Lillevi som svar til Rufsetufsa :
23:55, 10. juli 2011 Diskusjon: Hvilken krimi er den beste gjennom tidene? Politiken spør.
Ikke vær flau over at du ikke har lest bestemte bøker <3. Se det som en glede! Les de bøkene du vil, i det tempoet og den rekkefølgen det passer deg.
Det viste seg at jeg hadde Sort messe i en bokhylle UTEN ENGANG Å VÆRE KLAR OVER DET! (Slik det kan gå det når to bokelskere har slått seg sammen...). Den kommer umiddelbart på leselisten.
"- Hvordan skal jeg noensinne bli maler hvis jeg ikke går på malerskole? Jeg kan ikke tegne etter gipsmodeller hele livet. Og ... kanskje kunne jeg få noen venner på atelieret?
Lengselen fikk tårene frem i øynene hennes, men hun tvang seg til å fortsette.
- Det blir ikke lett for deg."
Fra Moulin Rouge, en roman bygget over livet til maleren Henri de Toulouse-Lautrec av Pierre la Mure.
En medrivende bok. Minner vekkes til live om hvordan Toulouse-Lautrec og flere av hans samtidige har bidratt til å forme min kunstsmak. Posteren Jane Avril hang i mitt ungpikeværelse. Fasinerende og skremmende.
En takk til Karin som gjorde meg oppmerksom på, og solgte meg, denne boken!
Og alt teknisk som kan hjelpe meg å gjøre jobben sånn at jeg kan fokusere på den kreative siden av det, tar jeg imot med åpne armer.
Ja, dette høres umiddelbart riktig og fornuftig ut :-).
Det er likevel noe her - i forholdet mellom det kreative og det tekniske - jeg ikke får tak i. Hva mener du med "det tekniske" i denne sammenhengen. Er ikke selve skriveprossen, tankens og håndens kraft, tosider ved samme sak....
Kanskje spiller det ingen rolle - vi finner alle våre metoder (eller mislykkes). Kanskje misforstår jeg deg. Uanett, min mistanke går ut på at teknologien, og kapitalkreftene, tar overhånd, skaperkraften blir skadelidende...
La oss håper at jeg tar feil.
Du, helt mal apropos - hvordan går det med lesevegringen din? Er du tilbake på plass, har glede av å lese? Jeg har tenkt en god del på deg :-)
I utgangspunktet synes jeg det er dumt å forkaste "moderne programmer" fordi det er "moderne".
Dette er jeg selvfølgelig og helt uten videre enig med deg i!
Takk også for din utfyllende beskrivelse av skriveprogrammet.
Spørsmålet mitt går mer i retning av hva den nye teknologien gjør med oss. Forandrer tekningen og skrivingen seg med teknologien? Det enorme tilfanget av informasjon? I så fall, på hvilke måter?
Bøker på 600-700-800 sider er blitt mer regelen enn unntaket. Jeg kjenner til svært få, om noen, forfattere som greier å holde kvaliteten oppe gjennom så mange sider. Svært ofte oppsummerer både anmeldere og bokelskere "denne boken kunne med fordel ha vært strammet inn med et par hundre sider". Men fristelsen blir så stor, det er så enkelt å pøse på med stoff. Og forlagene "pusher" de forfatterne som de mener det er penger å hente på.
Og nå er jeg kanskje langt på viddene fra det opprinnelige temaet....
Selv har jeg en mer nostaligsk holdning til det å skrive. Tenke, notere, la prosessen skride langsomt frem. Jeg kjenner forlagsverdenens kynisme. Men hva vet jeg når det gjelder å skape kunst....
Jeg må innrømme at jeg ikke helt forstår hva slags program dette er; dette er nytt for meg.
Jeg har imidlertid lenge tenkt at bokproduksjon er blitt en form for industri. Tykke bøker pøses ut på løpende bånd. Såkalte bestselgere produseres på bestilling. Takket være datateknologien. Skriveprogrammet du berømmer, gir meg inntrykk av at jeg har rett - dette dreier seg om et effektivt produksjonsredskap (uten at det nødvendigvis er noe galt i det...).
Jeg kan likevel ikke annet enn tenke på Johan Falkberget og de andre gamle mesterne. De som skrev sine verker med fyllepenn/blyant og papir. De hadde ingen "delete-tast", ingen klipp-ut- og lim-inn-funksjoner, men måtte tenke seg grundig om før hvert ord ble satt på papiret. Å gjøre endringer var tidkrevende og dyrt. Selve skrivingen begrenset antallet sider forfatteren hadde til å formidle sitt budskap.
Jeg høres vel ut som den gammeldagse kvinnen jeg er...
Men spørsmålet er et min mening viktig - i hvilken grad har teknologien endret litteraturen. (Mulig dette er diskutert før.) Hva gjør det med en forfatters tanker og fantasi når selve skriveprosessen forenkles og effektiviseres? Skaper et moderne skriveprogram bedre litteratur? Eller bare flere bøker....
Lillevi som svar til AnjaE :
19:30, 9. juli 2011 Diskusjon: Rosa99 om Broen over Drina av Ivo Andric av Ivo Andric
Det gjør du rett i!
Lillevi som svar til Solveig Strand :
18:58, 9. juli 2011 Diskusjon: Rosa99 om Broen over Drina av Ivo Andric av Ivo Andric
Takk skal du ha!
Tusen takk! Nyt sommeren du også!
Lillevi som svar til Karin Jensen :
18:30, 9. juli 2011 Diskusjon: Rosa99 om Broen over Drina av Ivo Andric av Ivo Andric
Jeg støtter hundre prosent det dere sier om Broen over Drina, Rose-Marie og Karin. Har lest den flere ganger.
Videreformidler et tips jeg har fått av Solveig Strand om en annen bok av Ivo Andric: Konsulene. Den har jeg ikke lest.
Det er greit!
(For øvrig oppfatter jeg at det å ha meninger, diskutere, ikke nødvendigvis er det samme som å "sette seg til dommer over" :-))
Foreslår at du øyeblikkelig stryker American Psyco av listen. Det er mulig den inneholder humor... meg gjorde den så fysisk dårlig at jeg måtte legge den bort.
Det at en bok inneholder en viss form for humor, gjør den den til en humre-og-le-bok?? Humre-og-le - det forbinder jeg med bøker man koser seg med og finner glede i. Kan man det det med en slik bestialitet?
Synes du har spennende bøker på din liste. Spesielt blir jeg nysgjerrig på Det egoistiske genet av Richard Dawkins. Anbefaler i samme gate:
-- Din unike arv av Dag Undlien
-- Genenes gåte av Dag O. Hessen og Thore Lie
Disse bøkene gir et perspektiv på hvordan de ytre omstendighetene (miljøet) virker gjennom vår indre forutsetninger (genene).
Lillevi som svar til Karin Jensen :
01:31, 8. juli 2011 Diskusjon: Bjørg Marit Tinholt om Og bakom synger skogene ; Det blåser fra Dauingfjell ; Ingen vei går utenom av Trygve Gulbranssen av Trygve Gulbranssen
Det gjelder meg også!
Lillevi siterer Skillingen og drømmen av Somerset Maugham
01:25, 8. juli 2011* Ingen har det som favoritt.
Kan du tro at skjønnheten, det dyrebareste i verden, ligger henslengt som en sten på stranden som hvem som helst likegyldig kan plukke opp og ta i hånden? Skjønnhet, det er noe rart og forunderlig som kunstneren i sjelkval skaper av verdens kaos. Og når den er skapt, er det ikke alle givet å kjenne den. For at du skal kjenne den, må kunstnerens opplevelse gjenoppstå i deg. Det skjønne er en melodi som er tilegnet deg, og den som vil høre dens tone i sitt hjerte, må eie kunnskap, fantasi og følelse.
Jeg kom over en spesiell roman i en hotellresepsjon i Hellas - Skillingen og drømmen av Somerset Maugham, 1935. Boken bygger på Paul Gauguins liv. I forordet skriver Maugham at han selv brøt opp fra et ensformig liv i London og flyttet til Paris. Her ble han kjent med malerene på Montparnasse - blant annet Cézanne, van Gogh og Gauguin. "Jeg beundrer ikke bildene hans så meget nå lenger, men kan godt se hvor stimulerende de virker på den litterære fantasi... Det slo meg at det var ypperlig stoff til en roman...", skriver forfatteren om Gauguin.
Jeg kjenner ikke Gauguins historie godt nok til å si hvor tett romanen ligger opp til hans liv. Dette er uansett interessant lesing! En bok om skaperkraft og skjønnhet, om det "å være besatt av lidenskapen for å skape skjønnhet".
Romanens hovedperson Charles Strickland er en usympatisk, brutal og egoistisk mann. Alt annet enn at han må male er han totalt uvesentlig. Han behandler folk dårlig - sin ektefelle, sin eneste venn, den lojale og selvutslettende maleren Dirk Stroeve, og kjæresten. Opptrer totalt ignorant overfor deres liv og følelser. (Skulle gjerne visst hvem Stroeve er, om han er en reeell person.)
Omtrent akkurat da jeg synes jeg hadde lest nok om mannens ufordrageligheter, endrer boken karakter. Strickland (Gauguin) reiser til Tahiti. Vi får en videre forståelse for hans personlighet og skaperkraft. Han opptrer like dårlig, men aksepteres av øyfolket. Her skaper han sine mesterverk, de som gjør han genierklært.
Maugham skriver godt, fører et rikt og medrivende språk, ikke uten en viss humor. Det er vel bare tittelen jeg ikke synes yter boken rettferdighet, ikke er dekkende. Originaltittelen The Moon and sixpence er i det minste mer poetisk. Heller ikke illustrasjonene har jeg sansen for. Men dette er bagateller!
Utrolig artig når man rent tilfeldig og uventet dumper over ny og spennende litteratur!
(En kuriositet - da jeg plutselig fant Jane Eyre i en bokhylle hjemme, viste det seg at den var utgitt som "En spesialutgave fra Samlernes bokklubb". Det er faktisk Skillingen og drømmen også!)
Lillevi som svar til Gunn Kari Plathe :
00:56, 7. juli 2011 Diskusjon: Hva med kjennskap til forfatterne av bøkene vi leser.
Når jeg leser en bok, vil jeg helst vite minst mulig om forfatteren. Møte boken med "blanke ark" for å si det sånn. La den bli min.
Skal ikke verket i seg selv stå på egne ben, gi meg den opplevelsen jeg søker?
Her ligger grunnen til at jeg sjelden leser norske samtidsforfattere som florerer i media. For meg står de i veien for sine egne verk. Jeg får vansker med å skille mediefiguren/kjendisen fra hans/hennes tekst.
Jeg har flere ganger diskutert denne problemstillingen med en av mine døtre som er sterkt opptatt av bildekunst. For henne gir det å kjenne kunstneren, hans/hennes historie og motiver, en ekstra dimensjon til verket. Til en viss grad kan jeg være enig med henne. Så kommer spørsmålet - er det en forskjell her når det gjelder litteratur og bildekunst? Og - er det en forskjell når det gjelder nålevende og avdøde kunstnere?
Jeg innser at jeg ikke er helt konsistent i min egen argumentasjon. Fra tid til annen leser jeg forfatterbiografier - med stort utbytte. De endrer muligens min opplevelse av forfatterens bøker, men trenger jeg det? Og er endringene til det bedre...
Lillevi som svar til Ingrid Kvamme Fredriksen :
22:28, 6. juli 2011 Diskusjon: Ingrid Kvamme Fredriksen om Den hemmelige hagen av Frances Hodgson Burnett av Frances Hodgson Burnett
Helt enig! Se her
Så artig!
Lillevi som svar til [ Slettet bruker ] :
20:52, 6. juli 2011 Diskusjon: [ Slettet bruker ] om Latmannshagen av Kerstin Engstrand av Kerstin Engstrand
Oi, noe så dumt, da får jeg begynne jakten på bruktmarkedet. Om jeg skjønner alle hageuttrykkene på svensk, er mer tvilsomt ....
Takk skal du ha i alle fall!
Sist sett
