Bokelskere.no

Jeg er enig med krira i at "Sult" er et godt valg. På goodreads.com har nesten 21.500 lagt igjen en anmeldelse og boken har fått 4.10 av 5 stjerner.

Ps. I USA hvor iTunes nærmest er obligatorisk, så kan han gå inn å laste ned en prøve på den utgaven Paul Auster skriver introduksjon og lese den gratis. Jeg gjorde nettopp det og hele teksten kom med i utdraget. Ellers har oversettelsen til Robert Bly fått en del kritikk, det virker som det er den utgaven Paul Auster introduserer.

Takk for at du ansporet meg til å lese fortellingen en gang til. Nå fikk jeg atskillig mer ut av den. Når det gjelder Giovanni og Agnese, så tenkte jeg i begynnelsen at han handlet på eget initiativ, men så ble noe sagt som snudde opp ned på den antagelsen. Og nå slår det meg at det kanskje er det som er meningen fra Karen Blixens side. Jeg synes teksten åpner for begge mulighetene: både at han ble sendt inn av Potenziani(artig navnevalg) og at han handlet på eget initiativ.

Se historien som prins Potenziani forteller, den begynner med: "I Pisa, mine venner", siste linje s 28 i min Århundrets Bibliotekutgave. Hva den handler om, hvordan den fortelles og til hvem den rettes, og ikke minst Giovannis reaksjon, fikk meg til å tenke at den gamle prinsen ikke hadde noe med det å gjøre. Men så blir ting sagt i etterkant, som kan tyde på at det hele var avtalt spill. Blant annet der han ber Giovanni om unnskyldning.

Jeg er mektig imponert over hvor mye du har fått med deg. Jeg skal gå tilbake til den scenen du nevner med Giovanni for å se om jeg finner noe av det du antyder.

Angående lukteflaskene. Først så hadde han en med et bilde som det viste seg var fra Pisa, så får han helt på slutten en med et bilde av hjemmet sitt. Jeg leser det som et tegn på at det er på tide og komme seg hjem.
Vi møter Augustus igjen i den siste fortellingen, så vi får se hvordan det går med ham.

Jeg ser på det som hjelp, ikke juks.

Ja, det kan sikkert stemme. Det er nok der jeg har det fra, men jeg er høyst uenig i det utsagnet.

Vi kan google apen, det kunne man ikke for noen tiår siden.

Den neste Syndfloden over Norderney tror jeg er mer forståelig enn Apen.

Apen

Jeg har akkurat lest den ferdig, og må innrømme at jeg forstår svært lite. Dette er noe av det merkeligste jeg har lest. Karen Blixen skal ha uttalt at det ikke er meningen at vi skal forstå alt. Skal se om jeg finner igjen hvor jeg leste den uttalelsen.

Så bra at du er med :)

Isak er vel så lite kjønnsnøytralt som det kan få blitt.

Jeg støtter deg på dine refleksjoner, og så fant jeg en interessant artikkel som tar for seg speilets historie.

Karen Blixen har nok hentet inspirasjon både fra gresk mytologi, gammel overtro, eventyrene ol.

Karen Blixen er opptatt av speil. 21 ganger er ordet nevnt i fortellingene (nb.no talte for meg).
Noen som har noen tanker om det?

Bortkastede penger er selvfølgelig ergerlig, men bortkastet lesetid i tillegg blir på en måte dobbelt ergerlig. Jeg kjøpte bøker gjennom mange år og har tilslutt innsett at jeg ikke har plass til fler (bortsett fra kindle). Låner på biblioteket og kan da droppe bøker som ikke fenger.

Sverre Lyngstad kom med "nye" oversettelser av Markens grøde i 2007, og Victoria i 2005. Jeg har ingen kjennskap til han eller andre som har oversatt Hamsun, men Sverre Lyngstad har jo den fordelen at han er norsk.

Karen Blixen forklarer sjangerangivelsen ”Gothic Tales” med at gothic tidfester historien og antyder noe som både er ”ophøjet og kan slå over i Spøg og Spot, i Djævlerier og Mystik”.

Jeg synes "fantastiske fortellinger" er en grei oversettelse.

Må du lese bøker du synes er kjedelige eller dårlige? For noen år siden leste jeg alltid ut bøker jeg begynte på, men etterhvert fant jeg ut at det er så utrolig mange gode bøker at kjedelige/dårlige bøker vil jeg ikke kaste bort tid på.

Det tok ikke mange uker før Karen Blixen var avslørt. "Seven Gothic Tales" kom ut 9. april 1934, og 30. april kom dikteren Tom Kristensen med en anmeldelse som var full av beundring, Dagen etter brakte avisen Politiken et intervju.

Har du funnet den?

I Judith Thurmans biografi kan jeg lese på s 92:

Sandhedens hævn er essensen av Tannes visdom som nittenåring. Hun omarbeidet det igjen i 1912 og i 1925, da som en marionettkomedie. Mens stykkets innhold ikke forandret seg merkbart i årenes løp, blir ironien mer dempet. Senere ble det lille skuespillet oppført ved Det Kongelige Teater og på dansk fjernsyn. Ved en av disse oppførelsene, i 1960, ga forfatterinnen instruks om at Amiane, heksa, skulle se ut som "Karen Blixen."

Når skuespillet ble oppført hjemme på Rungstedlund, spilte hun selv rollen som heksa: s 91:

"Hun var en heks, en gammel sigøynerkvinne som viser seg i første akt og avbryter en krangel mellom skurken, en gjerrig krovert og hans medhjelper Mopsus, mens de planlegger å rane og myrde en ung lykkejeger.
Hun advarer dem og sier at skjebnen er klokere enn de er, og hun kaster en forbannelse over kroen: Alle løgner som blir fortalt under dens tak i løpet av natten vil bli til sannhet når det lysner av dag"

Artig :)

Hvis du har alle i serien Århundrets Bibliotek, så har du også denne. På min profil finner du omslagsbildet.

Veiene omkring Pisa

Jeg har akkurat lest ferdig den første fortellingen i Karen Blixens debutbok, og min umiddelbare tanke var at jeg måtte lese den om igjen.
Hva handlet den egentlig om? Dette var en svimlende labyrint av historier.

KB skriver om forfatterens idé på s 37 i Århundrets Bibliotekutgave:

"Sannheten er at vi alle spiller med i en marionettkomedie. Og det som det især gjelder i en marionettkomedie, mine barn, er å holde forfatterens idé klar."

Og da undrer jeg meg over hvilke idéer KB hadde med denne fortellingen.

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at hun bringer på bane mange livsfilosofiske spørsmål,; gudstro, eksistensielle spørsmål som tiden/alder, identitet, kjønn, roller, masker, løgn og sannhet. Er det disse spørsmålene som spiller hovedrollen i fortellingen?

Hvis du ikke har forfatterheftet som fulgte med Århundrets Bibliotekutgave, finner du det her.