Den forrige boka av forfatteren "Mi briljante venninne" gav meg en følelse av å være lovt et glass sprudlende champagne, som forvandlet seg til en sterk, men endog god saft så fort jeg tok noen slurker. Forventningene denne gangen var dermed skrudd ned på et fornuftig nivå, hvilket viste seg å være en fornuftig tilnærming til mursteinen "Historia om det nye namnet" på 574 sider.
Boka fortsetter der den forrige slapp, bryllupet til Lila med Stefano, hvetebrødsdagene, livet som gift kvinne i en mannsdominert verden og hvordan Elena forholder seg til alt det Lila gjør og ikke gjør.
Vennskapet deres er et sammensurium av følelser, et slags hat-elsk forhold som skildres godt gjennom Elenas øyne. Uten å avsløre for mye, - Lila svikter Elena grovt i denne boka, men kanskje svikter hun seg selv aller mest, før hun fortvilet forsøker å plukke opp de knuste bitene.
Ferrante er svært god på å beskrive den menneskelige psyke, spesielt godt beskriver hun Lilas ektemann, Stefano. Hun gir videre en interessant beskrivelse av 60-tallets Italia, og de politiske strømningene. Strømninger som skal vise seg å forandre Elena, og hennes retning i livet.
Et ankepunkt er lengden på denne boka, - den er altfor lang, selv for Ferrantes nydelige skriving. Enkelte hendelser dveles det altfor lenge ved, og jeg tok meg i å hoppe over noen sider rett som det var, av ren kjedsomhet, uten å gå glipp av noe.
Ettertanken som melder seg etter å ha lest boka er derimot verdifull og vedvarende; hvilke valg har vi som mennesker og er vi så frie som vi gjerne liker å tro? En sentral problemstilling for tidskoloritten i boka, der kvaliteten på kvinners liv i stor grad avgjøres av menn.
Vi er alle avhengige av systemet som omgir oss, - politikk, kultur og kjønn, som begrenser eller gjør at liv og drømmer får blomstre. Videre fabulerer jeg over evner og talenter som skusles bort på grunn av dårlige vekstvilkår, enten det er oppvekst, omgivelser og skjebnens tilfeldige spill.
Elena Ferrante du skriver så nydelig, men jeg savner overraskelsene, de absurde vendingene som gjør at jeg blir provosert eller glad. I motsetning til anmelderne synes jeg at boka har litt for lav hvilepuls, og kan bli litt for forutsigbar. Du får en firer av meg fordi avslutningen er spennende og jeg tvinges på en måte til å lese videre.
Randi Borgen siterer En liste for livet av Lori Nelson Spielman (side 302)
10:16, 9. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Noen spurte en gang Michelangelo hvordan han greide å skape den fantastiske statuen av David. Han svarte : Jeg skapte ikke David. Han var der hele tiden, inne i den enorme marmorblokken. Jeg måtte bare hakke løs for å finne ham.
Vingebelastning er en knallgod roman om vår tid, en generasjon unge som har alle muligheter, om Andreas 30 år, som får diagnose depresjon, er umotivert på jobb, går i terapi.. Viktig og velskrevet roman om diagnosesamfunnet, dessertgenerasjon, lykkejaget etc etc, en roman på mange plan. Les gjerne mer i min omtale HER
Jeg låner sjelden bort bøker mer,har akkurat som du,altfor mange dårlige erfaringer. Det blir kun til de jeg stoler helt på,og det er ikke mange når det gjelder boklån. Det er synd at det skal være sånn at man ikke eier respekt for andres kjæreste eie.
Randi Borgen siterer Avslørt av Renée Knight (side 189)
18:34, 6. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Det er mulig det hadde vært lurt å snakke med noen om sinnehåndtering. Jeg er sikker på at de kunne lære deg noen nyttige mestringsteknikker
Randi Borgen siterer En liste for livet av Lori Nelson Spielman (side 63)
18:26, 6. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Jeg er redd. Det høres svakt og feigt ut, men jeg har ikke lyst til å være alene. Å gå fra Andrew nå ville være et enormt sjansespill. Jo da, jeg vil kanskje treffe en annen, men jeg er trettifire. Å starte på nytt virker spekulativt, som å overføre sparepengene fra en trygg investeringskonto til et risikabelt hedgefond. Jo visst, fortjenesten kan bli enorm, men tapet kan knuse meg helt. Alt jeg har jobbet for, kan forsvinne på et øyeblikk, og jeg kan bli stående tomhendt igjen.
Randi Borgen siterer Avslørt av Renée Knight (side 164)
15:05, 3. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
Hun hadde håpet at han ville gi henne en sjanse til å forklare seg når det første sjokket hadde lagt seg, at hun skulle få lov til å forklare ham alt med sine egne ord. I stedet har han bare amputert henne, som om hun skulle vært en koldbranninfisert kroppsdel.
Randi Borgen siterer Avslørt av Renée Knight (side 156)
14:59, 3. oktober 2015 Ingen har det som favoritt.
En kan si at Nancy hadde fått akutt empati, det var blitt en slags ekstremsport for henne. Hun var den mest empatiske personen man kunne tenke seg, men selv hun visste at det hun søkte var uoppnåelig. Det vil ikke si at hun ikke prøvde. Hvis noen var i stand til å forstå hvordan andre hadde det, var det Nancy. Det var færre lag mellom henne og verden enn hos noen andre. Hun hadde en helt spesiell evne til å sette seg i andres sted og komme tett innpå dem.
Hilde H Helseth som svar til V. Hulback :
10:04, 3. oktober 2015 Diskusjon: Lesehelgen 2.-4. oktober
Her har det vært mye lesing av fanfiction de 2 siste månedene og ikke så mye bøker, kun 7 stk i hver August og September. Men er mer i gjenge igjen nå, og skal prøve å låne mindre på biblioteket og lese flere av mine egne bøker, burde også få lagt ut den annonsen på Finn over de i Til salgs/Bytte hylla mi. Av de 22 bøkene i Leser nå er 14 biblioteksbøker, og jeg hentet en ny igår (inkudert i de 14), Skjelettets vei av Val McDermid, som jeg hadde lest reklame for i en mail fra Norli. Likte ikke Tony Hill serien hennes, men denne så spennende ut.
Ble nettopp i morgentimene ferdig med Carlsen Comics Kvalitetstegneserier for børn og voksne som jeg leste på igår, hadde 5 sider igjen. Denne kommer jeg til å beholde, selv om den er fra 1978 handler den om tegneserier jeg husker fra bl a Tempo.
Idag leser jeg på Driftige damer - lærde og ledende kvinner gjennom tidene av Elisabeth Aasen som jeg så vidt startet på Torsdag. Hvis det blir tid eller jeg vil ha noe annet i helgen, skal jeg starte på Good omens - the nice and accurate prophecies of Agnes Nutter, witch.
Hilde H Helseth som svar til Øystein Visth :
09:12, 3. oktober 2015 Diskusjon: Scenarier i kontrafaktisk historie
En av Star Trek bøkene mine handler om hvordan dinosaurene utviklet seg til den dominerede rasen fordi meteornedslaget ved Yucatan aldri hente, First Frontier (Star Trek, Book 75).
From the Publisher
While testing a new shielding device, the U.S.S. EnterpriseTM is caught in the middle of a Klingon/Romulan battle. The Enterprise crew rescues a lifepod, and they are confronted by a Klingon who claims to know nothing of human existence. Convinced the Klingon is telling the truth, Captain Kirk hurries to Starfleet Headquarters in search of answers. But upon arriving on Earth, the Starship Enterprise crew finds that Earth is a vast jungle-like paradise where large, reptillian animals rule, with no signs of human life anywhere. Kirk must travel to the past in search of the key to the mystery, or face the destruction of the human race.
Hilde H Helseth som svar til Leseflodhesten :
09:06, 3. oktober 2015 Diskusjon: Scenarier i kontrafaktisk historie
Bøkene i hylla mi What If? handler alle om kontrafaktisk historieskriving, ble interesset etter noen artikler i Illustrert Vitenskap Historie som hadde bøkene til Robert Cowley som grunnlag.
Robert tror han er den sterke av dem, men det er han egentlig ikke. Ekteskapet er skjørt, ikke bare deres, men alle ekteskap. Det er en balanse man må ta hensyn til, og hun mener at hun har lyktes i å opprettholde deres.
Her er det i hvertfall lesevær,stiv kuling og regn. Har begynt på Aage Hauken sin bok Fra ørken til paradis, den handler om gamle klostre i Egypt. Ellers leser jeg litt i Edda- dikta og ei bok som Erik Fosnes Hansen er redaktør for, Amor Roma. Så det er litt forskjellig på gang, men er snart klar for en roman nå kjenner jeg.
God helg til deg og resten av bokelskerne.
Meget spennende og ekkel roman om en stygg voldtekt og konsekvensene . Som en psykologisk thriller. Les gjerne mer om boka og min mening i … Min omtale HER
Sarah og Handful, to kvinner, to mennesker og to skjebner flettet inn i hverandre i sørstatene på 1800 tallet. Plantasjeeierens datter og slaven hun får i gave viser seg å være mer like enn man tilsynelatende skulle tro. Sue Monk Kidd har skrevet en bok som er så vakker at du gråter, samtidig som dybden og ettertenksomheten blir så grusom at man hopper av sinne.
Karakterene beskrives med innlevelse og dekoreres med realistiske dialoger og hendelser. Her mangler det ikke på dramatikk i form av kjærlighetssorg, brutte håp og forventninger. Slavenes situasjon beskrives i all sin grusomhet, men historien knekker ikke under håpløshet, men drives fremover av sterke personligheter som viser mot og en standhaftighet som bare må beundres. Det trekker adskillig opp at deler av historien er basert på virkelige hendelser.
En gullklump av en bok som jeg krysser fingrene for blir filmatisert, - det ville blitt en publikumssuksess. I dag kommer vi ikke unna femmeren, Sue Monk Kidd. Bravo!
Minner meg om et eventyr; litt Indiana Jones-aktig, men boken er også basert på historiske fakta. Stereotype karakterer, forutsigbart og platte,klisjeaktige dialoger, men også underholdende
En meget spennende, tankevekkende og velskrevet thriller om olje, våpenhandel, korrupsjon, storpolitikk og ungdom på skråplanet. Noen vil ha storkrig, også noen innenfor det norske Forvarsdepartementet. Det er den første boka jeg leser av Sidsel Dalen, men ikke den siste. Les gjerne mer i bloggen min HER
Randi Borgen siterer Den usynlige av Stella Rimington (side 124)
20:21, 27. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Troen ble hennes beskyttende skall, og avskyen overfor det hun så rundt seg - en oppblåst og innholdsløs kultur der alt dreide seg om penger og materielle goder - ble til et altoppslukende raseri.
Randi Borgen siterer Den usynlige av Stella Rimington (side 123)
20:16, 27. september 2015 Ingen har det som favoritt.
Det var i det andre skoleåret frustrasjonen begynte å komme. Hun følte seg fanget i en totalt fremmed kultur. Islam forbød sine tilhengere å tro på andre guder enn Allah, og dette forbudet inkluderte avguder som penger, status og økonomisk makt. Men overalt, blant muslimer så vel som blant vantro, så hun krass materialisme og at nettopp disse gudene ble dyrket.
Begge bærer vi i oss
en mørk og varig avskjed.
Hvorfor gråter du? Rekk meg din hånd.
Du må love å komme igjen i drømme.
Vi er som fjell ved fjell....
Vi skal aldri møte hverandre på denne jord.
Men du sendte meg en hilsen ved midnatt
gjennom stjernene.
Anna Akhmatova, "I drømme"(1946)
Sist sett
