Det var noe dødt som fløt på bunnen av de skinnende øynene hans, som fluer i en lampekuppel: den frigjortes tvetydige blikk.
Hei!
Jeg har lest de bøkene som har kommet ut på norsk og kan anbefale forfatteren, synes kanskje den siste var den svakeste. Begynn fra begynnelsen.
Under hele oppveksten hadde menn blandet seg i yrkesvalget, klesvalget og utseendet hennes. Ingenting gjorde henne mer forbanna enn folk som ville påtvinge andre det intolerante verdensbildet sitt med trusler og vold, begrense livet.
Jeg må få møblert de tomme hjørnene i livet.
Tusen tusen takk:)
La inn feil på forfatteren. Skulle vært MacBird, ikke MacBride som jeg klarte så skrive. Men jeg får hverken redigert eller slettet boka.. noen som vet??
Det virket ikke som om Døden og han hadde kjempet med hverandre, de hadde bare møtt hverandre og blitt enige.
Selv ønsker jeg bare at jeg må kunne forsvinne som far gjorde. Med samme rolige selvfølgelighet som det visnende løvet løsner fra sitt feste på grenen og sakte og stille senker seg ned til marken.
Han plukket opp vannflasken og tok noen lange slurker. Det bølget i halsen hans når han svelget. Jeg ønsket at jeg var vannet som rant ned i ham og fikk være i ham, ett med ham. Jeg hadde aldri misunt vann før.
Frykt, Frykt var noe jeg var godt kjent med, men likevel var den forskjellig hver gang, som om den hadde mange smaker og farger.
Da jeg gikk ut av bilen foran leiligheten, passerte ettermiddagen revy i hodet. Jeg hadde smilt, løpt, ledd. Brystet mitt var fylt av noe som lignet badeskum. Lett. Lettheten var så søt at jeg kjente smaken av den på tungen, søt som en overmoden, gul cashewfrukt.
Dette var noe vi ofte gjorde, å stille hverandre spørsmål vi allerede visste svaret på. Kanskje det var for ikke å stille de andre spørsmålene, dem vi ikke ville vite svaret på.
Kanskje mor hadde kjønt at hun ikke ville trenge de små figurene mer; at da far kastet messeboken etter Jaja, var det ikke bare figurene som raste ned, det var alt.
Hun minner meg om en marionett som har fått trådene klippet over, en engel med lammede vinger.
Jeg skjønner hva du mener, leste 110 bøker i fjor og bare 20 av dem var fra min egen samling.
Lykke til! Det er vanskelig. Jeg låner stadig bøker på biblioteket, i papirform, som nettbøker og på lydfil. I tillegg kjøper jeg mange lydbøker. Ofte er disse anskaffelsene basert på omtale eller felleslesing her på forumet, men sakte og sikkert kommer jeg meg gjennom egen bokhylle. Det blir vanskeligere og vanskeligere å velge fra eget bibliotek, men heldigvis dukker det opp perler underveis :)
Jeg ønsker å følge ditt eksempel, har vel i underkant av 400 uleste pr i dag. En bok på øret trenger jeg ved siden av, men utover det så lar jeg meg inspirere av deg.
"Grunnlaget for all frihet er råderett over egen kropp og hva i den er", sier hun. "Det motsatte er en slaves tilstand."
Nydelig prosa og tankevekkende historie. Nok en triumf fra Grytten.
Du finner den her, på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek. Og du har tilgang til boken med norsk ip-adresse.
Jeg fortsetter med mitt langtidsprosjekt, nemlig å lese alle bøkene jeg har stående i hylla. Det er fortsatt over 250 igjen, men det var over 500 da jeg begynte, så det går da fremover.
Nå har jeg endt opp med Døden på asylet av Quentin Patrick (en slags blanding av Agatha Christie og John Dickson Carr, som ikke har tålt tidens tann) og Din stund på jorden av Vilhelm Moberg. Moberg skrev utrolig godt. Jeg ga denne boker terningkast 4 som 18-åring, nå heller jeg mer mot en 6'er.
På øret har jeg Når havet stilner av Jørn Lier Horst, en helt grei krim som gir meg bilder og minner fra lange sommerferier i Vestfolds skjærgård.