Bokelskere.no

Islandske Gerður Kristný skriver poesi som ligger veldig tett opp mot det norrønne mens det samtidig er noe som er hennes og som passer til vår moderne tid. Hun gir ofte en stemme til de som ikke selv kan snakke, det være seg kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller vold for å nevne noe. Denne gangen er handlingen lagt til 1800-tallet og vi møter en alenemor som sammen med barna sine bor på et veldig vèrhardt sted langs kysten hvor de har nærmest umenneskelig livsvilkår og hvor de skal prøve å livnære seg på blant annet selfangst. Poesien hennes er veldig rå, skarp og kald, men ikke uten noe varme og empati likevel.
Både diktboken Selmor og de andre bøkene til den islandske forfatteren og poeten anbefales på det aller varmeste!

Hele omtalen av Selmor inkl smakebiter kan leses her.

Jeg har lyttet til boken i forbindelse med at jeg vil lese de bøkene jeg ikke hadde lest i Janne S. Drangsholts bok Fra Snorre til Skaranger hvor hun tar for seg norske klassikere, og det ble en hysterisk morsom leseopplevelse. Men også tankevekkende gitt at her er det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret snudd helt på hodet. Her er det kvinnene som bestemmer mens fedrene steller hus og barn,og mennene blir undertrykte. Handlingen går for seg i det fiktive landet Egalia og vi møter blant annet sønnen til direktør Bram, Petronius, som ikke har noe lyst til å rette seg setter den gjeldene reglene og starter en maskulin bevegelse. Her må menn bruke p-piller, og de må gå med PH (pung holder)

Jeg kan godt tenke meg at denne boken skapte litt debatt når den kom ut på slutten av 70-tallet, og jeg kan ikke si at dette er noe vi bør trakte etter heller. Jeg fikk litt vibber til romanen 11 % av Maren Uthaug, en bok jeg var veldig ambivalent til når jeg leste den i fjor, og jeg blir ikke overrasket om Uthaug har funnet inspirasjon til romanen nettopp hos Gerd Brantenberg. Her kommer satiren veldig godt frem, noe jeg ikke syntes det gjorde hos Uthaug, så kanskje det er derfor denne var noe mer spiselig enn den andre, for meg. Morsom men også tenkevekkende og mye å kjenne igjen. Anbefales!

Likte den oppdiktede versjonen best, selv om det var mye interessant ved den sanne historien om forfatterens foreldre også. Spesielt proviantproblematikken; Afrika vs England, og moren som aldri sluttet å bry seg med ting som ikke vedkom henne.

Gode skildringer av personer, omgivelser og objekter. Noe følelsesløst ved forfatterens beskrivelse av hennes eget liv, men Lessing er vel ikke kjent for å romantisere personlige hendelser.
Lettlest og god of interessant underholdning.

Et overflødighetshorn av en bok. Nydelig språk, beskrivelser, interessant personagalleri, historisk bakteppe, intriger, overraskelser, sorg, sinne. Gjør deg selv en tjeneste: les den! Gjerne på originalspråket hvis du kan.

Kunne et alternativ være såkalte POP-UP-lesesirkler? Da kan hvem som helst, når som helst, foreslå en bok. De som ønsker å bli med, blir med. Forslagsstilleren tar en enkel ledelse, bestemmer dato o.l.

Pippokatta arrangerte en slik POP-UP-sirkel om Gjenferdet av Alexander Wolf for en stund siden. Jeg husker den som en suksess med flere deltakere og mange interessante innlegg.
Det krever selvfølgelig at noen tar et initiativ, men ikke forpliktende til mer enn en runde!

Så kommer kanskje tiden for en mer stabil lesesirkel tilbake senere.

Så overraskende og flott! Gratulerer til henne.

Dette er en roman som krever en opplagt leser og er innimellom litt vond å lese med sine grusomme beskrivelser av overgrep mot barn begått av katolske prester. Det handler om hukommelse og minner, og om hvor (u)pålitelig de egentlig er.
En roman jeg anbefaler på det sterkeste!

Jeg har lest de to første i Mino-serien tidligere nå i høst etter «endelig» ha kapitulert fra bekjentes evinnelige mas om «HAR du ikke lest…og du MÅ få lest»!!! Etter Afrodites basseng tar jeg nok en pause før jeg gyver løs på de to siste…:)

Nydelig og poetisk roman om å være utsatt for mange traumer i ung alder og slite med helseangst og dødsfrykt som voksen. Om sorg og lengsler etter store tap, og frykten for å bli forlatt.
Romanen anbefales på det aller varmeste!

Her i Fredrikstad er det nordic docs festival, onsdag til søndag som gjør at jeg får lest ytterst lite. I går var det bla. fokus på Nicolas Philibert, 2 dokumentarer og 2.5 timers samtale mellom ham og Margreth Olin. Jeg fikk så vidt åpnet «Afrodites basseng» av Nygårdshaug i går kveld!
Jeg leser også Scholastique Mukasonga: «Den barbeinte kvinnen» Det er en hyllest til moren og en kultur som gikk tapt under folkemordet av tutsiene i Rwanda i 1994. Godt skrevet om minner fra barndommen.
Av noveller låner jeg av og til på bibben. Jeg liker å lese en og en men sliter med å komme meg gjennom en hel samling så må ofte levere tilbake før hele er gjennomlest…
Ha en fin søndag!

Et artig og underfundig dikt, Ava! Da det dukket opp på nettsiden her for noen år siden, ble jeg så inspirert at jeg fluksens kjøpte Annie Riis’ lille diktsamling Mellom høye trær. Anbefaler den på det varmeste! Vi hadde også en liten diskusjon om Annie Riis.
Takk for at du holder liv i denne tråden.

(Jeg har ikke boken her, så jeg kan dessverre ikke «svare» med et av disse flotte diktene.)

Handlingen foregår over ei helg. Det står konfirmasjon på programmet, og det som skal være en festdag, fylles med dette og hint. De fleste sliter med sitt, men ingen snakker ikke om det. I hvert fall ikke før det er for sent…

Det er kleint, irriterende, anmassende, ja rett og slett menneskelig. Familiedrama på, om ikke sitt verste, så ikke akkurat på sitt beste heller. Gjenkjennbart for de fleste, vil jeg tro.

Dette må være den morsomste reiseskildringen jeg har lest noen gang! I denne boken skal Are Kalvø og hans bedre halvdel, i boken kalt kontaktsøkeren, finne ut en gang for alle hva som er best,av by og land.
Siden de ikke leker by og land er det gjort en grundig research underveis hvor de tilbrakte èn måned på Utsira, en liten øy utenfor Haugesund, og èn måned i London.
Den morsomste delen er nok den fra Utsira men det er Kalvø liksom og han er morsom uansett om han befinner seg på Utsira eller i London.
Tre hundre sider med morsomheter, som at de på Utsira omtrent har en skole pr elev, eller at du etter mindre enn et døgn på øyen allerede har vært inne på tema som sex og innavl.
Jeg lo hele veien til skrivepulten😂😂😂
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER VARMESTE!

Hele omtalen kan leses her.

Velskrevet og veldig lærerik bok om rasisme i USA og hvordan så mange kan stemme på en kandidat som tydelig er både rasist og antidemokratisk.

Simon Stranger skriver godt om andre verdenskrig og hvordan den påvirket så mange, deriblant hans kones bestemor Ellen. De ble fratatt alt og måtte flykte fra tyskerne.
Et jødisk ektepar er også på flukt og finner to av landets mange grenseloser som skal føre dem over til det nøytrale Sverige. I stedet blir de drept og dumpet i et skogstjern av sine såkalte redningsmenn.

Jeg leser en av romanene til Georges Simenon, han skrev ikke bare om kommissær Maigret. Denne jeg leser er «Tre rom på Manhattan» skrevet i 1946. Godt fortalt om forholdet mellom to enslige mennesker, sjalusi/mistrohet men også ømhet. Absolutt lesverdig og fengslende. Harald K har skrevet en fin omtale av boka og det ligger an til å bli en sekser på terningen fra meg og!
Ellers har jeg startet så vidt på Gert Nygårdshaug siste, en selvbiografi «Med sommerfuglhåv i Amazonas» Lånt på BookBites.
Da er det bare å lese i vei folkens nå som det er helg! :)

Lettlest og til tider fengende. Det er noe med dialogen som skurrer innimellom. Oppstylted. Helt grei underholdning.

Denne historien var totalt ukjent for meg. Mannen også forsåvidt, selv om jeg jo har sett opptak fra vielsen av vårt nåværende kongepar.
Er fascinerende liv, som startet på Madagaskar. Som sønn av misjonærer var livet hans staket ut, og selv om han fulgte retningen, tok han mange krumspring på veien, noe som endte i fortvilelse.