Jeg var spent på denne boken. Hadde aldri lest Modiano tidligere, men Nobelprisen trigget nyskjerrigheten. Og det ble en stor glede. . Boken var lett og lese, men på ingen måte enkel. Har hatt en opplevelse av å være i en "film noir " gjennom hele boken - bilder, lyder og stemninger som nesten var til å ta og føle på. Hovedpersonen, en mann med hukommelsestap, er på jakt etter sin egen identitet . Han finner litt etter litt små biter av det som engang var hans tidligere liv. Gjennom møter med ulike personer, steder og etterhvert bruddstykker av hukommelse ser han etterhvert konturene av dette livet. Leser gjerne mer av denne forfatteren .
Reidun Svensli siterer Other Lives, Other Selves av Roger J. Woolger (side 6)
10:58, 11. januar 2015 Ingen har det som favoritt.
"When pure statistics and measured features
are no more keys to living Creatures,
When dancing and bursting into song
proves our most learned scholars wrong,
When all the world is fresh and new
and once more Nature to herself is true,
When light and darkness merge their love
into a higher unity above,
When fairy tales and legends old
tell the true story of the world
Then, but a single, secret phrase
shall put to flight our mixed up ways."
Novalis, tysk 1800 talls poet.
Denne boken har fulgt meg i flere år. Jeg tar den ofte frem på mørke vinterkvelder, med litt vakker musikk, levende lys og en god kopp te. Den gir ro i sjelen og følelsen av å befinne seg i den hemmelige hagen fra våre barndoms drømmer. Jeg har godt utvalg av bøker om hager, og menneskene i dem, men ingen har noengang gitt meg den samme opplevelsen som denne boken. Tasha Tudor var en kjent amerikansk illustratør og barnebokforfatter. I hennes hus og hage har tiden stoppet opp og man befinnerseg i et New England scenario fra 1800 tallet. Det var slik hun bygget sitt hus, og plantet sin hage, - og det var slik hun ønsket å leve.
Tovah Martin har skrevet historien om Tasha Tudor's Garden, og fotografen Richard W. Broen har tatt de utrolig vakre bildene. Må nytes!
Denne boken var en mine mange uleste.... som nå endelig ble trukket ut av bokhyllen og frem i lyset :). Burde selvfølgelig ha lest den for mange år siden, men det er moro å finne noen små gjemte skatter også. Boken blir etterhvert en intens thriller med handling både i nåtid og fra 1800 tallet. Fotografen Ian Jarret treffer den vakre Marian Esguard på et oppdrag i Wien. Han er villig til ofre ekteskapet for å få henne, og de avtaler å møtes da de kommer tilbake til England. Men hun dukker aldri opp, og det eneste sporet fører tilbake til en kvinne som forsvant i 1838. Han befinner seg snart fanget i et spill der handlingen drives fremover av krefter han for sent forstår omfanget av. Har du denne boken i hyllene dine, og den fremdeles er ulest.....så ta den frem og les den :-).
Denne boka likte jeg ! Temaet er noe av det samme som i Jojo Moyes " Et helt halvt år". Men historien er en helt annen. Den ungen gutten Alex Woods gikk rett til hjertet på meg. Hans vennskap med den gamle Vietnam-veteranen Mr. Peterson er et uvanlig og fint møte mellom to generasjoner. Man kan vel til tider lure på hvem av disse to som eldst ;-). Noen vil vel kanskje mene at det blir i overkant mye " nerdete" fakta i begynnelsen av boka, men hold ut, - det kommer både tårer og smil, og en riktig så vakker fortelling om vennskap og de store avgjørelsene i livet :-).
Reidun Svensli siterer Et utrolig sammentreff av Gavin Extence (side 11)
20:02, 14. november 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er vel meningen at noen situasjoner skal være så alvorlige at folk ikke vil trivialisere dem med kullsyreholdige drikker.
Forbigås i stillhet....så mye usannsynligheter at det overskygger helt historien - og den spenningen som kanskje kunne ha fenget meg..... hadde jeg vært sånn cirka 20 år ;)
Denne gangen var jeg helt sikker på at jeg ikke kom til å lese ferdig boken, som jeg så varmt hadde blitt anbefalt av en hyggelig, - men veldig ung dame i bokhandelen. Slet meg gjennom de første kapitlene med en stadig stigende følelse av flau dameroman.... Men et eller annet sted, kanskje var det mellom New York og Paris (??) ....ble jeg allikevel revet med. Og jeg innrømmer gjerne at jeg koste meg skikkelig med resten av boken ! Anbefales alle
romantikere, - og dere som trenger et lite avbrekk fra de seriøse bøkene ;)
Nå er jeg veldig glad for at " Sauejakten" ikke var den første boken jeg leste av Murakami.... da er det mulig det hadde blitt den siste også. Ikke at boken er dårlig. Hadde absolutt en del gode "Murakami-stemninger" - som jeg setter pris på. Men jeg tror kanskje ikke jeg hadde forstått Murikamis univers på samme måten uten å ha lest "Kafka på stranden", og senere 1Q84 triologien. Fikk nesten følelsen av at Sauejakten" var en slags innledende runde til det han skrev senere. Har ikke lest oppfølgeren "Dans, dans, dans" enda, men får nok stå litt på vent.... en stund enda.
Reidun Svensli siterer Sauejakten av Haruki Murakami (side 275)
10:15, 19. september 2014* Ingen har det som favoritt.
Huset holdt seg med sin egen tid, som det gammeldagse bestefarsuret i stuen. Folk som kom forbi, trakk opp loddene, og så lenge loddene var opptrukket, tikket klokken i vei. Men når folk var borte og ingen passet loddene, ble hele klumper av tid liggende, som avleiringer av falmet liv på gulvet.
Reidun Svensli siterer Sammen på tvers av døden av Elisa Medhus (side 265)
20:59, 4. september 2014 Ingen har det som favoritt.
Alt koker ned til to grunnleggende følelser: kjærlighet og frykt. Dette er essensen i den dualiteten som definerer det å være menneske, og som gir drivstoff til den åndelige veksten vår. Begge har sine viktige hensikter. Begge er uungåelige. Men til syvende og sist velger vi kjærligheten fremfor frykt, for vi er kjærlighet, og vi bestreber oss på å bli ubetinget kjærlighet.
Reidun Svensli siterer Herr Fikrys litterære liv av Gabrielle Zevin (side 247)
18:27, 31. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Hva er det som gjør bøker så forskjellige, tenker han, fordi de er det, rett og slett. Vi må se på innsiden. Vi må tro. Vi må tåle å bli skuffet innimellom, sånn at vi kan bli begeistret av og til.
Reidun Svensli siterer Rebecca av Daphne Du Maurier (side 1)
14:16, 25. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Last night I dreamt I went to Manderley again... I came upon it suddenly; the approach masked by the unnatural growth of a vast shrub that spread in all directions... There was Manderley, our Manderley, secretive and silent as it had always been, the gray stone shining in the moonlight of my dream, the mullioned windows reflecting the green lawns and terrace. Time could not wreck the perfect symmetry of those walls, nor the site itself, a jewel in the hollow of a hand.
En skikkelig søt og underholdende bok! Takker igjen for tips fra dere flotte bokelskere der ute ;-). Jeg har så og si ikke lest skjønnlitteratur på mange år, så jeg har mye å ta igjen.... noe jeg har forsøkt på i år. Synes nok denne boken var litt kjedelig i starten, men etter hvert var den " på plass" - og det var bare å kose seg. Latteren satt løst, og det er faktisk ikke så ofte man hengir seg til den slags lenger.....;). Ser for meg den lille landsbyen der alle turistbussene bare kjører forbi, fontenen på torget som har vært uten vann siden krigen. hotellet som trenger flere gjester - og ikke minst kirken som savner både lokale innbyggerne og turister. Det trengs virkelig et mirakel ! Og det blir det , - opptil flere ;-)
Reidun Svensli siterer In Search of the Miraculous (Harvest Book) av P. D. Ouspensky (side 188)
17:22, 17. august 2014 Ingen har det som favoritt.
" It has been explained before that in ordinary conditions of life we do not remember ourselves; we do not remember,- that is, we do not feel ourselves, are not aware of ourselves at the moment of perception, of an emotion, of a thought or of an action. If a man understands this and tries to remember himself, every impression he receives while remembering himself will, so to speak, be doubled.
In an ordinary state I look at a street. But I remember myself, I do not simply look at the street; I feel that I am looking, as though saying to myself: "I am looking". Instead of one impression of the street, there are two impressions.
One of the street and one of myself looking at it."
Det eneste jeg trengte var en god solstol, litt lett skygge under trærne og noen timer helt ledig tid - og denne boken. Så var det bare å kose seg da. Absolutt ikke den beste boken jeg har lest, men det var heller ikke på noen måte bortkastet tid ! Vi bokelskere lar oss vel alltid fascinere av bøker som referer til andre bøker og ikke minst andres kjærlighet til bøker. Dette er vår verden, - som vi elsker ! Så da bærer i hvert fall jeg over med at både handlingen og stilen sikkert kunne ha vært enda litt bedre, og anbefaler den til alle som har tid til overs for en kosestund i skyggen under et tre.
Enda en fornøyelig bok av Arto Paasilinna. En må jo bare gi seg over for denne forfatterens fantasi og fortellerglede. Jeg likte nok "Kollektivt selvmord" bedre, men historien om den velmenende, men akk så klønete skytsengelen som begir seg ut på sitt aller første oppdrag - er både søt og morsom. Hverken den stakkars Aaro Korhonen, eller hans omgivelser - forstår hva som skjer når helt hverdagslige ting ender opp i uventede og ofte kaotiske situasjoner . Anbefales alle humorelskere :-)
Reidun Svensli siterer 1Q84 av Haruki Murakami (side 386)
11:04, 3. august 2014 Ingen har det som favoritt.
Det er som begjæret som står i sentrum for det tibetanske livshjulet. Når hjulet dreier rundt, går alt det som er ytterst i hjulet, verdiene og følelsene som er der, opp og ned. De skinner i lyset og synker ned i mørket. Men den ekte kjærligheten er festet til navet og beveger seg ikke.
En dag, og ferdig med den... Falt for omslaget ( ikke uvanlig ). Oppgradere fra kiosklitteratur til strandlitteratur etter omtrent halve boken (.... er det noen forskjell egentlig?). Irriterte meg over alt for enkelt språk, spesielt til å begynne med. Men det er rart med det, - når man kommer inn i handlingen så blir man lett fanget - uansett ;). Gir ikke terningkast til denne, men innrømmer at jeg nok koste meg litt der ute i solen med boken :-).
Reidun Svensli siterer Et helt halvt år av Jojo Moyes (side 346)
23:26, 10. juli 2014 Ingen har det som favoritt.
Han snudde seg mot Will. " Ikke noe klining med brudepikene".
"Som om han skulle få lyst til det, " sa jeg. " De er sikkert kledd i høye rysjekrager og lukter hest"
Sist sett
