Bokelskere.no

Jeg tror det ikke sa en ordblind gutt til sin lærer Jeg tror ikke jeg er dum
Jeg tror det ikke sa gutten med øynesjel: Jeg tror bare det jeg vil selv

Marion løftet ansiktet Og sa hun var død
Jeg tror det ikke Ropte John Jeg kan ikke tro døden!
Jeg tror på livet

Overgangen fra veidekultur, eventuelt nomadekultur til fast bosetning må ha spilt en avgjørende rolle. Fremfor alt korndyrkningen. For kornet blev jo det viktigste næringsmiddel. Ved dette inngrepet i naturens husholdning gjorde mennesket sig på en måte til herre over selve vekstlivets hemmelighet.

Du trenger ikke strekke til. Det holder at du er til. Alt utover det er bonus.

Jeg tror jeg har lest det et sted - at når en mann sier at han kan klare seg uten religion, vil det faktisk si at han har en religion - som han altså tror han kan klare seg uten!

Tror du på Gud, spurte jeg.
Det er disse budene, sa han. Jeg vil forsøke å gi dem ny form...Jeg tror på Guds nødvendighet, at en aldri helt kan løsrive seg fra det en lærte som liten. Det er gått inn i oss, blitt en del av oss selv. Det eneste jeg vet med sikkerhet: Den dagen jeg trenger en Gud, den dagen kommer jeg til å tro!...

Jeg drømmer ofte...Enkelte morgener våkner jeg og vet at i natt har jeg drømt...Jeg tenker - bare jeg nå klarer å få skrevet dette ned! Men i øyeblikket jeg griper etter blyanten, er alt glemt.

«Alt kommer til å bli bra, det kommer litt varmere vær igjen». Så besøkte han potetjordet. «Alt liv trenger å bli beroliget,» sa han, mens han satt lenge og så på stjernene. «Selv stjernene trenger det. Jeg sier til dem alt vil bli helt bra. Du skjønner, universet er så lite og Sjelen så stor!»

( Sri Ananda på Tronsfjellet i Alvdal for ca hundre år siden, på sin kveldsvandring om høsten.)

Tap av sosial status og utestegning fra det gode borgerskap var en tung belastning for Marta. Samtidig bidro nok en slik utelukkelse til at hun ble mer fristilt fra sosiale konvensjoner. Masken var allerede tapt, hun kunne si og uttrykke hva hun mente. Denne sosiale nedgraderingen var sårende, men den gav samtidig vekstmuligheter.

Videre husker jeg fra min tidligste barndom hvordan jeg første gang skammet meg. ...
jeg satt på en skammel ute på gårdsplassen mens far stelte med bikuben i haven. Nå kom det et vakkert lite dyr og satte seg på hånden min, og jeg frydet meg mens den krøp omkring. Men plutselig begynte jeg å skrike. ...
Hele huset kom løpende på grunn av mine skrik. Hushjelpen tok meg i armene sine og prøvde å trøste meg med kyss. ... Dette gjorde meg svært interessant, og jeg gråt så mye jeg orket inntil jeg plutselig oppdaget at tårene rant uten at jeg kjente noen smerte lenger. Min samvittighet sa at nå skulle jeg holde opp. Men for å gjøre meg enda mer interessant fortsatte jeg å jamre og tok imot trøsten som jeg ikke trengte.

( Beklager litt langt sitat. Noen som kjenner seg igjen?)

Det fantes ingen egentlige farer ved å oppdage sannheter.

( Dette sitatet handler om spiritisme og er tatt helt ut av sin sammenheng. Jeg synes sitatet kan stå alene og ha allmen gyldighet.)

For meningen med livet varierer fra menneske til menneske, fra dag til dag og fra time til time. Det det kommer an på , er derfor ikke livets mening i sin alminnelighet, men den spesielle mening med et menneskes liv i et gitt øyeblikk.

Mennesket må treffe valg. ...
Det viktigste utslag av dette eksistensielle vakuum er en følelse av kjedsomhet. ...
Faktisk volder kjedsomheten flere problemer i dag enn nøden.

Det du har opplevd, kan ingen makt i verden ta fra deg.

Og jeg siterer Nietzsche: Det som ikke tar livet av meg, gjør meg sterkere.