Bokelskere.no

Hvem synes det er sexy med en mann i midten av tredveåra som kan livshistoriene til alle i Robinson-ekspidisjonen, men knapt navnet på en eneste statsråd?

Grunnen til at jeg sier dette, er at jeg ikke har noen ord igjen inni meg, og jeg tenker at jeg må si ganske mange ord hvis jeg skal være alene sammen med ham igjen, at hjernen ikke kommer til å klare å presse nok ord ut av munnen, så derfor blir det til at de få ordene jeg klarer å stotre frem nå er helt feil.

Den første tanken jeg får når noen spør meg om å være med på noe, er tanken på stolen min, at jeg da ikke kan sitte i stolen min og lese og skrive, eller mest sannsynlig stirre tomt fremfor meg. Dette uhørte atmosfæriske trykket av andres meninger, de levendes, de dødes, og de ennå ufødtes meninger, står samlet utenfor døra mi og truer med å knuse meg.

Helt fra begynnelsen blir man lært opp til ikke å ta av seg klærne foran vilt fremmede. Å beholde klærne på er faktisk sivilasjonens regel nummer én. Selv en and eller en bjørn ser sivilisert ut når den er påkledd.

Noen ganger må man velge bort de som ikke unner deg lykken.

Det er trist å tenke på hvor mange fordommer vi mennesker har skapt.

Hvor godt kan man kjenne et menneske?

På sykehuset hadde Mikael sagt til ham at det ikke var farlig med ansiktet til en som var så stygg som ham, og hvor alvorlig kan en hjernerystelse være hos en som ikke har hjerne?

Alle som ikke tør å ta støyten for rettferdighet, burde ha dårlig samvittighet.

Harry tenkte etter. Men kom til at nei, han hadde i sine mange år som politimann aldri hørt dårligere juging.

I stedet hadde han en japansk bil som de lagde ordspill på. Suzuki Vitara. Bakfra.

Han tok frem en blyant og sin faste Moleskine notatbok. Harry mistenkte at Bjørn likte patinaen på omslaget så godt at han visket ut notatene når boka var fullskrevet og brukte den på nytt.

"Kvinnfolk kan ikke lukeparkere, de husker ikke fotballresultater, og de gidder heller ikke lære seg det siste småfiklet på PC-er. Til sånt må du ha rare menn med band-T-skjorter og minimalt sexliv, og sånn har det vært siden steinalderen."

En liten, uåpnet plastpose med tre Q-tips av tre.
"Hva skulle han med det?"
"Drepe noen?" foreslo Harry lakonisk.
"Det er liksom til å rense øra," sa Bjørn Holm. "Men det er egentlig til å klø seg i øra, itte sant? Huden blir irritert, vi klør enda mer, voksproduksjonen øker og plutselig bare må vi ha mer Q-tips. Heroin for øra, er det.

Men han tok feil, var han ute å kjøre, det var klart. Det måtte være grenser for hva man kunne tilgi, og Jesus hadde neppe hatt fantasi til å forestille seg et par av de tingene Truls hadde gjort.

Greit nok, i døden er vi vel alle kolleger.

Mange mennesker tilbringer hele livet sitt på et sted de ikke vil være i frykt for at alternativet er verre. Er ikke det trist?

Med den generelle regel jeg holder meg til når det gjelder den menneskelige psyke, er at absolutt alt som kan tenkes, er mulig. Pluss en del som ikke kan tenkes.

Undertrykkelsen handler ofte om hvilke forventninger vi setter oss til selv, og hvilke forventninger vi tolker at omgivelsene har. Særlig de nærmeste, venner og kolleger.