Bokelskere.no

Essensen av min politiske strategi er at jeg ikke er redd for folk, og at jeg gjerne diskuterer med hvem som helst. Jeg kan snakke med høyresiden, og de lytter til meg. Jeg kan snakke med venstresiden, og de lytter også. Jeg kan snakke med demokrater, for jeg er selv demokrat. En seriøs politisk leder kan ikke bare vende ryggen til et stort antall av sine medborgere fordi han misliker meningene deres. Det er derfor vi må legge forholdene til rette for at alle kan delta på like vilkår i frie og rettferdige valg.

Russere er bra mennesker, det er lederne våre som er forferdelige.

Har det aldri slått deg at hvis du møter folk med smil og vennlighet, så er det stor sannsynlighet for at du blir møtt med det samme tillbake? At folk vil se på deg med de samme øynene som du ser på dem med?

Vi speidet begge ut mot horisonten, betraktet den enorme, gåtefulle himmelen og stilte oss selv de samme spørsmålene som menneskeheten har stilt siden tidenes morgen. De spørsmålene endrer seg aldri, og vi var ennå ikke kommet nærmere å finne noen svar. Svarene ville forbli utenfor vår fatteevne så lenge vi forsøkte å forklare alt mulig ved hjelp av intellektet. Mens eg skuet utover den rene,naturlige skjønnheten, innså jeg at den eneste veien til overhodet å begynne å forstå hva det dreide seg om, gikk gjennom hjertet.

Luftegården er elleve skritt på langs og tre skritt på tvers. Ikke mye å skryte av, men det er da noe, så jeg går en tur.
Det har ikke vært kaldere enn minus 32 ennå. Selv i den temperaturen kan du gå i mer enn en halv time, men bare hvis du har tid til å gro ny nese, ører og fingre.
Det er få ting som er så oppkvikkende som en tur i Jamal halv sju om morgenen. Og for en vidunderlig frisk bris som blåser inn i luftegården til tross for betonggjerdet. Det er bare, wow!

Visse ting kan alle se. At Putins palass eksisterer. Du kan si at det ikke tilhører deg, eller at det ikke er der, men det er der. Det er folk som lever i fattigdom. Du kan gjenta så mye du vil at vi har høy levestandard, men Russland er fattig, det kan alle se. Disse menneskene burde vært rike. Vi har anlagt en oljerørledning, og noen tjener penger, men hvor ender de? Det er sannheten, og den kan du ikke argumentere mot. Før eller siden vil de som ønsker sannheten, få den.

Multikulturalismen er i sitt vesen motstander av den europeiske sivilisasjonen. Den er i bunn og grunn en antivestlig ideologi.

Opinionsundersøkelser tyder på at manglende tiltak når det gjelder innvandring, til tross for at man hele tiden snakker om dem, er en av de viktigste årsakene til tillitskrisen mellom velgerne og de politiske representantene deres.

Alle veier fører til Johannesburg. Enten du er hvit eller svart fører de til Johannesburg. Slår høsten feil, fins det arbeid i Johannesburg. Skylder du for skatt, fins det arbeid i Johannesburg. Hvis farmen er for liten til å bli stykket enda mer ut, må noen av sted til Johannesburg. Skal et barn til verden og det må holdes hemmelig, kan det fødes i Johannesburg.

Vi hadde endelig klart å lirke oss inn i hjertet av den familien vi alltid hadde ønsket å være en del av. De hadde invitert oss opp på scenen og gjort plass for oss, endelig var vi legitime. Det fantes et hus vi alle eide i fellesskap og det het: fortiden, selv om vi hadde levet i forskjellige rom.

Iblant innbiller jeg meg at hvis jeg stirrer hardt nok, kan jeg se tilbake inn i fortiden. Der kommer vinden igjen. Kræsj. Søppelkassen velter, avfallet triller utover … tomme kattematbokser, cornflakespakker, raknede strømpebukser, teblader …
Jeg arbeider for øyeblikket med mine memoarer og gransker familiehistorien – se på tekstbehandleren, arkivskapet, kartotekkortene, til høyre hånd, til venstre hånd, høyre side, venstre side, alt snusket om alle sammen. For en vind! Huier og skramler nedover gaten, en vind av det slaget som snur opp-ned på alt.

Det er et karakteristisk trekk ved mennesker, et jeg ofte har lagt merke til, at hvis de ikke har noen familie selv, så finner de opp en.