Bokelskere.no

Fjorten historier om å leve med PTSD og relaterte stresslidelser. Noen har kommet ut av tunnelen, mens andre fremdeles sliter med de enkleste ting vi tar for gitt. Å dusje, betale en regning, vaske klær.
God og viktig lesing.

Takk. Alltid interessant hvor ulikt vi opplever bøker. Hvis jeg skulle komme til å lese den, skal du høre fra meg :-)

Tusen takk for dette fine tipset, Ava! Høres ut som en bok som rommer mye av det jeg er ute etter. Denne skal jeg sjekke!

Så koselig å høre fra deg, annelingua og hjertens takk for at du lette frem dette interessante tipset. Vel begrunnet og høres ut som en varm og god bok. Veldig bra også at det lages så forseggjort og fin design i barnebøker. Denne skal jeg sjekke. Det eneste jeg kjenner kanskje kan bli litt vanskelig, er at gutten i boken har mistet sin farmor, og jeg er disse barnas "veldig gamle" farmor 😊

Takk også for tipset om å søke etter bokanmeldelser på nasjonalbiblioteket. Lurt, - og jeg har aldri tenkt på det.

Takk for advarselen! Jeg har fått den brukt, men kommer ikke til å bruke tid på den.

Når 5-åringene begynner å spørre om fødsel og død, kan litteraturen være god å ty til. Jeg har gått til anskaffelse av Anna Fiskes «Hvordan lager man en baby» og «Hvordan snakker man om døden». Har ikke prøvd dem ut på de tiltenkte enda.

Hvordan man lager en baby er så direkte, lettforståelig og humoristisk. Herlig!

Hvordan snakker man om døden når ikke på langt nær opp til førstnevnte. Etter mitt syn altfor voldsom og omfattende, «alt» skal med. Jeg jeg savner varmen, får nærmest en halloween-følelse. Ser den er beregnet for 5 -8-åringer, men jeg kommer til å levere mitt eksemplar tilbake.

Så er spørsmålet, kan noen av dere anbefale en god bok med døden som tema
for denne aldersgruppen (5-6-år). Realistisk og vennlig/naturlig, men ikke «klissete», om dere skjønner hva jeg mener.

Jeg elsket Mantels trilogi fra tudorenes England, så forventingene mine var nok i høyeste laget da jeg plukket med meg hennes selvbiografi fra biblioteket. Hun har uten tvil levd et strevsomt liv med mye sykdom som ble dårlig behandlet/feildiagnostisert. Men, den fenger ikke. Det er kjedelig. Jeg har nok lest for mange gode biografier som har grepet meg mye mer enn denne gjør. Det er synd, men det viser at ikke alle gode forfattere har evnen til å skrive like godt om seg selv og hendelser tett på deres eget liv.

Mìmir Kristjànsson har skrevet en sterk og brutalt ærlig beretning om farens og ikke minst sin egen drikking.

Diktsamlingen kan sees på som en slags sørgesang hvor dikteren prøver å finne balansen mellom det fine man opplever som menneske og de mer tøffere tidene man gjerne må gå gjennom. Her minnes dikteren gamle britiske poeter som gikk bort for flere hundre år siden men også noen som gikk bort så altfor tidlig i vår tid.
Samlingen er oversatt til et nydelig nynorsk språk av Oskar Vistdal.

Hele omtalen med sitater fra noen av diktene kan leses her.

Ble litt satt ut av den brutale starten og det tok litt tid å venne seg til hvordan boka var skrevet. Den tar opp et viktig tema, som er gjenkjennelig, men synes det ble litt upersonlig med tanke på at ikke et eneste navn er nevnt. Mulig dette er forfatteren intensjon, men for min del ble det etterhvert et irritasjonsmoment, og konsentrasjonen sviktet til tider.

Den aller første utgaven av Womens prize for non fiction ble vunnet av kanadiske Naomi Klein i sommer, og etter endt lesing forstår jeg veldig godt at hun stakk av med prisen for dette var veldig bra.
I omtalen skriver jeg blant annet....
"Utgangspunktet for denne boken er at forfatteren, feministen og aktivisten Naomi Klein fra Canada til stadighet ble forvekslet med en amerikansk forfatter, feminist og aktivist ved navnet Naomi Wolf. Dette var noe Naomi Klein oppdaget helt tilbake i 2011, og til å begynne med bare ristet hun litt på skulderen av det. Begge Naomiene holdt til på venstresiden i politikken og hadde mange av de samme verdiene, begge ble sett på som skarpe stemmer og begge har skrevet feministiske bøker. Men så skjer det noe med Naomi Wolf for hun tar rett og slett en u-sving rent politisk og havner til slutt helt på ytre høyresiden og inn i konspirasjonsland, og blir i en periode fast gjest i programkonseptet «War room» som Steve Bannon stod bak.
Steve Bannon var i sin tid en av ekspresident Donald Trumps rådgivere. Når Naomi Wolf beveget seg stadig lenger vekk fra de verdiene hun hadde felles med sin navnesøster var det ikke lenger like «morsomt» å bli forvekslet med henne. Naomi Klein undrer seg over hvordan det har seg at noen på relativt kort tid kan endre meninger så kolossalt som det Wolf gjorde, går fra å være en skarp feministisk stemme til å bli en konspirasjonsteoretiker av rang."
BOKEN ANBEFALES PÅ DET ALLER STERKESTE! 🙂

Hele omtalen kan leses her.

Hei krira!
Jeg leser en krim fra sør-Afrika/Cape town av Deon Meyer: «13 timer», fant den i et utendørs bokskap... Den er jo spennende og har vel alt som en god krim skal ha men jeg blir så sliten og egentlig lei også, hehe,så da er det godt og ha «Jeg skal ha revansje og andre noveller» av Torborg Nedreaas å dykke ned i…den gir så mye mer!
Og nå etter å ha lest Laila sitt svar fikk jeg så lyst til å endelig få lest Mengeles zoo og om den faller i smak hele Mino-serien. Bestilt den allerede…jeg må allikevel bort på bibben for yndlingsbokmerket mitt lå igjen i en bok jeg leverte for noen dager siden, skikkelig krise! :)
God helg til alle lesehester!

Danske Solvej Balle bare fortsetter å imponere for etter fem bøker i serien om Tara Selter som sammen med mange andre er fanget i en tidskapsel, er jeg stadig like begeistert for denne serien. I denne femte boken står både kjærligheten og ikke minst vitenskapen sentralt. Kan Tara få et forhold til den nå meget yngre ektemannen sin til å fungere til tross for at han fremdeles er i begynnelsen av tjueårene mens hun er en dame i femtiårene? Vel, den som leser får vite.
Minst like viktig er Balles budskap til oss som lesere om å forbruke mindre av verden, bli mer bevisste som mennesker når det gjelder hvordan vi forvalter ressursene.

Selv takk, Bjørg. Enig med deg, dette er bøker som tåler å leses flere ganger. Dessverre er de fortsatt høyst aktuelle; i det de sier noe om hva krig gjør med mennesker, både stridende og sivile.

Du har så rett, Ava og alle gode ønsker til barnebarnet ditt! Heldig som har en mormor/farmor med humor og sans for poesi. Mine to yngste barnebarn har sin aller første skoledag i dag, og vi er invitert på feiring. Jeg har planlagt en sang til dem (hvis de ikke er for oppspilte til å høre 😊 Alf Prøysen slår aldri feil.

Nøtteliten bor i toppen av et tre
Han er aldri ferdig når han skal av sted,
Han skal spise fire konglefrø, og danse litegrann
Han skal erte frøken skjære og en gammel kråkemann.

Nøtteliten, sier mamma, du må gå,
og vær snar og flink på skoleveien nå.
Ikke fly og finne nøtter, du kan spise før du går,
du skal sitte pent på stubben din når skoleklokka slår!

Nøtteliten svarer: Jada, jada, ja,
men nå tror jeg jeg må stikke. Ha det bra!
Og hopp og sprett og tjo og hei
og fire kvister deler seg
så kommer Nøtteliten: Her er jeg!

Nøtteliten gjør så mange rare hopp
ifra tre til tre og stamme ned og opp
Glemmer skolen og de hele, han gjør kast og sprett og sprell
plukker mange fine nøtter. Han er nøtteknekker selv.

Men så hører han at skoleklokka slår
Ifra tre til tre så bustehalen står
Og hopp og sprett og tjo og hei
og litt før den har ringt fra seg,
så sitter han på stubben: Her er jeg!

Takk for dine utfyllende og artige kommentarer, Harald. Jeg får nesten lyst til å lese «I sommer» på nytt, og også mer av Gunner Larsen. Ser at jeg har påbegynt To mistenkelige personer, men vet ikke helt hvorfor jeg ikke fullførte.

Har du eller andre noen anbefalinger når det gjelder Gunnar Larsen?

Jeg leste Gunnar Larsens "I sommer" for mange år siden, og skrev også om den. Fordi jeg den gang ikke fant den i Bokelskeres bokbase, la jeg den inn selv. Den ble dermed liggende bare i min boksamling. Dette var en gammel Lanternebok, uten iSBN-nummer. Jeg synes dette systemet er dumt. Kanskje er det også en del av svaret på spørsmålet du reiser, Harald, hvorfor bøker som Larsens ikke når frem til så mange nye lesere, eller tilsynelatende ikke gjør det.

Jeg likte "I sommer" svært godt - absolutt lesverdig, og begrunnelsen finner du her!
Jeg ser at jeg har konkludert med at Larsen er en forfatter som ikke bør gå i glemmeboken :-) Fint at du har trukket han frem igjen, Harald.

Jeg likte konseptet med å kunne leie en bokhandel for 2 uker hvor du i løpet av disse ukene kunne sette ditt personlige preg på butikken, og fremheve de bøkene du selv liker og vil at andre skal oppdage. Det ble det dessverre svært lite av og kulissene kunne vært hva som helst og i stedet fikk vi en hovedperson, som etter å ha tilbrakt et par netter (og dager) med en kjekkas som hadde leid butikken de samme ukene som henne,lurte på hvorfor denne begynte å trekke seg unna og holde hemmeligheter for henne.
En feelgood bør selvfølgelig ha en kjærlighetsshistorie, men denne fremstod ikke særlig troverdig og jeg personlig ville hatt noe mer om butikken,bøkene, samtaler med kunder osv. Jeg skulle ønske at forfatteren gjorde litt mer ut av det kule konseptet hun satte i gang.

En helt grei fortelling å lytte til en sensommerdag, men ikke noe mer.

Dette er første bok i en ny serie, selv kommer jeg ikke til å følge den videre, men det kan se ut til at en av bøkene går for seg rundt juletider.

Nydelig og sår roman om å finne sin plass, både i egen kropp og i verden ellers.
En vakkert skrevet dannelsesroman med mye kulinariske beskrivelser og en god porsjon kunst.