Du har rett, jeg er feilinformert og finner at motivet også ble brukt av H.C. Andersen i eventyret Skyggen. Det antydes at Gogol var inspirert av dette eventyret. Jeg har lest novellen Nesen, men opplevde ikke den samme nesten litt kvalmende følelelsen som jeg fikk av Dobbeltgjengeren.
Den kommer etter hvert, men det er en lenke til hovedtråden nederst i valgtråden.
Benytter anledningen til å påpeke at to av dere kun har stemt på én bok. Minst to stemmer står det i reglene.
Valg av bok nr 20: Eldre nordisk litteratur frem til og med 1975.
Deltakerliste 23. desember:
annelingua, Ann Helen E. H, Anniken, Bjørg L, bokogkaffe, Dun Aenghus, Eli Hagelund, Gabriella, gretemor, Hedvig, Hilda, ingar h, Ingunn S, Jostein Røyset, Karen Ramsvik, kari bråten, Karin Jensen, Kjell G, kjell k, krira, Kristin, Kristine Louise, Laila,
Lillevi, Marcelle, Marit Håverstad, Octavia, Vibeke Hulback, Wolfcat.
Bare de som står på lista kan avgi stemmer.
Du stemmer ved å klikke på "Godt sagt".
Du må stemme på minst to - 2 - bøker.
Stemmer kan trekkes tilbake underveis, men ved fristens utløp må du ha stemt på
to bøker eller flere.
Siden jeg ikke kan klikke "Godt sagt" for egne innlegg, skriver jeg (+1 stemme)
ved de bøkene jeg stemmer på.
Alfabetisk liste over nominerte bøker:
"Njålssoga" 6 stemmer.
"Bestialitetens historie" av Jens Bjørneboe. 2 stemmer.
"Menneske og maktene" av Olav Duun. 5 stemmer.
"Benoni og Rosa" av Knut Hamsun. 6 stemmer
"Kongens fall" av Johannes V. Jensen. 10 stemmer.
"Fru Anny Porse" av Hans E. Kinck. 2 stemmer.
"Multelandet" av Sara Lidman. 6 stemmer.
"Sjur Gabriel" av Amalie Skram. 5 stemmer.
Frist for å stemme fredag 30. desember kl 21.00.
Så hyggelig! Ønsker du å foreslå en bok og være med på å stemme, så fører jeg deg opp deltakerlista?
Humrer når jeg leser din beskrivelse av oversettelsen. Husker den ble ivrig diskutert, men resten av opplevelsen oppveide Omres slomsete, men sikkert gode intensjoner.
Støtter din omtale, men jeg gadd bare lese 126 sider, da hadde jeg fått nok.
noen av de fineste reisene er de du aldri foretar, [...] I stedet må du la deg frakte av andre, du må reise gjennom litteratur, i kunsten og dermed også i deg selv.
Jeg har lest og hørt det sitatet noen ganger nå, og jeg får alltid gåsehud. Av en eller annen grunn har jeg begynt på denne to ganger, men ennå ikke fullført den. Det er ikke forfatterens skyld.
Jeg har en tendens til å lese litt for mange bøker på en gang. Det har jeg lyst til å endre fra 2017.
Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.
Blodet har flytt i disse traktene i menneskets forsøk på å nå eller bestemme over hva Guds rike skal være og hvem som skal få slippe inn, som om det var i menneskets makt; fra korsfarerne til i dag.
When you have enough, what need is being served by having more?
Gå inn i deg selv hvis du ikke kan flykte,
Jeg hadde sett ham vokse opp. Sett ham plages over å være den som var igjen. Kristoffer levde jo videre i familiens liv som et slags spøkelse ... usynlig, men fryktelig tilstedeværende.
Morfar likte å si akkurat det. Hvis man bare lærer seg å ta dagene som de kommer, har man lært seg det viktigste her i livet.
There's always a buck in tragedy.
Det er Ila Fengsel jeg sikter til. Ved en anledning blir en besøkende, en kvinnelig politibetjent. låst inn på cella sammen med en innsatt. Ingen blir det, selv ikke presten på Ila. Et annet sted skriver han at de har tilgang til fellesrommet på natta, det skjer aldri. Måten han karakteriserer flere av betjentene et annet eksempel.
Hjertelig velkommen, Randi, jeg fører deg opp på deltakerlista, og du behøver ikke være beskjeden, kom gjerne med forslag, hvis du har lyst.
Hjertelig takk, Kjell, jeg må sannsynligvis benytte meg av det tilbudet.
Enig med deg, har lest litt spredt rundt i Lies samlede, og husker at jeg tenkte at jeg liker han bedre enn de tre andre; Ibsen, Bjørnsen og Kielland. Ser frem til å plukke han frem fra hylla igjen.
Hver gang jeg er ute og reiser og ser en passasjer fordypet i en bok, blir jeg 1. veldig glad, 2. veldig nysgjerrig, 3. utrolig skuffet, når jeg endelig ser hva det er han eller hun leser.
Jeg ble så skuffa over Nesbø i denne romanen. Han kunne gjort bedre research eller funnet et fiktivt navn på anstalten i stedet for å komme med nedsettende bemerkninger og usannheter. Jeg har jobbet der i mange år og kjenner rutinene. Skam deg, tenkte jeg mens jeg leste, og aldri mer Nesbø på meg.