Bokelskere.no

Disse bøkene er blant mine absolutte fantasy favoritter, sammen med bl.a. Sagaen om Belgarion. Jeg har nettopp lest dem for tredje gang, og det blir nok ikke den siste. Dette er enkle bøker, men med en enorm evne til å fange deg inn i historien. Når jeg av en eller annen grunn sliter med leselysten er det disse to seriene jeg drar frem.

Jeg leser bare e-bøker, og låner mesteparten på bibliotekets BookBites. Det ligger endel av Ebba Hafslund der, også Døgnfluens lengsel.

Jeg ble minnet på Ebba Haslunds forfatterskap i en blogg jeg følger. Der sto det at nettopp Døgnfluens lengsel var forfatterens favoritt blant egne bøker. Denne hadde jeg ikke lest tidligere, og jeg angrer ikke på at jeg brukte tid på å lese boka nå.
Historien er lagt til slutten av 70. - begynnelsen på 80.tallet. Nye kvinneroller, mødre som ikke forsto sine døtre, og døtre som sleit med forholdet til foreldregenerasjonen. Veldig lett gjenkjennelig tidsbeskrivelse gjorde at historien fikk en ekstra dybde. En vakker og var beskrivelse av et ungt menneskes siste dager ga boka en ekstra verdi for meg. Ebba Haslund var en viktig stemme i feministkampen, og også av denne grunn bør vi ikke glemme bort en utmerket forfatter.

Begynnelsen av året er en fin tid å ta igjen det man ikke rakk å lese året før, og Alle fugler små, er en av dem.

Alle fugler små, er skrevet av debutant Hanne Gellein, og har lenge vært på min leseliste siden handlingen er lagt til i Trondheim. Det er en kort bok på bare 319 sider, men den føltes tyngre mens man leste den. Grunnen er at den er noe langdryg, og mye som skjer, føltes ikke helt troverdig. Men hva handler denne boka om?

To kvinner som lever seg inn i jobbene sine
Man følger på en måte to historier. Den ene er om Silje. Hun har vært gjennom noe grusomt og flytter til Trondheim i håp om en fresh start. Hun er patolog, og som ny på jobb får hun god oppfølging av sjefen. Hun brenner for jobben, spesielt da hun må obdusere et barnelik. Da flere barn forsvinner og blir funnet døde, aner hun en sammenheng. Særlig når det gjelder et funn i obduseringene, men hva betyr det? Hjertet hennes blør for disse barna og hun vil ha rettferdighet, men vil noen høre på henne som er ny?

Den andre hovedpersonen er Ingeborg, som sliter både på jobb og i privatlivet. For noen år siden omkom hennes unge datter, og hun vil for alltid bære på sorgen. Siden da har ikke forholdet til hennes mann vært særlig bra, heller. Det hjelper heller ikke at hun er forelsket i en annen. Hun er dommer og jobber for tiden med en vanskelig sak som preger henne mye. Hun føler seg ikke trygg når hun føler seg observert hjemme hos seg selv, og spesielt ikke når hun får en spesiell pakke på jobb. Hun vet ikke om hun bør ta det som et varsel.

Det er morsomt at også Byneset blir nevnt. Et sted jeg kjenner godt til, og det var også festlig å se for seg gatene og bygningene i Trondeim som blir nevnt. Det er lettere å se for seg steder hvor man ofte har vært mens man leser enn andre steder.

Sterke personligheter, men dårlig dømmekraft
Begge kvinnene er sterke personligheter som virker å ha for vane å ha dårlig dømmekraft av og til. Begge er spennende å lese om, men likte best å lese om Silje. En outsider som ikke bryr seg om at hun er det, og som prøver å gjøre sitt beste.

Handlingen tar en mørkere vending enn det man kanskje først forventer. Skulle gjerne ha likt å lese mer om den mørke bakgrunnen deres som man ikke nevne hva det er, for at ingenting skal røpes. Synes at de som drar i snorene i denne handligen får for lite plass, og det hadde vært svært spennende å lese mer om dem. Det blir for lite i en så kort bok. Det hadde vært fint å lese mer om deres bakgrunn. Om deres dystre syn på verden, og hva som gir dem rett til å gjøre det de gjør.

Fint å lese en bok om en by man har vandret mye i, men risikoen er at når en bok handler om en by man kjenner godt til, blir det noe hjemmekoselig over det uansett hvordan handlingen er, og det blir lite troverdig. Kriminelle ting skjer jo i enhver by, men likevel er det vanskelig å forestille seg alt dette i en rolig og nesten søvnig by.

Advarer om at boka kan være vanskelig og sårbar å lese for noen med tanke på unge mennesker som blir utsatt for fare.

Fra min blogg: I Bokhylla

Årene er en handlingsdrevet familiekrønike, som strekker seg over tre generasjoner. Vi hører om alle medlemmene av familien, deres tanker og følelser og deres mulige tanker og følelser, for her utforskes det meste.

Henning Mankells Kvikksand handler ikke bare om kvikksand i bokstavelig forstand, egentlig svært lite om slike sandstrender.
Det handler mer om kvikksand i overført betydning.
Det handler om tanker og følelser han fikk etter å ha fått en alvorlig kreftdiagnose. Det handler om livet og om døden.
Som han selv skriver om de følelsene og tankene, minnene og assosiasjonene i det kapitelet som heter Kvikksand, side 27 til side 37:
"Plutselig var det som om livet smalnet. Denne tidlige morgenen, like over nyttår 2014, da jeg fikk kreftdiagnosen: Det var som om livet krympet. Tankene ble få, et slags ødslig landskap bredte seg inne i hodet.
Kanskje våget jeg ikke å tenke på fremtiden. Den var usikker, et minelagt område. I stedet vendte jeg gang på gang tilbake til barndommen."
Henning Mankell døde i 2015, så selv om han fikk mange cellegiftbehandlinger, uten altfor mange negative bivirkninger, så hjalp det ikke på den aggressive krefttypen han hadde fått.

Interessant.
Ser at den boka du har skrevet om her, er fra 1997.
Jeg fant for noen år sida ei lita bok i en papircontainer, av Herman Bang, tittelen er Excentriske noveller, er på dansk, og er fra 1914.
Har ikke klart å finne den her inne på bokelskere. Ikke mange andre steder heller.
Den er antagelig ikke førsteutgaven, siden Herman Bang levde fra 20.april 1857 – 29.januar 1912.
Jeg syns alltid det er moro å finne slike gamle bøker, noe jeg har gjort flere ganger i løpet av de siste åra. Ser ut som mange bare kaster gamle - og nyere - bøker i papircontaineren, særlig etter dødsfall i familien.
Litt synd at ikke bøker blir bedre tatt vare på i dag, men desto mer interessant for meg som en uforbederlig boksamler å finne ...
Det blir selvsagt for mange bøker i huset, men jeg klarer ikke la være å plukke med meg.

17 år gamle Fredrik spiller på Mjøndalen da han får tilbud om internasjonal kontrakt. Og hvem sier nei til sånt? Men det er ikke noe fartsfylt luksusliv som venter en unggutt aleine i Berlin. Han sliter med å finne sin plass blant de andre spillerne, ensomheten er tung, forholdet til Line hjemme i Trondheim lugger og alt er visst ikke som det skal med agent og penger. Det hjelper ikke at mamma er skuffa og pappa fraværende både fysisk og mentalt.

Dette er både ei spennende, opplysende og underholdende bok. Jeg liker at profftilværelsen ikke skildres som et glansbilde, men antagelig er mye nærmere virkeligheten. Det er jammen ikke bare bare for en ungdom å klare seg aleine i så konkurranseprega situasjon. Det er ikke mange å stole på. Stilson lar oss komme inn i livet til Fredrik, være med på opp- og nedturer. Og han er en troverdig figur, han er smart, dum, umoden, talentfull, irrasjonell og full av langsiktige planer. Akkurat som ungdommer er. Jeg liker speilet godt at han får lov å være følsom, savne mamma og kjæresten og sloss med gråten når de voksne lagkameratene herser med ham. Fotballstjerner trenger ikke være laget av stål.

Jeg hørte lydbokversjonen, og Scott Maurstad gjør en utmerket jobb som oppleser. Han er akkurat så nær stoffet at det blir troverdig, men uten at det bikker over i enmanns radioteater. Jeg har ikke lest bok en om Fredrik, Bare spille ball, men det gjorde ikke noe. Det var enkelt å komme inn i universet. En viss fotballinteresse er nok en fordel, men jeg tror ikke det er et absolutt krav for å ha utbytte av boka, heller.

Dette ble for uforståelig for meg

Etter en noe skuffende bok nummer to, er jeg glad for å ha fått meg tredje og siste bok i Hekseknuten trilogien. Det er litt vemodig, for det er en av de bedre trilogiene jeg har lest i det siste, og jeg bryr meg ikke om at jeg ikke er i målgruppa.

Bøkene kan også leses frittstående
Først og fremst vil jeg nevne at selv om bøkene er stemplet som trilogi, er det ikke strengt nødvendig å lese bøkene i kronologisk rekkefølge. Man blir godt kjent med karakterene, og det er nye hendelser i hver bok.

Igjen møter man Sebastian, også kalt Sebbe, og de gode vennene hans, Max og Manda som møtte hverandre i første bok; Gjenferdets stemme, og har vært nære venner siden da. Akkurat som Sebastian, er Max kjendissønn. Faren hans er en typisk skuespiller som har høye tanker om seg selv, og han har tildigere spilt inn film sammen med Sebastians mor. Manda er ingen kjendisdatter, men barneskuespiller, selv om hun hater uttrykket. Hun har også tidligere spilt inn film med Sebastians mor, og nå for tiden er hun med i et teaterstykke som heter Frankensteins monster.

En luring som vil ha leiligheten for seg selv
For tiden er det påskeferie i Svergie, og moren til Sebastian drar bort for å spille inn ny film. Han later som han skal overnatte hos noen andre, men istedet blir han værende i leiligheten helt for seg selv. Det er bare et problem. I det siste har han vært svært redd for mørket og hatt den samme drømmen om igjen. Noe som jager ham. Ting blir ikke bedre da hans gode venn Åke, som er leder av trylleklubben han er medlem i, forsvinner, og Sebastian frykter det verste. Han har oppført seg litt rart i det siste. Kommer han til å få hjelp av Max og Manda og finne ham før det er for sent?

Skyggenes øy er en morsom og av og til en gyselig avslutning på en kreativ og fin skrekktrilogi for unge lesere som kanskje har lyst til å prøve seg på sjangeren, eller som gjerne vil ha mer grøssende lesestoff. Den er ikke spesielt uhyggelig, eller skremmende, men svært underholdende, har noen gyselige partier, god humor, og et godt vennskapsbånd. De stiller opp for hverandre, og de er nære venner til tross for at de egentlig er svært forskjellige.

Dette er en fin og spennende avslutning om redsler, lojalitet og familie. Har virkelig sansen for Rundbergs fortellerstemme, og håper han kommer ut med flere bøker etter denne trilogien.

Fra min blogg: I Bokhylla

Åh ja kjenner meg igjen at det er kjedelig om biblioteket stenger. Jeg fikk faktisk i fjor da det stengte lese ut alle bøkene jeg hadde i hylla som hadde stått uleste. Nå er jeg igjen situasjon at har noen bøker igjen som ikke er lest, fordi jeg har annet på agenda. Men kjenner godt til det du beskriver. Håper det snart åpner hos deg :). Kjekt med å nyte bøker.

Ønsker deg en fin søndag :)

G.G. Musso skriver virkelighetsnære romaner om kjærlighet, sorg og smerte men med et fantastisk innslag. I hans første bok i skikkelse av mennesker som visste når andre skulle dø, og i denne ved hjelp av en litterær karakter som kommer til den virkelige verden. En må godta disse litterære grepene for å virkelig falle for Musso sine romaner. Men sammen med de virkelige følelsene han beskriver ser jeg ikke det som så veldig vanskelig.
Jeg likte boken. Den inneholder blant annet historien om en bok det er veldig viktig å få tak i, og historiene om de ulike personene som kommer i kontakt med boken er et lite, men vellykket tilskudd til at denne boken er så god som den er. Papirpiken en fornøyelig og absolutt leseverdig bok, med en god, varm slutt.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Selv om du forstår hva noen av hemmelighetene er tidlig i boken, kommer den endelige oppklaringen som en overraskelse. Det har skjedd mer på slottet enn du hadde trodd. De ulike karakterenes skjebne veves sammen og personer en egentlig trodde var bi-karakterer har mer å si for livet til hovedpersonene enn en forsto.

Jeg likte godt de to tidligere bøkene til Morton, men ingen av dem kan måle seg med denne.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Det var historien om besteforeldrene som ble den sterkeste historien i denne boken, for meg. Kanskje var rasulykkene for store, krevde for mange menneskeliv til at jeg klarte å ta dem innover meg. Eller kanskje det er at jeg bor på et helt flatt område hvor hverken ras eller flom er en risiko, som gjør at jeg står litt på utsiden av den fortellingen. Men det kan også være at historien om kjærligheten og sorgen til Rakel og Dåve fant størst klangbunn i min egen historie. Besteforeldrenes historie handler også om barnedødelighet; om det å miste søsken og om det å miste sitt eget barn. Den handler om den bunnløse sorgen, om det å gå videre og om hvordan sorgen kan gjøre at en må kapsle inn minnene. Gjøre dem til glemte minner.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Den siste gode mann er en virkelig spennende og interessant thriller. Den tar for seg spørsmål det er vanskelig å finne svar på og løser dem på en intelligent måte. Kontrasten mellom astrofysiker Hannah Lund og politimannen Niels Bentzon er stor, og den lager et ekstra spenningsfelt i boken. Jeg slukte denne boken i store jafs og ble revet med av historien og spørsmålene.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Interresant, denne har prøvd å høre på lydbok, men siden det var noe gale med den i appen fikk jeg ikke høre den noe særlig. Ha en god helg :)

Therese Bohman skriver sabla godt, historien engasjerte meg til tusen, og de mange akademiske betraktningene hvordan vi er i verden, var en fornøyelse å lese.