Bokelskere.no

Spennede det du skriver med fort. Den har jeg også lest, likte den så midt på tre, eller ja ga den terningkast fire husker jeg. Håper du liker lesning videre og ha en god helg :)

Da nærmere vi første adventshelgen, det er noen ganger slik at jeg føler året går seint, så i slutten av året går veldig fort, har dere også sånn blandende følelser eller føler dere bare det går fort?Jeg har denne uken fått lese en del, til helgen har jeg tenkt å lese i Og slik er det også med deres barn av Nicolas Matheiu som jeg tenkte virker interresant.

Hva leser du denne helgen?

Ønsker alle en fin helg :)

Det ser ut som du kan bestille den her.

Lettlest og lærerikt om en interessant kunstner og samfunnsdebattant

The Good House er horror som kanskje ikke virker å være det med tanke på tittelen ...

Huset i boka blir kalt The Good House av innbyggerne Sacajawea fordi for dem er det et vamrt og elskverdig hus. Angala Toussaint vokste opp i akkurat det huset sammen med sin mor og bestemor. Moren hennes var noe ustabil å leve med, så det var trygt å ha bestemoren sin der, også, som alltid har bodd i huset. Senere tok hun over huset og hadde mange fine år med sin mann og sønn.

Tragisk familiehendelse
Under en 4.juli feiring for et par år siden, hendte det noe tragisk i huset, og Angela opplevde det verste en mor kan oppleve. Familien går i oppløsning og bare noen tjenestefolk er igjen i huset, mens Angela bor et annet sted. Hun vurderer om hun skal selge huset eller ikke. Hun blir oppmuntret av sin nære skuespillervenninne, om å bli med Angela og være i huset i noen dager, mens Angela bestemmer seg. Det går ikke mange dager, før de begge opplever merkelige ting som skjer. Er det trygt for dem å være der?

Dette kan høres ut som en typisk "haunted house" historie, men det er det ikke. Dette er mer om mørke krefter som man ikke helt vet hva det er, eller hva som står bak det hele. Jeg er ikke overbgeistret for fantasy, men syntes det hadde en fin rolle og fin blanding med horror, uten at det ble rotete eller uengasjerende.

Horror med alvorlige temaer
Horror har lett for å bli tøvete, både på film og i bokformat, men jeg synes det er gøy for det har jo sin sjarm når man er vokst opp med sjangeren, og kjenner den ut og inn, men det var også godt å lese en alvorlig og en mer voksen horror bok enn det man har lest på en stund. Tananarive Due har en fin, rolig og sofistikert fortellerstemme. Boka kan mulig være noe langdryg for enkelte, men jeg likte at hun brukte god tid, for det skapte mer stemning og ting ble mer intenst. På den måten ble man også godt kjent med karakterene til tross for at boka besto av et stort persongalleri. Jeg likte også vandringen i tid. Man blir kjent med Angela både før og etter tragedien. Så det er ikke bare horror, horror, men også om sorg og familiebånd. Synes også det er kult at sjangeren av og til tar opp alvorlig tema, som i denne som er: klasseskille og kvinner som tjener mindre enn menn selv de er i samme bransje. En veldig voksen versjon av horror for å beskrive det på den måten. 

The Good House er ikke spesielt nifs, men synes at Due får frem en annen type uhygge, en mer hverdagslig uhygge som må kjempe mot mørke krefter, ting man ikke helt forstår, og det får hun til på en overbevisende måte. Til å være horror som ble utgitt i 2003, holder denne seg imponerende godt.

Fra min blogg. I Bokhylla

Enig med deg - akkurat lyttet denne - 5-er fra meg også. Velskrevet og "kreativ" - fin "gåbok" var det også, få karakterer å forholde seg til.

Det er ikke ofte man kommer over en god bok nummer to i en trilogi. Som regel oppleves de som luft, men ikke denne gang.

Alvorlig forsvinningsnummer
Den uvanlige varmen i Hommelvik i Trøndelag fortsetter. Det er varmt i Hommelvik i forhold til resten av landet. Helene er i hardt vær da hun får gjennomgå på grunn av noen jenter på skolen. Det er ikke fred å få. Bedre blir det ikke da fostersøsteren May-Liss forsvinner. Helene føler ikke bare redsel, men også skyld. Egentlig skulle hun være med May-Liss til butikken for å kjøpe is, men i stedet gikk hun dit alene og kommer ikke hjem igjen. Hele småstedet hjelper til å lete, men tiden går, og håpet forsvinner. Fosterforeldrene føles fjerne og Helene føler at hun bare er i veien. 

Samtidig bærer Helene på en annen byrde. Hun har en evne til å kommunisere med de døde, og har fått streng beskjed om å ikke bruke de evnene. Det går rykter om et åndebrett da May-Liss forsvant, så hun er redd for å få kontakt med henne, da det betyr at hun er død. Mens forsvinningsnummeren pågår, ser man en familie i sorg og oppløsning, og mye kaos. Er May-Liss borte for godt, og hvem er jenta i sort slør som Helene stadig ser?

Som nevnt opplever jeg alltid bok nummer to i en trilogi som noe luftaktig eller en slags pausebok til ting begynner å skje i den tredje boka, men slik er ikke Den sorte bruden. Denne har mye innhold, akkurat som den første boka, og føles ikke ut som en pausebok midt i en trilogi. Noe som er uvant, men gledelig.

Man møter på noen av de andre karakterene fra i første boka, men da noen av dem som ungdom. Denne boka går mer bak i tid, så noen av de voksne karakterene man ble kjent med i Dødens spill, er i denne boka, ungdommer. Så syntes det var morsomt og spennende vri. 

Modent og tøft språk
Stødig og mørk oppfølger til Dødens spill dette. Fascinerende karakterer å lese om, underlige hendelser og liker at det er en del overnaturlige elementer. Språket er like tøft som i den første boka og hvis man vanligvis ikke liker undomsbøker, så føles dette ikke ut som ungdomsbøker, da disse føles mer modnere enn andre ungdomsbøker jeg har lest i det siste. Virkelig bra forklart dette ...

En noe kort anmeldelse denne gang, men med tanke på at dette er en oppfølger, er det noe begrenset hva man kan fortelle, og man må jo helst unngå å avsløre noe som helst. Så oppfølgere er alltid litt vrient å skrive om. Men er glad jeg ga denne trilogien en sjanse, for har ikke kjedet meg så langt.

Fra min blogg: I Bokhylla

(Eksemplar fra Cappelen Damm, mot en ærlig anmeldelse)

Utrolig godt skrevet krim, spennende og engasjerende til tusen

Hørtes veldig fin ut med tur og lydbok, god kombinasjon. ønsker deg en god søndag :)

Morsom og tankevekkende, helt i Nina Lykke sin stil

I selveste Halloween uka leste jeg en slasher som ble utgitt i fjor. Den er om en familie som får besøk av en liten gjeng unge folk, som er ute etter hevn ...

Rick Wood var et ukjent navn inntil i år. Han er britisk horror/slasher forfatter, og boka Home Invasion var den som fristet mest. Jeg ville ha noe voldsomt å lese. Har sett en del voldsomme filmer, men ikke bøker som er like voldsomme. Med voldsom mener jeg brutal og voldelig. Synes jo selvfølgelig det ikke er gøy, men det er jo kjennetegn på slashere, og av og til er det uskyldig moro. De som kjenner sjangeren godt, skjønner hva man mener, og man vet godt forskjell på fiksjon og virkelighet. Noen ganger vil man lese eller se noe som er småsjokkerende, og slashere går jo alltid et hakk lenger enn horror.

Uventet besøk
Home Invasion er en bok om skyld, hevn og familiebånd. Noah har nettopp sagt opp jobben. Han er lei av å forsvare de kriminelle, de som egentlig er skyldige, og ønsker mer tid med familien. Han har kone og to barn. Datteren hans er nyfødt, så det er stor aldersforskjell på barna. Men Noah rekker ikke å nyte familieidyllen lenge, da de får besøk, og det er av unge mennesker de ikke drar kjensel på. Det viser seg at de er der på hevntokt, på grunn av den tidligere jobben til Noah, og hele familien skal få betale for det. Som vanlig, har denne gjengen en leder som bestemmer hva som skal skje, og hvem som skal gjøre hva. Noah og familien hans frykter at det blir en lang helvetesnatt med mye smerte og redsel. Og gjengen som har kommet på besøk, har god tid ... Det er fint at Noah og familien bor langt unna nærmeste nabo.

Som nevnt, ukjent bok og forfatter, og valgte denne av nysgjerrighet og på måfå i for å ha noe å lese til Halloween. Jeg liker det overnaturlige i bøker, og noen ganger er det kjekt med noe annet til Halloween, også. Horror og slashere kan jo være så mangt. 

Lite beskrivelse av huset og man blir ikke godt nok kjent med karakterene
Boka var noe voldsom, men etter å ha sett en del slasherfilmer, blir man likevel ikke sjokkert. Home Invasion hadde et godt utgangspunkt, men karakterene var noe flate, og begynnelsen var spennende og hadde flust av suspense. Men ble ikke helt overbegeistret over skrivemåten da den var svært enkel og besto av svært korte setninger. Huset ble ikke beskrevet så mye, så det var noe vanskelig å se for seg det. Vet at det var er en rikmannsfamilie, men kunne tenkt meg en mer detaljert beskrivelse av selve huset for å få et bedre inntrykk av det.

Jeg likte boka frem til midtdelen da handlingen tok en noe utroverdig og latterlig retning. Det samme med avslutningen. Syntes ikke det helt matchet med resten av historien. Det ble litt vel annerledes og ikke spesielt realistisk, så sånn sett ble jeg noe skuffet. Kunne også ha tenkt meg mer uhygge og det var som nevnt lite karakterdybde.

Slasheren minner meg også litt på filmene Funny Games (originalen er selvfølgelig bedre enn remaken). Bare at karakterene i filmen driver med tilfeldig vold fordi det ligger i deres natur, mens karakterene som dukker opp hjemme hos Noah i boka, påstår at de har motiv til å være voldelige. Det er forskjellen på boka og filmen. Understreker at boka og filmene ikke har noe med hverandre å gjøre. Jeg bare begynte å tenke på dem mens jeg leste denne. Sånt skjer.

Home Invasion er ikke dårlig, men kunne ha trengt mer redigering, for som sagt er språket vel enkelt og noen av karakterene blir anonyme. Det var også synd at avslutingen ble som den ble, da begynnelsen var både lovende og givende. Man bare fryktet det verste. Wood er god på å provosere, noe slashere skal gjøre. Det gjorde han godt, men ville nok ha likt Home Invasion bedre hvis noen andre hadde skrevet den. Ser ikke bort i fra at jeg kommer til å lese noe mer av ham. Selv om jeg ikke ble imponert av fortellerstemmen denne gang, har han en del bøker som frister. 

Boka har 18-års grense. Les den på eget ansvar.

Fra min blogg: I Bokhylla

Kjekt med en god bok som tar en med, ønsker deg god lesning og god helg :)

Greit med en kosekrim, Osman har lest de to først fra, tre kommer nok etter hvert for min del, håper du har en god helg :)

Jeg er akkurat ferdig med Kulen som bommet av Osman. Helt grei, føyer seg fint inn i samme handlingsløp som de forrige. Grei kosekrim

Kult med landskeeper, gratulasjoner sendes :). Kjekt med skriving. Håper du får en god helg :)

Kjekt med god begeistering, og kjekt med en ny bok med god omtale:) god helg :)