TABLOIDOVERSKRIFTER [som du aldri vil få se, nr 1]
:Slik betaler DU akkurat så mye SKATT til fellesskapet som du FAKTISK BØR
Takk for tipset :-)Er litt treg med svar, har ikke helt kommet meg inn i diskusjonsforumet ennå, ny i gamet...
Når oversikten over verden blir større, blir ikke bare smerten den forårsaker mindre, men også meningen. Å forstå verden er å stille seg i en bestemt avstand til den. Det som er for lite til å se med det blotte øye, som molekyler og atomer, forstørrer vi opp, det som er for stort, som skysystemer, elvedeltaer, stjernebilder, forminsker vi. Når vi så har brakt det innen våre sansers rekkevidde, fikserer vi det. Det fikserte kaller vi kunnskap. Gjennom hele barndommen og ungdommen strever vi for å opprette den korrekte avstanden til ting og fenomener. Vi leser, vi lærer, vi erfarer, vi korrigerer. Så kommer vi en dag til det punktet hvor alle nødvendige avstander er satt, alle nødvendige systemer etablert. Det er da tiden begynner å gå fortere. Den møter ikke lenger noen hindringer, alt er satt, tiden flommer gjennom livene våre, dagene forsvinner i vill fart, før vi vet ordet av det, er vi førti, femti, seksti ... Mening trenger fylde, fylde trenger tid, tid trenger motstand. Kunnskap er avstand, kunnskap er stillstand, og meningens fiende.
Om jeg kan hive meg på litt i det seneste laget. Jeg likte boka kjempe godt. Grunn til det var de karakterene jeg ble kjent med i boka. Ester som er så selvsikker og går sine egne veier for den tiden hun lever i. Også Marjorie da som har en drøm om en ektemann med hus, barn og det hele som er så viktig for henne å oppfylle til enhver pris. Jeg husker ikke navnet på den tredje kvinnen men hun var en motsetning til de andre kvinnene i hvordan hun var selvutslettende og lot den nye ektemannen ha grep om alt som var viktig i livet. Jeg likte også å bli bedre kjent med New Zealand og dens varierende natur og klima.
jeg leste denne boka for ca 15 år siden og etter det har jeg alltid sagt at dette er den beste boka jeg noengang har lest. Nå har jeg fått tak i oppfølgeren World without en end og gleder meg vanvittig til å ta fatt på den. Må nok lese pillars of the earth først for å få tak i detaljene igjen (har vært litt redd for å bli skuffet, 15 år er lenge)men dine utsagn motiverer jo svært for å komme igang! Takk :-)
Ingenting er mer støyende enn et dødt menneske. Og hører vi etter, kan den døde fortelle oss mange sannheter om seg selv.
Når det kommer til stykke, er det det du lærer med din egen kropp og dine egne penger du får mest bruk for, ikke den frysetørrede kunnskapen du finner i bøker. Slik er det med alt her i livet.
Det viktigste vi lærer på skolen, er det faktum at det viktigste i livet ikke kan læres andre steder enn utenfor den.
Det er høyst foruroligende å oppdage at virkelighet er en illusjon og i beste fall en demokratisering av persepsjoner, bygget på de tilstedeværendes konsensus.
Åpenhet er en god forkledning...
Fantastisk!
For dem som er ubevisst sviker ikke. Han vandrer trygg gjennom livet. Men vi som er deler av en tradisjon — européere — og som fører videre den tradisjon vi har forrådt med aktpågivenhet, innsikt og bevissthet, vi har omhyggelig analysert alle krigene før de ble erklært. Men vi stanset dem ikke. (Og mange av oss ble krigenes propagandister så fort de ble erklært.) Vi beskriver hvordan de fattige blir plyndret av de rike. Vi lever blant de rike. Lever på de rikes idéer om plyndring og kobleri. Vi har beskrevet torturen og vi har satt navnene våre under opprop mot tortur, men vi stanset den ikke. (Og vi ble selv torturens ideologer.) Nå kan vi enda en gang analysere verdenssituasjonen og beskrive krigene og forklare hvorfor de fleste er fattige og sultne. Men vi gjør ikke mer.
Vi er ikke bevisstløshetens bærere. Vi er fornuftens horer.
Løgn i minner som møll i klær. Hvis man venter lenge nok før man lufter dem, vil det ikke være annet enn tvil, støv og filler når man åpner døren.
Vi er ikke bevisstløshetens bærere. Vi er fornuftens horer.