Bokelskere.no

Spennende krim fra bygdenorge :)

Hvordan vil mennesket bli sett på i en fjern fremtid når vi som rase er forsvunnet? Hvordan vil en annen sivilisasjon vurdere og bedømme vår atferd og vår måte å leve på?

I «Legenden om mennesket» sitter hundene, de som har tatt over jorden, rundt ilden og forteller familiehistorier om disse skapningene som muligens levde på jorden for lenge, lenge siden. Hva er Mennesket? spør valpene. Hva er krig? Men noe sikkert svar kan ingen gi. Til tross for visse antakelser og teorier, menneskene kan ha vært mytologisk vesener og historiene rett og slett eventyr. Hundene vet ikke. Vi får ikke vite når disse historiene blir fortalt, ikke annet enn at de har blitt fortalt gjennom århundrer - eller er det årtusener.

Boken er bygd opp som åtte historier. I forkant av hver får vi en kort innledning, «Bemerkninger om første historie» osv. Disse bemerkningene gir uttrykk for hunde-fortellerens (eller er det robotens?) syn på historien som følger, og er interessante. Vi får ingen tidsangivelse for når historiene skal ha funnet sted. Et hint kan være at i en av dem er vi tilstede ved en gravferd i 2117. Vi er omkring den tiden da hundene mener menneskerasen ble hjemsøk av en katastrofe. Mennesket og hunden, menneskets beste venn, har holdt følge over en lang epoke; på et tidspunkt byttes rollene.

På den tiden historiene finner sted, har tenkende og snakkende roboter overtatt slavenes og tjenernes roller, televiseren gjør at folk kan møtes, ansikt til ansikt, selv om de befinner seg milevidt fra hverandre, utforskingen og befolkningen av verdensrommet er i full gang. I dag har vi roboter og såkalt kunstig intelligens, facetime og teams og liknende. Ukjent da Clifford D. Simak skrev «City» (originaltittelen) i 1952. Noen av fremtidsbekrivelsene har altså slått til, andre virker aparte, men hvem vet ... Litt artig er det at hundene har tradisjonelle hundenavn som Raggen, Lurven, Rusken, Trofast og Passopp. Det bidrar til bokens tidløshet.

Fremtidsbeskrivelsene er fantasifulle og morsomme i seg selv, men de er ikke poenget. Hensikten med dem er å skape et rammeverk for det jeg oppfatter som bokens hovedbudskap; en refleksjon over mennesket. De gir en nødvendig distanse for vurderinger av vår væremåte og vårt levesett. De inspirerer til tanker om tid og rom og ulike livsformer. Om hvordan vi kan være så sikre på at vår rase er den overlegne, vår verden den eneste.

Et par eksempler til ettertanke og inspirasjon:
«Hvor lenge har De tenkt å holde dette gående? spurte Miss Stanley, og hun bet ordene hissig av. (…) Han forsøkte å gjøre stemmen kjølig og rolig. «Så lenge det er nødvendig,» sa han. «Og så lenge det finnes håp.» «De vil altså fortsette å dømme dem til døden», sa hun (…) «Vi kan ikke tillate oss å være sentimentale, Miss Stanley,» sa Fowler og forsøkte å skjule sitt sinne. (…) Hvis vi klarer det til slutt, er prisen lav, selv om noen få mann dør. Mennesket har til alle tider kastet bort livet sitt på tåpelige ting, av tåpelige grunner. Hvorfor skulle vi da nøle med å la noen dø for en så stor sak som dette?» (side 98)

«Mennesket var engasjert i en vill kamp for makt og kunnskap, men intet sted blir det antydet hva han hadde tenkt å bruke det til, hvis han først oppnådde det.» (side 108)

«Vi lever i samme sekund hele tiden. Vi beveger oss fremover inni den sekund-parentesen, den bitte lille tidsenheten som vår spesielle verden har fått tildelt.» (side 186)

Simak skriver godt. Her er vakre og surrealistiske naturskildringer og rørende møter mellom dyr, roboter og mennesker. Simak har selv uttalt at boken er skrevet som en protest mot massemord og krig, og også som en higen etter en bedre verden.

Jeg er overrasket over at boken, som regnes som et hovedverk innenfor science fiction, har under tyve «følgere» her på bokelskere (er det sjangerbetegnelsen som skremmer?). Den norske oversettelsen fra 1968 ligger ikke engang i bokbasen. Dette er en bok som har tålt tidens tann og absolutt er relevant for oss i dag.

Fantastisk bra, reflektert og underholdende roman

Kjekt med en bok hvor hovedpersonen er innvandrer (fra Bosnia) og språket ikke er preget av dette. Likte godt de delene som omhandlet hans forhold til den syke moren, men ikke det promiskuøse sekslivet han utviklet.

Spennende å lese 4500 år gamle dikt :)

Posthesten? Ser mange skryter av rask levering fra Bookis. For tolv dager siden bestilte jeg min første bok gjennom denne tjenesten, og fikk samme dag bekreftet at boken var sendt fra selger. Så langt, så vel. Men siden har dagene gått inntil jeg i går kveld fikk beskjed om at boken skulle være i min postkasse 24.4.21 før kl. 07.00 (dvs. med Aftenposten,). Altså for femten - tyve minutter siden. Men i dag er Aftenposten forsinket, og ingen bok er i postkassen ….

Tolv dager (forhåpentligvis) fra Bodø til Ski – dette hadde gått fortere med hest og vogn i middelalderen.

Er det jeg som har vært ekstra uheldig?

Spennende skrivemåte, og medrivende historie

Kunstnerisk fin, og spennende formidlet historie

Takk for svaret, selv om det ikke gjorde meg så mye klokere.
Ser ut som jeg må lese boken selv for å finne ut om den lever opp til mine forventninger.

Godt oppbygget krim, men litt slow, før slutten som er intens

Les med årvåkenhet, ellers så går mye hus forbi. Tror ikke dette er en bok som fenger det brede bok av det lesende folk, og "handlingen" vil ikke bli sittende i min hukommelse lenge. Der og da, veldig bra, men å se tilbake på blir det en firer :)

Du skriver så fint og inspirerende om denne boken at jeg får lyst til å lese den. Og så gir du den terningkast fire. Hva er det som trekker ned?

Interessant om språk og tilhørihget

Gøy å lese om starten på hele serien

Et glansbilde av fronten i 1. verdenskrig?

Spennende og godt skrevet

Betryggende å høre at vi er enig om denne her :)

Fin oppveksroman, og fine skildringer av narkomiljøet, men ikke spennende i det hele tatt