Bokelskere.no

En evig aktuell bok dette ja. En stund ble den jo sett på som rasistisk, men blant andre Edward Said, som var palestiner og skrev bøker om etnosentrisme og kulturelle fordommer, tok til orde for at den tvert i mot var svært lite rasistisk for sin tid. Jeg er helt enig, for etter min mening handler den da vitterlig ikke om et bestemt sted i verden eller en bestemt kultur, den handler om ethvert menneske og hva som potensielt finnes i oss.

Det virker på meg som om Tolstoj ønsket å finne svar, mens Dostojevskij var en nysgjerrig tviler som søkte å stille de rette spørsmålene, spørsmål som fortsatt opptar ethvert tenkende menneske. Jeg finner derfor sistnevnte langt mer interessant, med forbehold om at jeg ikke har lest all verden av Tolstoj. Det enorme persongalleriet i f.eks Krig og Fred virker også avskrekkende på meg, ikke minst fordi hver karakter virker å gå under ørten forskjellige russiske klenge- og kallenavn, hehe.

Jeg likte den veldig godt. En fri tolkning som klokelig har valgt å fokusere på Asks forhold til kjærlighet og lyst, det ville nok vært en håpløs oppgave å presse alt som er kilder til konflikt og undring i Asks sinn i romanen, inn i en to timer lang teaterforestilling. Til å begynne med reagerte jeg på nettopp dette, og på fremstillingen av Ask, som jeg i denne oppsetningen opplevde som en langt mer vaklende og usikker karakter enn romanfiguren Ask. Etter hvert lot jeg meg dog rive med, og ble både rørt og lattermild.

Synes også sexscenene var glimrende løst, og elsket scenografien. Skuespillerne var også gode, og Asks "indre stemme" fungerte etter min mening veldig bra. Vellykket adapsjon, men man gjør nok lurt i å møte den med et åpent sinn og uten forventinger om at den skal følge romanen slavisk.

Smak og behag og subjektive opplevelser og sånt selvsagt. Men jeg synes den var så god at jeg leser den enda en gang, og nå synes jeg kritikken mot den meningsløse og brutale koloniseringen fremstår som enda kvassere enn første gang. Særlig i skildringen av de svake innfødte og hvordan de hvite karakteriserer disse harmløse sjelene som "kriminelle" og "fiender". Heldigvis bruker ikke Conrad store bokstaver i kritikken sin, det ville ødelagt mye av atmosfæren og distansert Marlow veldig fra sin egen beretning.

For en herlig skrudd bok.

Marlow er vel flere ganger inne med kritisk blikk mot det meningsløse og brutale i kolonistenes behandling av de innfødte. Om han ikke akkurat sier "Dette burde de ikke gjort", gjenspeiles det utvetydig i beskrivelsene og bildene han maler frem.

Nå ble jeg ferdig med denne i kveld, etter å ha begynt på fredag, så jeg burde kanskje la den synke dypere før jeg gjør meg opp en mening, men likevel. Jeg synes Mørkets Hjerte var virkelig bra. En eneste lang feberdrøm, eller flere. Det som kanskje var enda mer underholdende enn selve historien, var de uendelige mengdene av metaforer og adjektiver han drysser over historien. Virkelig inspirerende å lese.

Jeg har egentlig ikke peiling, men er ikke Kurtz en slags personifisering av imperialistene? Han kommer, røver til seg ressurser og gjør seg selv til avgud. Han er i hvert fall mer en idé enn et menneske.