Bokelskere.no

Tittelen er ganske grotesk, og det er deler av innholdet også. Etter kun et titalls sider, ønsket jeg denne morens død velkommen!
Boka er forfatterens egen historie, fra hun som seksåring ble skuespiller og fram til hun sluttet to tiår senere. Det var moren til Jennette som ønsket at datteren skulle bli skuespiller. Hun fikk kreft i fjerde stadium da datteren var to år, men overlevde mot alle odds. Det såkalte «kreftkortet» blir brukt i tide og utide, mest det siste. Jennette elsker moren over alt på jord og gjør alt for at hun skal være glad og fornøyd. At dette koster henne barne-og ungdomsårene, blir hun oppmerksom på når det er for sent. Spiseforstyrrelser og alkoholisme er bare noen av problemene som oppstår i kjølvannet av det usunne forholdet mellom mor og datter.
En dypt opprørende bok. Anbefales på det sterkeste!

Når jeg av ren nysgjerrighet søkte på Sigurd Hoel + kvinnesyn fikk jeg opp denne masteroppgaven som analyserer kvinneskikkelsene i En dag i oktober.

Ja, Sigurd Hoel er virkelig en av de gamle, gode. Jeg liker han bedre enn flere av hans samtidige. Arvestålet, Trollringen og Møte ved milepelen står i bokhylla. Når det gjelder kvinnesyn, så tviler jeg på at Sigurd Hoel deler det med karakterene sine. Det stemmer ikke med det inntrykket jeg får av han.

Jeg skal ikke påstå at jeg husket det, men hadde funnet frem boken og leste trådene, og da ville jeg gjerne holde det jeg hadde lovet.

Veldig godt skrevet krim med et godt plott, hos meg trekker slutten litt ned og boken får en svak femmer av meg.

Det tok sin tid, men nå er jeg godt i gang. Jeg har såvidt begynt på den før, men så har andre bøker eller humøret mitt kommet i veien. Nå bestemte jeg meg for at 10. oktober flytter jeg inn i leiegården i Oslo. Det er den dagen boken handler om, det vil si 10. oktober 1930. Så nesten 100 år siden. Sigurd Hoel skriver godt og jeg humrer og koser meg. En sann fornøyelse.

"Vaniljekrem, sobril og pinnedyr" av H.P. Treider
– Leseeksemplar fra Pitch

Lillemor har jobbet som bibliotekar i 30 år. Nå har pensjonsdagen kommet, og i gave får hun en dagbok. Den bestemmer hun seg for å bruke flittig. Dagene som pensjonist flyr av gårde, og hun har et innholdsrikt liv, og en mor på 93 år i nabohuset. Dette er første bok i en planlagt serie.
Her har vi en mann som skriver feelgood – med en dame i hovedrollen, noe som er ganske eksepsjonelt. Men det funker det altså :) Varm og humoristisk historie.

Du kan lese hele anmeldelsen på nettsiden min. Den er basert på min personlige mening, og jeg tjener ikke penger på den. Jeg er heller ikke knyttet til noen forlag.

Les anmeldelsen her

Gratulerer til Jon Fosse med Nobelprisen! Jeg har lest boka Det er Ales av ham, og jeg så også dette stykket på teater. Nå har jeg lest noen artikler om forfatterskapet hans, blant annet i New York Times, og jeg har endt opp med å bestille boka Morgon og kveld, og starte først med den.

Akkurat nå leser jeg videre i Til Fyret, av Virginia Wolf, og er omtrent halvveis. I løpet av uka har jeg lest Vi er ikke her for å ha det morsomt, av Nina Lykke og Ulven, av Samuel Bjørk. Den første falt ikke helt i smak, jeg synes det var lite handling og ikke helt min humor (jeg elsket Full spredning). Ulven var en spennende og god krim, med god driv. Anbefales.

Ønsker alle en fin uke! Jeg er fortsatt i varmere strøk, og koser meg her. Setter nesa hjemover til kaldere vær i slutten av uka.

Artikkel Nrk:
https://www.nrk.no/bokbrevet/bokbrevet-_23-siss-gikk-bananas-da-jon-fosse-fikk-nobelprisen-1.16566408#Tre%20punkter

Artikkel New York Times:
https://www.nytimes.com/2023/10/05/books/jon-fosse-books-plays.html?unlocked_article_code=btce2O8_gpgSTsUpKue_iNpl7pxaZO7f6B63IBkIRJAIARYoOgcf7_aVjosB7XxT7iflF0P3k19KFALJ5eXGut_cayY1aBXJi4hYIc-OmyDF8zZfhPWQdTLRv7GPLjldPDHW1cXQ0_djhIB4lTpkzEmIVSqYAOVLcMk04eWAl1JBM4bTCxRZ_lLvWQ9YGQJbdjbW_s4iY-VRbPMoAqje_dm2KPBWlv6nDGu5s1nStUKvN4vVNGYWdIIPqorVGKML3ydtZNZs1wxFDKxQDLjHDEhhnFbxVPdzUCFBWKJEXcbosbuXlWyV3KIh4-i2-luR3KJI80M48nsJgUCTWA&smid=url-share

Jeg har bare lest triologien til Fosse og den falt ikke i smak, så det blir nok ikke flere bøker av ham på nattbordet mitt. Men flott at han fikk Nobelprisen!
Nå leser jeg 33 historier fra Boccaccios Decameronen. Jeg trodde jeg skulle kjenne dem igjen, men har nok blandet dette sammen med Canterbury historiene. Av de store norske har jeg nå kommet til Ibsen og leser Hedda Gabler. Ibsen er aldri feil!
Jeg smugleser også litt i lesesirkelboken Barndommens gate av Tove Ditlevsen og liker den veldig godt.

Hannah er hjemmeværende mor i et privilegert boligstrøk utenfor Detroit. Året er 1976. En barnemorder går løs. Ofrene er hvite og like privilegerte som Hannah og hennes familie.
Hannah innleder en affære med en mystisk mann hun ikke engang kjenner navnet på. De møtes i 61. etasje på et hotell i byen, der ingen kjenner Hannah.
Unge Mikey jobber for Hannahs elsker, og får virkelig kjenne på rettferdighetssansen og sine etiske grenser.
Rasismen til Hannahs ektemann får fatale konsekvenser, og det burde være utrolig sjokkerende, men det er dessverre å se på nyhetene nesten ukentlig.
Det er en kjent sak at Oates er en av mine favorittforfattere, og med god grunn. Hun skriver drivende godt, er brutalt ærlig, og historiene hun forteller er alltid aktuelle.

Ja, alltid! To-tre stk om gangen, fysiske bøker. Men ikke nødvendigvis i alle hver dag. Følger humøret litt. Har alltids en lydbok på gang også, som jeg hlrer på ved husarbeid, matlaging osv..

Nå leser jeg Virginia Woolf, til fyret. Jeg har lest ca 40 sider. Det er en vanskelig bok å starte opp på, med sine lange, drømmende setninger. Samtidig er det denne skrivemåten som gjør boka interessant og annerledes, og det er en fin flyt når man har ro til å gå inn i materien. Ønsker dere der hjemme en god helg! Selv koser jeg meg i sol og 25+ varmegrader akkurat nå :)

Agnes Ravatn innfrir som alltid. Hun er morsom,ironisk og skarp med sitt skråblikk på det norske samfunnet. En fornøyelse!

Les omtalen min her.

Bokens baksidetekst:

"AUGSBURG HØSTEN 1913
Det nærmer seg vinter da den unge foreldreløse Marie ankommer den imponerende Tekstilvillaen, Meltzer-familiens overdådige herskapshus. Her har hun fått arbeid som kjøkkenpike. Mens jenta fra barnehjemmet sakte finner sin plass blant tjenerne, ser herskapet frem til vinterballsesongen, der Katharina, familiens vakre, yngste datter, skal introduseres for sosieteten. Bare Paul, familiens arving, holder seg borte fra barndomshjemmets kjas og mas og foretrekker studentlivet i München - helt til han møter Marie..."

• Jeg vil legge til at ut fra denne teksten høres boken litt enkel og forutsigbar ut. Men jeg ble positivt overrasket! Den er godt skrevet og gir et godt bilde av det store klasseskillet mellom herskap og tjenere,- ikke minst å holde både ekteskap og vennskap innfor de sosialt aksepterte rammene. Man kunne tro at dette var noe som hadde "jevnet" seg ut når man var kommet inn på 1900-tallet.
  Kanskje måtte det en krig til for å endre det...og kanskje er det et svar på det i bok nummer 2...?
  Liker du Downton Abbey så vil du trolig like denne også.