer godt, har med seg historie og den rørte meg.
Anbefales..
Jeg hadde mistet ham.
Og idet tyngden av denne erkjennelsen fikk de siste trådene av håp i hjertet til å briste, hørte jeg det. To ord uttalt helt tydelig i hodet: Mon Ange.
"Ekte vennskap", leste jeg og smilte da Georgia kom bort. "Så pene de er," sa hun og bøyde seg ned for å lukte.
"De er fra Violette," sa jeg og ventet på reaksjonen.
"De ser ut som ugress," svarte hun og rettet seg opp.
Det å spise dyr er mye om kjøtt industrien og etikken. Det får oss til og stille spørsmål. Trenger jeg kjøtt for og overleve? Svaret er nei, etter mye av det skrevne og personlige meninger. Jeg har aldri vært fan av og spise dyr.
Det har alltid vært den skyld følelse, tenk om dyret hadde vondt. Dyret ble laget for å spises. Ikke en fin tanke. Etter et besøk på et slakt hus ble jeg vegetarianer før jeg leste denne boka. Denne boka ga meg så mye nye fakta, tanker og stiller spørsmål. Det er på tide for folk og åpne øyner. Jeg mener ikke alle bør og kutte alt kjøtt bruk, men mengden er den som teller.
Synes denne var bra og hadde mye i seg. Terningkast fem !!