Vi hørte regnet slå mot taket, og det regna på elva og på robåten til Jon og på veien til butikken og på engene til Barkald, det regna over skauen og hestene i hamna og alle fuglereir i alle trær, over elg og over hare, og på alle tak i hele bygda, men inne i hytta var det varmt og tørt.
Takk for hyggelig tilbakemelding, moira :)
Hva er meningen med livet? Svaret er enkelt: - å være lykkelig. Alle mennesker bærer på et grunnleggende ønske om å være lykkelig. Hvordan kan man så, ikke bare bli lykkelig, men også forbli i en tilstand av lykke uavhengig av livets uunngåelige påkjenninger? Svaret her er kanskje like enkelt, men ikke like lett utførlig: - å arbeide med seg selv. Ekte lykke kommer innenfra, og kan, i beste fall, bli uknuselig.
Psykiater og forfatter Howard C. Cutler har møtt Dalai Lama i en serie intervjuer over en årrekke. Samtalene dreier seg om gjennomsnittsmenneskets utfordringer i hverdagen. Den store buddhistiske lederens verdensanskuelser utforskes gjennom et vestlig og vitenskapelig blikk. Resultatet er et knippe verktøy til veien mot god mental helse og et sunt og lykkelig liv for alle mennesker, uavhengig av kulturelle forskjeller og religiøs tro. Det høres kanskje for godt ut til å være (interes)sant, men boken tar opp en, for meg, svært interessant tematikk. Til tider innfrir boken også i stor grad. Dessverre synes imidlertid en del av problemløsningene vage og vanskelig anvendelige i reelle livssituasjoner. Å ha en god grunnleggende livsfilosofi er viktig, men hva gjør du i situasjoner som krever handling?
Alt i alt lander boken litt midt på treet for min del, en sterk 4 på terningen. Jeg har likevel ingen problemer med å anbefale boken til den som er interessert i dette temaet. Hvem vet, kanskje kan den bidra til å se på livet i et nytt lys?
Oppfatningen om at menneskelig adferd er grunnleggende egoistisk, at vi egentlig bare tenker på oss selv, er dypt rotfestet i vestlig tenkning. [...] Men i de senere år virker det altså som om man er i ferd med å snu ryggen til dette dypt pessimistiske synet på menneskeheten, og nærme seg Dalai Lamas syn på vår underliggende natur som vennlig og medfølende. I løpet av de siste ti - tjue årene har bokstavelig talt hundrevis av vitenskapelige studier antydet at aggresjon faktisk ikke er medfødt, men at den voldelige adferden er påvirket av et utall biologiske, sosiale, situasjonbetingede og miljømessige forhold.
Rest is sweet as well for the body as for the mind. During my long experience, amid the vicissitudes of a chequered life, I have found that periods of profound rest at certain intervals, in addition to the ordinary hours of repose, are necessary to the wellbeing of man. And the nature as well as the period of this rest varies, according to the different temperaments of individuals, and the peculiar circumstances in which they may chance to be placed.
Huff, den var fæl...(selv med en "lykkelig slutt")
Så sant som det er sagt! (hadde det bare vært en av-knapp på vonde følelser skulle nok verden sett annerledes ut...)
Når vi skal utforske mennesket, altså oss selv, består det store mysteriet i at vi alle blir født med medfødte anlegg som gjør oss i stand til å leve tusenvis av ulike liv - og likevel ender vi til slutt med bare å ha levd ett.
Han står med hendene i lommen, velkledd og selvsikker, med livet foran seg og en bløt lenestol bak seg. Alt er mulig.
Jeg er enig i det du sier her, Solveig. Har samme utgangspunkt som deg også; ikke egentlig spesielt glad i krimbøker, men jeg liker historisk-orienterte bøker der man kan få et lite innblikk, litt kunnskap om et tema, i tillegg til selve handlingen. Det får man i denne boken. Jeg ser også en del likhetstrekk til Sherlock Holmes-bøkene, både i fortellerstil og i karakterenes heller strabasiøse metoder for å komme til bunns i saken.
Dette er min første bok av Akunin og jeg leser gjerne flere. Beskrivelsene av mennesker og steder gjør det lett å leve seg inn i handlingen, noe jeg setter stor pris på. Anbefaler Kroningen til deg som liker en litt "mildere" form for krim, der historiske fakta og (mer eller mindre) uskyldig eventyr blandes i skjønn forening. Kanskje blir du til og med overrasket over utfallet? Gir boken terningkast 4 - morsom historie og helt grei underholdning.
Helt enig med deg, Sigrun, på alle punkter (selv om det er to år siden ditt innlegg). En svært interessant og viktig bok. Fin innføring i sentrale problemstillinger innen kunsthåndverkets utvikling og et viktig bidrag til kunstartens teoretiske forståelsesgrunnlag. Anbefales til alle med interesse for temaet.
Jeg er så glad i Halldis Moren Vesaas dikt! De vokser liksom med deg. De diktene som jeg tidligere ikke helt forsto blir plutselig så levende. Her er ett fra en aldrende dikter:
Til kroppen min
Du tente meg trufast i alle våre år.
Eg tur nok at eg baud deg levelege kår
og for det gav du rikeleg vederlag
- til du brått gjorde opprør ein dag.
Du som før var slave er no ein tyrann
som styrer mitt liv med allmektig hand,
men som enda viser mildskap og nåde i blant.
Du unner meg ei god natt i natt, ikkje sant?
Halldis Moren Vesaas (Livshus, 1995)
Hvis bare noen kunne fortelle meg hvem jeg er.
På den ene siden mener han at han at han er i stand til så mye mer enn det han har fått vist, og på den andre siden kjenner han seg verdiløs. Han vil bli sett, men han vil ikke bli sett på.
Nesten skummelt hvor godt alt det du skriver her passer med mitt "tilfelle"! Oppsiktsvekkende at dette er et reelt fenomen, at man kan finne sterke likhetstrekk ved forskjellige mennesker i samfunnet som kan gå under samlebegrepet "psykopat". Veldig, veldig skremmende!
Slike opplevelser (psykisk terror) er svært ødeleggende for en (stakkars) menneskesjel. For meg endte det i at jeg måtte skifte jobb. Likevel er det en mørk skygge som spøker i (under)bevisstheten nå flere år senere. Men, som de sier, tiden leger alle sår. Så lenge man kommer seg bort fra "kilden" (les: drittsekken) da, vel og merke... ;)
Jeg har fotografert toalettet vårt, denne usedvanlig vakre blanke, emaljerte beholder. [...] Den har alle de sanselige kurver som er egne for "det guddommelige menneskelige legeme", men mangler lytene. De gamle grekerne nådde aldri en slik fullkommenhet i sin kultur, og med sine delikat fremtredende konturer i bevegelse mot tilskueren, minte det meg på en eller annen måte om Nike fra Samotrake.
Det var bare så godt å kjenne meg igjen i sitatet og vite at jeg ikke er alene om en slik opplevelse (i arbeidslivet), og at kanskje det ikke var meg det var noe "galt" med likevel... Takk for det Eivind! :)
Dobbel stjerne!
Nye fotografier endrer vårt blikk på fortidens fotografier.