Bokelskere.no

Det vakre diktet «Mot soleglad» (s. 68) avsluttes med:

men landet fyrst kan syne seg
når sol gjeng ned.

Disse linjene ga meg assosiasjoner til Søren Kierkegaards:
Livet forstås baklengs, men må leves forlengs.

og filosofen Hegels: Minervas ugle flyr ved solnedgang.
Minerva er visdommens gudinne.

Kanskje Garborg bare ville si at det er ved soleglad, i solnedgangen, landet virkelig får vist hvor vakkert det er. Tiltenkt eller ei, jeg leste inn i verset den samme dype innsikten som ligger i de to andre sitatene – erkjennelsen kommer i ettertid.

Eg lengta tidt på trøytte veg
der ut til fred;
men landet fyrst kan syne seg
når sol gjeng ned.

Ja visst er dette en nydelig og interessant praktbok! Min eneste lille innvending er at jeg synes noe av sangen blir vel kort og ikke helt livaktig, for eksempel fasan og rugde (som jeg kjenner godt). Nattergalen hadde jeg også forventet mer av … (Nå ser jeg at forfatterne skriver at nettopp det å yte sangen full rettferdighet, ikke er mulig på en så liten lydavspiller.)

Jeg kjøpte boken egentlig med tanke på barnebarna på hytta til sommeren. Men så fikk vi to gamle stor glede av den allerede første dag! I går kveld, etter at mørket hadde falt på og de andre fuglene gått til ro, satt vi fortsatt ute foran peisen. Da hørte vi, langt borte fra, fra flere ulike steder, det boken beskriver som «gjentatte korte serier av dype fløytetoner bopopopopo, bopopopopo». Nesten litt sårt og utrolig stemningsfullt. Vi trykket på knappen (hadde en mistanke ...), og fikk bekreftet at vi har fått en (eller flere?) ny gjest her på øya – den lille perleugla.

Boken er nå på salg til kr. 299. Den har også kommet i en mindre variant til kr. 199! Løp og kjøp!

Jo da, jeg ser selvfølgelig at de prøver å appellere til et yngre publikum enn meg, og også verdien i det. Ikke det at jeg ønsker spesielt nasjonalromantisk musikk til Veslemøys verden, men lell, dette skurrer for meg. Selv etter å ha sett videoen flere ganger.

Mitt spørsmål er, kan man ikke kle Garborg (eller Ibsen for den saks skyld) i en moderne drakt, og LIKE FULLT treffe 60-åringene.

Jeg tror ikke det er sånn at 30-åringene vil ha en moderne Veslemøy (eller Nora), og 60-åringene en «gammeldags» og nasjonalromantisk. 60-åringer er fullt kapable for en nåtidens Veslemøy, om hun blir fremstilt på en dyktig og troverdig måte. Ja, kanskje er vi gamle kvinner ekstra rustet til å se de allmennmenneskelige sidene ved Veslemøys (og Noras) liv, nettopp i kraft av vår alder.

Jeg er for så vidt like langt, eller kort, med hensyn til disse billettene …

I kveld gikk jeg inn på Det norske teater for å bestille billetter til Haugtussa til høsten – være tidlig ute og sikre gode plasser. Heldigvis så jeg videosnutten teateret hadde lagt ut, først. Det er vel ikke riktig å dømme en hel forestilling etter en liten snutt, men for meg ble dette totalt feil. En gedigen skuffelse. Anmassende og påtrengende musikk som på ingen måte harmonerte med sangen i Garborgs dikt – i hvert fall ikke i mine (gamle) ører.

Når jeg leser, har jeg ingen vansker med å forstå teksten (selv om jeg ikke forstår hvert eneste ord). I videoen overdøvet musikken Ane Dahl Torps ord, slik at jeg strevde med å få tak i dem.

Det hadde vært fint å høre hva dere andre synes. Har noen av dere sett videoen - eller forestillingen? Skal jeg likevel bestille billetter …

Jeg ser at du har gode intensjoner, Marianne. Som Hilda sier, denne typen diskusjoner har vært oppe flere ganger, og jeg må innrømme at jeg kjenner meg litt «sliten» av dem. Dette er på ingen måte ment som kritikk av innlegget ditt, synes tvert imot det er fint at du viser omtanke for hvordan nettstedet fungerer. Da jeg ble med, raste det virkelig en stjernekrig, med påstander om falske profiler som et ledd i å skaffe seg selv stjerner. Barnebarna bare lo og sa: «Velkommen til Internett, mormor»!

Jeg synes bokelskere.no i all hovedsak lever opp til sitt motto som «et vennlig, uavhengig og åpent rom med fokus på lesing». Selv er jeg ganske generøs med stjernene. Bruker dem i liten grad som en «karakter», mer som en hilsen og takk – når noen har tatt seg til tid å svare på mine innlegg, eller delta i diskusjoner som interesserer meg. Tenker mer på det som en lek.

Jeg må likevel innrømme at det er litt skuffende når jeg har lagt en del arbeid i en bokomtale, og vips så er den borte i systemet. Med få lesere, og få stjerner…

Mitt ønske er at vi kunne få tilbake et system der bokomtalene kom tydeligere frem.

Så flott sagt av Blixen - helt på linje med Olof Lagerkrantz: "... man skriver bare halve boken, den andre halvdelen må leseren selv ta hånd om".

Sannheter som Haugtussa absolutt bekrefter :-)

Det er en nytelse å lese disse diktene!

Det slår meg hvor sanselig teksten er. Landskapet, naturens skiftninger, menneskene, dyrene og ikke minst været – alt trer tydelig frem for mitt indre øye. Stemningene setter seg i kroppen min.

Og samtidig er det sånn driv over det hele! Det er vanskelig å lese langsomt nok til å favne alt det disse versene rommer. Derfor gjør jeg som flere av dere, leser flere av diktene to – tre ganger, og noen ganger høyt for meg selv.

En annen ting som slår meg, er variasjonen i versenes oppbygning – lengden på strofene, rytmen, sangen, ordvalgene. Hvordan oppbygningen harmonerer med og fremhever versenes innhold, mening og stemning. Vekslingen mellom glede og en undertone av uhygge og sorg skaper spenning. Når det er som vondest, kommer plutselig noen befriende, lekende vers. Og slik drives leseren/jeg videre.

Jeg er overrasket over hvor lett det er å forstå teksten - på en dialekt som er så ukjent for meg. Om ikke jeg fatter ordenes presise definisjon, kommer betydningen nesten uten unntak nærmest av seg selv. Takk likevel for ordlisten, gretemor. Om jeg ikke vil la meg distrahere av den nå, kan det nok hende jeg går tilbake og slår opp ord etter hvert.

Min spontane tanke var at forfatteren med åpningsdiktet dedikerer hele diktverket sitt til naturen, i takknemlighet til alt som spirer og gror. Om det er hold i en slik tolkning, vet jeg ikke. Liker bare å tenke på det sånn :-)

Jeg mener du er inne på noe viktig her, Karen. Som profesjonell hjelper må du kunne formidle en ektefølt medfølelse/sympati med den du skal hjelpe eller støtte. Samtidig må du ikke la dine egne følelser overmanne deg (for mye affektiv empati om du vil - et kunstig uttrykk etter min mening). Det er her den tankemessige distansen kommer inn. Skal du kunne være til god hjelp, må du kunne bruke både hjertet og hjernen.

Finn Carling sa en gang noe sånn som at den profesjonelle er spesielt skikket til å vise medmenneskelighet, nettopp fordi den profesjonelle har kunnskap og trening i å bruke både sin kunnskap (tankene) og sine personlige egenskaper (hjertet).

Empati handler om å ta den andres følelser, tanker og opplevelser innover seg, og å leve seg inn i den andres situasjon. Du er i stand til å se situasjonen fra den andres side. Om du er enig eller uenig med vedkommende, sympatiserer eller stiller deg kritisk, spiller ingen rolle.

Verre er det ikke. Empati og sympati er to helt forskjellige ting.

Vel, det er ikke nødvendig å gjøre dette vanskeligere enn det er. Begrepet empati rommer både hjertet og hjernen, det du kaller affektiv og kognitiv empati (om jeg forstår deg rett). For å sitere meg selv:

«Når du har en empatisk væremåte, bruker du både tankene og følelsene dine. Du retter oppmerksomheten mot den andre og åpner deg følelsesmessig mot han eller henne. Du bruker dine egne erfaringer for å kunne forstå hvordan den andre har det. (…) Når du har empati, tar du innover deg den andres følelser, og du bruker tankene dine for å holde en viss følelsesmessig avstand. Denne avstanden gjør det mulig for deg å tenke over situasjonen, vurdere den, og finne ut hva du skal gjøre videre. Både følelsene og tankene inngår i det å ha empati – og tankene og følelsene er like viktige.»

"… skal tenke meg om to ganger før jeg slenger de ut i samme selskap neste gang!"
Og så var du så uheldig å bli utsatt for meg!!

Nå beveger jeg meg ut i et område utenfor det jeg behersker.

Jeg tror pity kan ha både en positiv og en negativ valør – avhengig av sammenhengen. I pity you, jeg synes synd på deg/føler med deg, kan man godt si uten at det er noe negativt ved det – snarere tvert imot. I sitatet som er utgangspunktet for diskusjonen, oppfatter jeg pity mer som medynk, selvmedlidenhet – noe som kanskje ikke er så fruktbart.

Skjønt, jeg er enig med deg i at vi bør kunne unne oss små rom av selvmedlidenhet :-)

Unnskyld, men siden du plumper rett ut i en av mine kjepphester, kan jeg ikke dy meg! Empati er IKKE synonymt med medfølelse og sympati.

I folkeopplysningens navn må jeg få si at empati er innlevelsesevne, dvs. «evne til å leve seg inn et annet menneskes situasjon og å se situasjonen fra hans eller hennes side.» Empati dreier seg om å se situasjonen fra en annens side, og å forstå hvorfor vedkommende handler som han eller hun gjør. Jeg kan være uenig med deg, og heller ikke synes særlig synd på deg, men jeg innser likevel at, sett fra din side, kan handlingene dine være logiske.

Medfølelse og sympati er mer beslektet med medlidenhet – Jeg har sympati med deg og synes synd på deg.

Empati er et begrep som brukes feil så ofte at det er i ferd med å miste sin betydning. Dessverre.

Jeg leste Haugtussa som pur ung og enkelte vers sitter som spikret i minnet! Min forståelse var den enkle og åpenbare – kjærlighetshistorien og mammaens strev. Jeg har fortsatt min bok utgitt i 1945 «Fjortande opplaget, ved Olav Midttun», pris kr. 3.48 –

Når Peer Gynt ikke nådde opp, er jeg glad det ble Haugtussa! Gleder meg til å ta fatt på dette verket som i min ungdom ga meg noe spesielt (blant den første "voksenlitteraturen" jeg leste), og å se hvilken forståelse jeg nå, etter alle disse årene, får av verket.

Det skal bli spennende å se hvordan lesesirkelen håndterer et diktverk. Når det gjelder opplegget av trådene, vet jeg ikke om jeg kan bidra så mye, Kjell. Beklager :-) Synes ditt forslag virker bra, men er usikker på om vi vil klare å være så disiplinerte. Vi bør i hvert fall ha en egen tråd om Garborg.

Uansett – jeg er sikker på at dette blir bra!
Og igjen, tusen takk for innsatsen, Kjell!

PS. Du hadde noen fine problemstillinger da du argumenterte for Haugtussa. Kan du ikke gjenta dem i åpningstråden!

Tusen takk! Jeg bestiller denne - uavhengig av hvordan avstemningen går.

Vi er tidlig i avstemningen og alt kan skje!
Jeg prøver likevel å orientere meg om hvor enkelt/vanskelig det er å få tak i de bøkene jeg ikke har. Konkret lurer jeg på om hvilke syv fortellinger som inngår i Karen Bixens Syv fantastiske fortellinger. Jeg har flere av Blixens fortellinger, men vet ikke om de inngår i den aktuelle samlingen. Tusen takk til den som kan svare!

En meget interessant og god bok som jeg absolutt anbefaler.