Bokelskere.no

Jeg meldte meg av. Dette ble for mye om Norlis produkter, for lite om litteratur.

Denne helgen skriver jeg julekort - og alle for hånd! Jeg pleier å legge ved et dikt. I år blir det Vintervise, en humoristisk hyllest til kulde og snø, av sørlandsdikteren Vilhelm Krag. Diktet har jeg fått av bokelsker Karin. Nå får dere det videre av meg :-)

Og nu har det sned i hele nat,
så nu er her hvidt over mark og knat,
og nu får vi føre i skov og på vei,
så kan vi få tømmeret kjørt ned fra hei
den sagen er grei.

Du Ane du, – tro hvor nu skindluen er?
og hvor har vi gjemt mine vinterklær?
og lovåtterne med en tommeltot på –
forleden dag de på loftsgulvet lå,
gu gjorde de så!

Og giv mig så endelig kaffespand med.
og stik nogle smørbrød i lommen ned.
Og hav så færdig lidt varmt til – ikvæld.
Ajjøs da, farvel!

Hojal. Det er såmæn nokså bra,
at komme sig lidegran hjemmefra.
Jeg tror det er reneste helsebod, når
det fryser så farligt, at rimfrosten står
i skjæg og i hår.

Ja det er så snodigt slig midtvinters da,
en blir så besynderlig sjælegla’.
Og solen skinner velsignet ned,
og dombjælden synger det bedste den ved,
og jeg synger med.

Tusen takk! Nå ble jeg også glad :-)

Ikke uttal deg bastant om ting du ikke vet.

Just presis! Min hensikt var nettopp å dreie fokus fra antall sider til hva litteraturen gir.

(Selv om det å telle bøker selvfølgelig kan være en uskyldig lek :-))

Om du leser én eneste bok i året, eller en hver dag – hvilken rolle spiller det! Det viktige er at det du leser, gir deg noe – glede, ettertanke, inspirasjon eller hva du måtte ønske. Jeg blir nesten litt trist når folk beklager seg over at de ”bare” har lest så og så mange bøker, har hatt et dårlig leseår, har dårlig samvittighet osv. Les så få eller mange bøker du vil, og la ikke lesingen bli noen form for stress eller konkurranse.

Mitt juleønske til alle er:
Nyt den litteraturen du vil, i det tempoet som passer deg!

Jeg har fått julekalender-epost hver dag fra 1. desember!

Enig! Designeren har gjort en slett jobb, som både ergrer og undrer meg. Omslag og meningsinnhold henger ikke sammen. (Er det et filmbilde av Liv Ullmann som An-Magritt?).

Jeg har Falkbergets Verker fra 1962, Aschehoug, nydelig innbundet. Røde skinnrygger med tekst og dekor i gull og sort. Over hele forsiden og baksiden løper det gamle symbolet for kobber og to korslagte berghammere, på grå bunn, som et enkelt og delikat mønster. Jeg liker innbindingen svært godt, og legger gjerne ut en bok. Ulempen er at alle bøkene er like og at tittelen ikke står på forsiden. Det kommer derfor ikke frem at boken er An-Magritt.

Flott om noen legger ut ditt foreslåtte omslag, Marit!

Slutter meg til gratulantene!

Stolt over at vi har en Brageprisvinner blant oss.
Fører boken opp på handlelisten til jul (har barnebarn i rett alder).

Jeg er ikke så glad i lydbøker, men disse ønsker jeg meg! Har bare hørt et lite utdrag - det ga mersmak. Takk for anbefalingen din, Rosita!

Takk skal du ha. Jeg står over Grues bok og holder meg til en mer sekulær tolkning. Og det er vel nettopp noe av det som kjennetegner et mesterverk; det kan tolkes på flere måter.

En digresjon, var innom en skulptør på Røros som lager livaktige og flotte skulpturer av Falkbergets skikkelser. En av An-Magritt ga meg assosiasjoner til Jesus på korset, uten at jeg tenkte nærmere over det der og da. Ut fra det du skriver, Marit, gir det mening.

Død som en dronte

På finurlig vis lever Marianne Fastvolds bok opp til denne eventyrlige tittelen! Skulle gjerne ha skrevet en bok med en slik tittel....

Jeg ser at du følger Mesterverket av Eiliv Grue om Falkbergets Nattens brød, Marit. Har du fått et inntrykk av boken? Er den verdt å anskaffe og å lese?

Artige titler!
Hva med Gutten i graven ved siden av eller enda bedre Grabben i graven brevid. Og for ikke å forglemme De hengte revers skog. Begge er bøker jeg har lest kun på grunnlag av tittel og omslag - og med stor glede!

Jeg laget en gang en liste over poetiske titler. De er i en litt annen gate enn de du nevner.
Har noen lyst til å ta en titt, ligger listen her

Da har jeg også meldt meg på, skjønt jeg sjelden har vinnerlykke.....

Nattens brød snek seg på mystisk vis inn i leseplanen. Når jeg er ferdig med Falkberget, står Dickens' Store forventninger for tur. Takk for inspirende påminnelse, Karin!

(Hvordan går det forresten med deg og Falkberget :-) )

Deprimerende ja, men nok realistisk om oss som de flokkdyrene vi er.
Så lett – og kanskje så menneskelig - det er å sparke nedover og finne syndebukker, spesielt når en selv har det vanskelig. Å bli revet med av flertallet. Bildet er etter min mening likevel ikke ensidig. Her er flere som opptrer hedelig og rakrygget. Og når flokken angripes utenfra, slutter den gjerne tettere sammen om ”sine egne”.
Jeg synes nettopp Falkbergets beskrivelser av hvordan folkemeningene bygger seg opp, snur og vender på seg, er noe av det som gjør teksten så levende og spennende.

Presten Jens irriterer meg, uten at jeg helt vet hvorfor. Har han så høye tanker om alt han skal utrette, så mange ord - og så blir det litt lite ut av det?? Wolfcat, du skrev også varmt om presten. Jeg har ikke svart deg nettopp fordi jeg ikke får helt taket på han.

Da har jeg mer sansen for hestejelkeren, som gjennomgår en bemerkelsesverdig utvikling i dette bindet. En mann uten store ord, men desto mer handling. Han blir for meg en stadig mer interessant figur.

Jeg synes på mange måter Plogjernet er mørkere enn An-Magritt. Går ikke an å si bedre eller dårligere, opplever dem som forskjellige, selv om tråden er den samme. Har ikke så mange sider igjen og er veldig spendt på de neste bøkene. (har lest dem en gang, men det meste er gått i glemmeboken.)

Da gjør du rett i å legge An-Magritt til side - enn så lenge :-)
Takk for gode ønsker, Strindin!