Bokelskere.no

Intuisjonen hjelper en sjelden gang i diktverdenen, men i virkelighetens verden kan mangelen på nøyaktighet bety døden.

Finns tatovering var også borte, hvordan han hadde klart det er ikke godt å si, kanskje han bare hadde bleket huden, men borte var hele Descartes. Jeg måtte nesten kommentere det. Hadde han sluttet å tenke og dermed også sluttet å være?

Jeg tror heller det forholdt seg slik: Mennesker som ikke liker andre mennesker, tiltrekkes av hverandre.

Verden er full av misforståelser. Ord, berøringer, gester, høflighet, grimaser, alt kan tolkes i verste mening, vi tror vi vet mer om den andre enn den andre vet om seg selv. Det er min første diagnose: Vi gjør oss best alene.

Faren hadde aldri skjønt at man kunne hate folk selv om man var bedre enn dem. Fordi man var bedre.

"Kan jeg få komme inn, frøken Monsen?" spurte han og blottet tennene til en David Hasselhoff spesial.
"Helst ikke", pep hun. Hun hadde kanskje ikke sett Baywatch.

Rettferdigheten er som vann, den finner alltids en vei.

Waaler nikket kort og overså at Sørensen gjorde mine til å ville håndhilse. Han likte ikke kroppskontakt med menn han ikke kjente. Ikke med menn han kjente heller, forresten. Når det gjaldt kvinner var det en annen sak.

Arne Albu leste ikke William Shakespeare, såpass var han sikker på.

Jeg er fra politiet i Oslo, og denne personen er arrestert for ikke å kunne forskjellen på skjøpe og kjøpe.

[...] skillet mellom sjenanse og hensynsløshet er svært lite.

Det kunne også vært fint med et innbrudd, og når Norsk Gallup spurte når vi sist hadde besøk, kunne jeg si at det var slett ikke så lenge siden.

This isn't about words.
It's about glowing lights and small things that are big.

My arms are killing me.
I didn't know words could be so heavy.

Dagen før han skulle på jobb igjen etter ferien var kista ferdig, den kunne ikke vært finere. Epsilon hadde lakkert den, og da jeg åpnet lokket så jeg at han hadde brent inn "Til min elskede Mathea" i bunnen. Vanligvis hører jeg ham bare si "jeg elsker deg" etter at vi har lagt oss om kvelden og han tror at jeg har sovnet, og så sier jeg "ich liebe dich von ganzem Herzen" tilbake når jeg tror han har sovnet, og jeg rødmet da jeg leste ordene i bunnen av kista, og Epsilon rødmet enda mer, og ingen av oss sa et ord til om den saken.

Gud, sa farmoren, Gud har så mye å gjøre at han ikke har tid til å høre etter...

Kjære Gud, la det skje noe, bad Sophia. Gudsomharosssmåbarnkjær, jeg kjeder meg i hjel, amen.

Ta bort servietten, sa Sophia. Den er fjollete.

Noen ganger husker jeg ikke så godt. Hvem var han som styrte?
Din farfar naturligvis, sa farmoren, altså han jeg var gift med.
Er du gift! utbrøt Sophia ytterst forbauset.
Dødsens dumt, mumlet farmoren.