Bokelskere.no

Gud forby!
Det er jo nettopp dette litt hemmelige fellesskapet som er så fasinerende! Vi har noe sammen, men dere andre ser det ikke.

He, he, god ide.
Skjønt de personene jeg ser, er så oppslukt av boken at det måtte vel mer til enn en skarve pin for at de skulle legge merke til en annen bokelsker...

Når jeg er ute og farter, og gløtter opp fra den boken jeg selv leser, hender det rett som det er at jeg ser en person oppslukt av en bok - i et venteværelse, på toget, på en flyplass. Folk leser alt mulig, krim, klassikere, faglitteratur, midt i menneskemylderet og ståket.
Da tenker jeg straks, er du en av mine medbokelskere? Det er ikke så lett å kjenne igjen folk fra de små bildene her inne (skjønt i kveld er jeg nesten sikker på at jeg så et kjent fjes på toget...), ikke alle har bilde av seg selv heller. Men det spiller for så vidt ingen rolle! Jeg føler likevel at vi er sammen i et eget bokfellesskap!

.. og noterer... Du har kanskje tegnet slektstrær for innbyggerne i Mumidalen?

Det høres da veldig kjent.
Jeg har ikke bøkene her, så jeg må bare stole på deg :-) Takk for viktig oppklaring! Jan, hører du!

Lykke til!
Fint å få frisket på hukommelsen :-)

Moren til Cosette(hun var faktisk mitt førstevalg, men så dukket disse tankene om likrøving opp, og Cosettes mamma var bare god og snill)
Navnet er Fantine (det måtte jeg sjekke opp :-).

Dette må være fra en tid og et sted med mye nød og lidelse. Det første som slo meg var Victor Hugos De elendige. Ekteparet på dette vertshuset, hadde ikke de en datter.... Men hva het moren? Hun kunne vel være truende til å stjele gulltenner og hår fra lik og selge...
Eller er jeg helt på jordet...

Hvad er Livet er hva Theodor Kittelsens bilder og tekst forteller om i denne utvidete utstillingskatalogen. Dette er humor og satire på høyeste nivå! Og her får vi gjennomgå. Smålighet, grådighet, hovmod, sjalusi, men også ømhet, fortrolighet og kjærlighet - de fleste sider ved det å være mennesker gir Kittelsen til beste. Gjerne i insekters, dyrs og andre kryps skikkelser.

Serien Har dyrene Sjæl? fra 1893 er et absolutt høydepunkt. Et galleri av de underligste skikkelser, frosker, padder, skarnbasser, gresshopper, mus, m.fl. Uttrykksfulle, skremmende, lattervekkende og ikke uten sjarm. Disse, og andre Kittelsenbilder hørte til min barndoms underholdning. Spesielt var jeg fasinert av En Døgnflues endelikt. To ufyselige og utspekulerte rotter har satt opp en dødelig felle for en lystig og troskyldig døgnflue. Jeg kunne ikke se meg mett.

Jeg må også nevne En Kamel der er gaaet gennom et Naaløje. Litt av et syn!

Kittelsen har selv skrevet teksten til noen av bildeseriene. Andre er illustrasjoner til andres tekst, blant annet Homers Krigen mellom froskene og musene. Så herlig grusomt! Og de greske gudene som holder med froskene da...

Bildene henger for tiden i Bergen Kunstmuseum. Hadde jeg hatt mulighet, hadde jeg dratt umiddelbart. Nå kan jeg bare kose meg, igjen og igjen, med disse tegningene, oppdage stadig nye detaljer og hentydninger.

Tusen takk for ditt utfyllende svar - i alle fall.
Hva jeg gjør med disse bøkene, gjenstår å se.

Er Til fyret verdt et fjerde forsøk?

Hvorfor klarte du ikke å gjennomføre Mrs. Dalloway?

Min eneste erfaring med Virgina Woolf, er Vi drog til fyret. Den har jeg påbegynt tre ganger, og aldri fullført. Er det meg det er noe i veien med...

Takk for tipset!
Lykke til til deg også!

oi, oi, oi, der ser du!
Sjekke først kanskje.... Det er virkelig bra å få repetert "barnelærdommen" :-)
Marte Svennerud, hvor var det nå hun hørte hjemme da?

Kan det være Frøken Detektiv, Nancy Drew....

Nettopp!
Du har sikkert rett - jeg tenkte på "je tar alle fem". Utrolig lenge siden jeg har lest dette, så jeg må innrømme at jeg ikke husker det så godt :-)

Et idyllisk, rødmalt hus ved Akerselva, et åpent hus med servering, utstillinger, markeder og forestillinger.

Slik var det ikke i Kristiania ved forrige århundreskifte. Hvilken romanperson skulle ha bodd i huset da? I hvilken roman, og av hvem? Ekstrabokus for personens mest kjente utsagn.

Siden ingen enda har tatt denne, hiver jeg meg utpå - Orlando av Virginia Woolf.
Jeg innrømmer at jeg har jukset, søkt opp svart på Google.
Jeg vet at jeg ikke har lest boken, det er likevel noe kjent med teksten. Er dette en ofte sitert tekst?

Takk for introduksjonen!
Jeg får bøkene om ikke lenge. Gleder meg både til å lese og diskutere dem.

Interessant artikkel om Dickens i Dagbladet lørdag, av Fredrik Wandrup. Synes særlig dette avsnittet er treffende:
Hans (Dickens) bøker er tidsbundne og tidløse, underholdende og dypsindige. Han er blitt kritisert for å være løs i komposisjonen, men desto mer frodig i skildringen av episoder og enkeltmennesker.

Den britiske overklassepiken Kitty Garstin gifter seg med biologen Walter Fane "i ren panikk" (dette var i tiden en 25 år gammel kvinne for lengst burde være gift). Hun reiser med han til Kina, en mindre by der britene lever som en overklasse med boy'er, tjenerskap og kulier som bærer dem i bærestoler. Og for Kitty - kjedsomhet. Men ting begynner å skje og å komme ut av hennes kontroll. Den umodne Kitty gjennomgår, som følge av de dramatiske omstendighetene, en sterk utvikling.

Dette er min tredje Somerset Maugham og en liten nedtur i forhold til de to andre (Skillingen og drømmen og Catalina). Til tross for at den hverken mangler indre eller ytre handling, griper ikke boken meg helt. Litt for mye melodrama, litt for svulstig språk? Overlater forfatteren for lite til leserens fantasi? Når det er sagt - boken er underholdende, til tider spennende, lettlest og absolutt lesverdig! En sterk 4-er på terningen.

Etter ca. 30 sider tar handlingen en spesiell vendnig, og det går opp for meg at jeg faktisk har lest Det farvede slør før! Og jeg husker ingenting, bortsett fra dette spesielle som jeg ikke kan ha gjettet meg til. Boken kan altså ikke ha gjort noe dypt inntrykk... selv om det er mange år siden. Den regnes heller ikke blant hans beste, som skal være Skillingen og drømmen, som jeg ikke nøler med å anbefale, I livets lenker, Cakes and ale, Knivseggen og hans samlete noveller.

Maugham var en populær og mye lest forfatter, men nådde aldri helt opp i det gode litterære selskap. Han har selv omtalt seg som "en av verdens fremste annenrangs forfattere" - en forfatter jeg absolutt vil utforske mer.