Ja, en perle av en bok, som jeg aldri hadde hørt om før, men tilfeldigvis fant på Fretex! Ble overrasket da jeg slo den opp her inne etterpå og så den hadde 6 i gjennnomsn. tern. kast! Ikke basert på så mange tern.kast, men allikevel! Håper flere blir oppmerksomme på, og får lyst til å lese denne "perlen"!
Sukk..ja jeg skjønner hvordan du har det! Føler på litt av det samme selv.Prøver å tenke at jeg uansett aldri kommer til å få lest alle bøkene jeg har lyst til å lese i løpet av livet, til det er livet for kort, så må bare kose meg med boka jeg leser her og nå enten den er ny eller gammel, så får en ta det som det kommer! Det er en tid for alt som de sier, noen perioder i livet får en lest mye, andre mindre. Trøsten er ihvertfall at bøkene står der tilgjengelige i hylla, så får de en evt. ikke får lest heller "gå i arv"!
Har allerede vært og "snoket" jeg! Du har virkelig fått tak i SÅ mange skikkelig bra bøker av fantastiske forfattere, Sigrid Undset, Doris Lessing m.m. Har lest noen av bøkene, men mange har jeg ikke lest enda. Tror du har mange gode lesestunder foran deg, oh - leselykke!!
Å gjøre feil er naturlig, å gå bort uten å ha fattet dem, fratar et liv mening. De tingene som hender oss, er aldri noe mål i seg selv, gratis hvert møte, hver minste hendelse bærer i seg en betydning, selvforståelsen fødes av det å være rede til å ta imot, av evnen til når som helst å skifte retning, til å legge av den gamle hammen, som firfislene når årstiden skifter.
Så bra!! Og jeg som syntes jeg hadde gjort et røverkjøp da jeg fikk 2 bøker for kr 75,- på Fretex!!
Å skjønne hvor man kommer fra, hva som har vært før oss, det er første skritt for å kunne gå fremover uten løgner.
Et eller annet sted, jeg husker ikke hvor, leste jeg nylig et motto fra indianerne i Amerika, det lød: "Før du dømmer en person, gå tre måneder i hans mokkasiner". Jeg likte den setningen så godt at jeg skrev den ned på huskeblokken ved siden av telefonen for ikke å glemme den. Sett utenfra, virker mange liv feilslåtte, ufornuftige, vanvittige. Så lenge man står utenfor, er det lett å misforstå personer, deres forhold. Først fra innsiden, først når man går tre måneder med deres mokkasiner, kan man forstå beveggrunnene, følelsene, det som får en person til å handle på en måte og ikke på en annen. Forståelsen fødes av ydmykhet, ikke av hovmodet ved viten.
Så ordtaket stammer altså fra så langt tilbake! Ja,ja ikke så rart kanskje, løyet har vel folk gjort siden tidenes morgen! Takk for opplysningen!
Minner meg om et annet ordtak jeg kom på i farten, som går på at "den skal jammen ha god hukommelse, som lyver mye" (Fritt etter hukommelsen,husker ikke hvem som har skrevet/sagt det.
Opicina, 16. november 1992
Det er to måneder siden du reiste, og på to måneder har jeg ikke hørt nytt fra deg, bortsett fra et kort hvor du meddelte meg at du fremdeles er i live. I morges stanset jeg lenge foran rosen din. Enda det er langt på høst, stiller den sin purpurfarve til skue, ensom og pralende, over resten av vekstene som nå er sluknet. Husker du da vi plantet den? Du var ti år og hadde nettopp lest "Den lille prinsen". Jeg hadde gitt deg boken som belønning fordi du var blitt flyttet opp. Du ble fortryllet av historien. Blant alle personene var rosen og reven dine yndlinger; derimot likte du ikke baobabene, slangen, flyveren, heller ikke alle de tomme og innbilske menneskene som streifet om, sittende på sine ørsmå planeter. Så en morgen, mens vi spiste frokost, sa du: "Jeg vil ha en rose". Da jeg innvendte at vi allerede hadde så mange, svarte du: "Jeg vil ha en, som skal være bare min, jeg vil stelle den, få den til å bli stor". Selvsagt ville du, i tillegg til rosen, også ha en rev. Med barnets sluhet hadde du satt det enkle ønsket foran det nesten umulige. Hvordan kunne jeg nekte deg reven etter å ha innvilget deg rosen? Dette punktet drøftet vi lenge, til slutt ble vi enige om en hund.
"Gå dit hvor hjertet fører deg" av Susanna Tamaro
Jeg storkoste meg med denne boka! Er selv oppvokst i blokk fra midten av seksti-tallet, en av grunnene til at jeg hadde veldig lyst til å få lest denne! Første delen var litt kjedelig med alt vaskehysteriet, men boka tok seg veldig godt opp etterhvert. Lo og humret meg gjennom store deler av boka, spesielt andre delen om denne kikkhull-selgeren og hans observasjoner og karakteristikker av personene og familiene i de forskjellige leilighetene! Husker veldig godt at vi også hadde en sånn "selger" på døra og fikk satt inn kikkhull, og hvor spennende det var i begynnelsen å se i kikkhullet hver gang det ringte på døra! Selv hadde jeg en mor som var yrkesaktiv og hadde et avslappet forhold til husarbeid, bortsett fra at hun så det som veldig viktig at vi barna fikk god mat hver dag og rene, pene klær, så akkurat det med vaskehysteriet var ikke typisk for min mor! Vi fire søsken fikk lov til å ha venner med oss hjem til alle tider, og alle fikk mat, ja det var "åpent hus" - heldigvis! Enig med deg Rose-Marie at man nok må ha levd en stund for å få fullt utbytte av denne boka og du har som vanlig skrevet en flott bok-anmeldelse! Terningkast fem fra meg også for denne herlige boka!
Blir spennende å høre hva du synes når du har fått lest boka, i og med at den har fått mange både gode og dårlige kritikker, spes. her på Bokelskere. Sier meg ellers enig med Jenny nedenfor at vil man lese rystende historier fra andre verdenskrig finnes det massevis av litteratur om emnet å velge blant, som f.eks. en av de mest kjente "Anne Franks dagbok", bare for å nevne en!
Kan bare si meg enig!! Boka var en skikkelig skuffelse! Historien om Sarah var rystende lesing, men hele boka ble ødelagt av denne patetiske paralellhistorien om Julia, som gjorde at boka for meg ble til det vi kaller "amerikansk søtsuppe". Litterært sett var den også dårlig med et platt klisjeaktig språk. Det eneste som gjør boka lesverdig er som sagt den tragiske historien om Sarah, en historie forfatteren, som du sier kunne gjort mye mer ut av! Terningkast 3 fra meg.
Men alle mennesker har det i seg, tenker Joona og legger rapporten tilbake i skuffen til Gunnarsson. Vi ser speilbildene av det i drømmene og fantasiene våre. Alle har en villskap i seg, men de aller fleste klarer å temme den.
Ja det gjør jeg også, men synes allikevel det er en viktig og nødvendig bok. Har fulgt saken også i media. Det er aldeles for jævlig hva Chistoffer måtte gjennomgå, og det verste er at han ble sviktet av absolutt alle. Stakkars lille gutten.
En skulle tro at en gammel ryggsekk full av svik ble lettere å bære med årene. Slik er det ikke. Den blir tyngre. Det eneste du kan gjøre er å erkjenne at den er der, og ta hensyn til vekten, så du senker farten når du føler at du begynner å gå varm. For det er da det skjer, uten at du vet det. Det er da du går ut av deg selv for å slippe den helvetes tunge børen du fikk som barn.
Man blir ikke snill av å lide, blir ikke klok av slag, men bå, og får lyst til å slå tilbake, og sjansen for at man gjør det, for eksempel på mennesker som overhodet ikke har med saken å gjøre, er stor.
Når skal de bruke all tiden de sparer inn ved å leve sunt, all oppsamlet skjønnhet, er det på gamlehjemmet de skal slå til?
De som burde skamme seg, skammer seg ikke.
Ville ikke alt blitt bedre på jorda om folk var ærlige og sa hva de tenkte, vel å merke når de tenker gode tanker?