Bokelskere.no

Forklaringen er nok at boka ikke er lagt inn her på bokelskere før så da må du gjøre det selv.

Mathilde må slutte som lærer i videregående skole da det kommer fram at hun har har et seksuelt forhold til en elev over lengre tid. Koronaen herjer landet og Mathilde bestemmer seg for å flytte ut av hovedstaden. Valget faller på Telemark. Gården hun havner på drives av to brødre som begge viser sin interesse for henne.
Begge familiene har en ganske spesiell bakgrunnshistorie, som langsomt blir nøstet opp.

Drama, etiske dilemmaer, hardingfele og gamle soger, summerer opp historien. Mathildes versjon er på bokmål, mens Johs’s er på nynorsk. Medrivende.

Neida, ikke serie…kun en tykk bok som er splittet i to deler.

Årets lengste dag!
Jeg holder på med Rosens navn av Eco og har nå begynt på bind to som for mange er lettere å begripe. Sikkert for meg også! Jeg måtte ha en feelgood’er ved siden av og valgte den første og beste(?) jeg fikk opp, altså «Å danse i Lahore» av Anne Østby. Der har jeg nå kommet til at Edith bestiller billetter til Pakistans nest største by for å finne ut hvorfor hun er invitert dit gjennom en mystisk dødsannonse i lokalavisen!
Ha en herlig helg i årets lyseste tid… :)
PS’. Velkommen tilbake, jeg ventet meg det altså! :D

Jeg vet ikke hvor historisk korrekt boka er, tror nok hun har diktet en del men grundig undersøkelse har hun nok foretatt seg.
Jeg oppdaget gjennom lesingen at det var et så rikt og levende norsk, flott rytme i språket, så jeg forsto at her hadde oversetteren gjort en formidabel jobb!
Jeg pleier alltid å titte etter hvem som er oversetter og titter også etter hva tittelen er på originalspråket.
En annen oversetter jeg har merket meg er Signe Prøis, hun oversetter mest fra spansk.
Det finnes jo helt klart mange flere dyktige oversettere også men denne gangen merket jeg det ekstra tydelig!

Et fint initiativ Piippokatta!
Etter jul har jeg lest to bøker som har overrasket meg. Den ene fordi engelsken var fullt forståelig for meg som ikke er helt stø i det språket og den historien var godt fortalt også, boka ble nominert til Bookerprisen i 2020. Anne Tyler er forfatter og boka: «Redhead by the side of the road». Hun har skrevet mange bøker, debuten var i 1964, så dette er en dame på 83…
Den andre boka overrasket meg pga oversettelsen som jeg ble mektig imponert av! Det er «Portrett av en brud» av Maggie O’Farrell, oversatt av Kirsti Vogt. Drivende handling fra første stund hadde den og!

Så leit å miste deg Kirsten! Dette har utviklet seg til en prinsippsak og ved det har respekt, toleranse og romslighet forsvunnet, verdier like viktig som ytringsfrihet det.

Jeg hadde tenkt å la denne debatten ligge og ta en pause. Men siden nettstedet betyr mye for meg, og dette dreier seg om et mer prinsipielt spørsmål enn først kan synes, klarer jeg det ikke. Spørsmålet er: Hva er et «politisk sitat» og hvordan trekke grensene mellom politiske og ikke-politiske sitater. Jeg har to ganger spurt Kirsten Lund om dette, uten å få konkrete svar.

Hva som er politikk er ikke uten videre et enkelt spørsmål. (Jf. for eksempel diskusjonene rundt Melodi Grand Prix og Russlands og Israels deltakelse). Er det å holde seg passiv i kontroversiell sak, upolitisk? Er det å ta stilling politisk? For å belyse mine spørsmål siterer jeg igjen biskop Desmond Tutu: «Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.»

Og i kjølvannet av det: Er biskopens utsagn politisk?

Slik jeg oppfatter Kirsten Lund er det trådstarteren (i dette tilfellet, henne selv) som har definisjonsmakten her. Trådstarteren eller «eieren av tråden» bestemmer. Dermed er risikoen stor for at trådstarterens politiske syn eller livssyn blir førende for hvilke sitater hun/han aksepterer i en tråd for «ikke politiske sitater». I så fall er vi på ville veier.

(Laila, det er litt tilfeldig at dette innlegget kommer under ditt, det kunne like gjerne ha stått et annet sted.)

Takk for en fyldig og god tilbakemelding Ava og flott at du kom i mål! Og takk til deg Stig T for en fin omtale (hva med å legge den ut som en egen bokomtale?)
Amerikansk litteraturhistorie kjenner jeg lite til. Dette var to interessante og lærerike innlegg, som utfyller hverandre.

Et litt pussig sammentreff; jeg holder fortsatt på med gjenlesningen av «Tatt av vinden» fra 1936. «Med blikket vendt mot Gud» kom i 1937. Bøkenes kvinnelige hovedpersoner representerer to vidt forskjellige personligheter, og to sider av det amerikanske samfunnet. Og begge kvinnene var gift tre ganger!

I førstnevnte er handlingen lagt til den amerikanske borgerkrigen (1861–1865) og tiden etter. Scarlett O’Hara er datter av velstående plantasje- og slaveeier i Georgia, og vi møter datidens syn på frigivelsen av «negrene».

I 1930-årene kjemper den afroamerikanske Janie Crawford, fortsatt for selvstendighet, anerkjennelse og respekt. Mens Janie utvikler seg gjennom sitt liv og sine ekteskap, ser Scarlett ut til å stå på stedet hvil.

Jeg vil minne om at dette rotet startet med at du Kirsten Lund, ville bestemme hva som var lov å skrive i «Din tråd», dvs. tråder åpnet av deg. Dette begrunnet du med: «Mitt ønske. Min tråd». (Diverse Dikt og sitater, tråd 6) . At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i tråden ble møtt med kritikk av undertegnete og noen få til.

Tonen ble kanskje vel krass etter hvert, men det gjør deg likevel ikke til et mobbeoffer, utsatt for en «rettsak». Det må kunne gå an å diskutere hvordan vi ønsker dette nettstedet skal fungere.

For meg må du gjerne legge ut både sitater og Ord for dagen, men det må være fritt for andre å komme med sine innspill, også i disse trådene.

87 år gamle Kristin har nettopp blitt enke. Heldigvis, tenker hun. Ektemannen har vært så godt som død i flere år allerede, og nå har Kristin det travelt. Hun har en hemmelighet ingen vet om. Et uekte barn må finnes, og Kristin innser at hun trenger hjelp i jakten. Men, kan hun stole på barnebarnet?

Interessant historie hvor leseren blir kjent med ungdomstiden til Kristin, i tillegg til alderdommen, og tiden som ektefelle og mor.

Godt og autentisk skrevet fra et barns perpsektiv. Man får ikke alle svarene man vil, noe forfatteren er kjent for, så man står fritt til å spekulere som leser, noe som nok ikke faller i smak hos alle.

Den tråden du slettet etter at Ava hadde sitert Kåre Willoch, het opprinnelig «Diverse norske dikt & sitater». Deretter opprettet du samme tråd, men med halen «ikke politiske».

Du har ennå ikke svart på mitt spørsmål om hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske utsagn. Jeg brukte et sitat av biskop Desmond Tutu som eksempel:
Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

Ville dette sitatet fått plass i «din tråd»?

Eller Nordal Griegs Til ungdommen, som ga trøst og håp til mange mennesker etter de høyreekstreme terrorangrepene i Norge 22. juli 2011. Ville du akseptert den?

Jeg ligger et stykke bak deg (leser sakte) i min gjenlesing. Jeg er enig i mye av det du skriver, men i motsetning til deg, finner jeg Scarlett O’Hara langt mer fascinerende enn usympatisk. Bak alle hennes usympatiske trekk, ser jeg en kvinne som er både opprørsk og sårbar. En ikke enkel kombinasjon å leve med. At hun er en dårlig menneskekjenner og mangler sosial intelligens er jeg uenig i. Er det ikke nettopp disse egenskapene som gjør henne i stand til å manøvrere som hun gjør, og oppnå resultater? Hun tar plass i mennenes verden, tjener egne penger og bryter normer for kvinnelig oppførsel. (Må ta forbehold om at jeg har i underkant av 1/3 av igjen og har glemt mye.)

Det er for øvrig påfallende hvor tilbakeliggende synet på kvinner var i Amerika. En arv de engelske innvandrerne brakte med seg. Vi er tross alt i 1860-årene. I Norge hadde Camilla Collett (1813–1895) skrevet «Amtmandens Døttre», som tar et oppgjør med datidens underdanige kvinneideal. Scarlett hadde irsk blod i årene.

Du skriver at romanen er altfor omfangsrik. Lettlest er den i hvert fall. Og jeg lurer på om senere utgaver, med sine omkring tusen sider, er noe forkortet. Min utgave fra 1937 (ett år etter originalen) er på 1283 sider, fordelt på tre bind. Ser frem til fortsettelsen!

Jeg har startet på den siste boka John Le Carré skrev, faktisk samme år som han døde 88 år gammel i 2020, boka kom ut i 2021. Jeg har faktisk aldri lest ham før og det er jo bemerkelsesverdig siden jeg alltid har visst om ham, min far var stor fan…Obs, jeg må jo skrive hva boka heter: «Silverview»!
De neste bøkene i min lille stabel er «Rosens navn» av Umberto Eco…han har jeg heller aldri lest noe av, huff og huff. 2 bøker dette…
Nyt siste mai-dagen og påkommende juni…og kos dere i bøkenes verden :)

Det åpnes mange forskjellige tråder i dette forumet, og ikke alltid tar de den retningen trådstarteren kanskje hadde tenkt seg. At trådstarter skal ha kontroll over alle innleggene i "sin" tråd, oppfatter jeg som noe nytt og etter mitt syn uønsket. Jeg ønsker et åpent forum der det skal være høyt under taket.

Et annet spørsmål er hvordan du vil skille mellom politiske og ikke-politiske innlegg. Vil du for eksempel utelukke biskop Desmond Tutus kloke ord fra "din tråd"?

Hvis du er nøytral i en situasjon med urettferdighet, har du valgt undertrykkerens side.

(PS: siden du selv siterer en tysker, regner jeg med at det er greit at jeg siterer en sørafrikaner i tråden for norske dikt og sitater.)

Jeg har tatt en pause i Australia og hentet frem fra leselisten min en forfatter jeg koser meg med nå…det er William Heinesen: «De fortapte spillemenn» skrevet i 1950. Han skriver vidunderlig! Lillevi har skrevet en flott omtale for en del år siden!
En annen bok jeg leser ved siden av er «Redhead by the side of the road» av Anne Tyler. Hun skriver et lettfattelig engelsk med godt fortalte historier, noe jeg får utbytte av…jeg er nemmelig ikke helt stø i det språket, og samtidig er det lesverdig…to fluer i ett smekk! Jeg har lånt den på libby.
Ha en rolig og hyggelig søndag. :)