Bokelskere.no

Har ikke sett filmen,og boka har jeg "lest" på lydbok. Men den var god,en dramatisk og utrolig historie. Og veldig godt opplest av Even Rasmussen. Du kan glede deg til en god leseopplevelse.

Når jeg ser på omslagsbilde så ser jeg i front moren i boken. Som den anonyme personen hun føler seg som ser vi henne uten ansikt. Rundt henne er det folk som klapper og det blir for meg et bilde på hvordan hun skulle ønske at folk kunne anerkjenne henne.

I boken blir vi jo kjent med en usikker kvinne som ikke er helt fornøyd med hvordan livet hennes er.

Tittelen på boka underbygger dette syntes jeg. Moren tenker på hva hun betyr for sønnen sin, hun er opptatt av hvordan folk oppfatter henne og hun virker ensom. At hun har tanker om hva som er hennes rolle og hva hun betyr for andre er nok noe hun reflekterer over.

Vel dette er mine tanker når jeg vurderer omslagsbilde og tittelen på boka. Syntes forøvrig at både omslagsbildet og tittelen er flott og passende.

Psykologisk thriller som tar for seg menneskelige utfordringer. Anbefales!

Det ble ingen stive permer,nei. Men greit nok,som du sier så kanskje jeg kommer over et annet eksemplar etter hvert. Det er faktisk samme grunn til at jeg kjøpte boka også,nemlig Jostein. Så takk til han,ser fram til å lese den.

Ja det har vært mye styr i Påsken, men nå håper jeg det roer seg litt. Holder på å lese Kunsten å være den man er av Sendker,oppfølger til Kunsten å høre hjerteslag. Lettlest og fengende bok. Og når den er ekspedert,blir det En halv gul sol av Adichie. Den kom i posten i dag,har sett så mange gode tilbakemeldinger på den,at jeg vil lese den. Og med skam å melde,så er det litt lite afrikansk litteratur i mitt bibliotek,så dette er et forsøk på å gjøre noe med det. Og det skal tilføyes at de bøkene jeg har lest av afrikansk herkomst,har vært veldig bra.
God helg til alle bokelskere.

Jeg er bare så glad i C.J.Sansoms bøker,og særlig dem som handler om Matthew Shardlake. Jeg har sansen for de historiske romanene og disse er av ypperste klasse.Som krim er det nok for mange ganske stillestående,men jeg ser ikke på disse bøkene som det. Men han beskriver 1500-hundre tallets London helt fantastisk, kan leve meg helt inn i den turbulente tiden med Henrik VIII som konge og religions-feidene med Paven.Den gamle og nye troen,for og imot og alt det bestialske det førte med seg.En sikker vinner og en sekser fra meg.

Et av de flotteste diktene jeg vet om. Det har nok vært postet tidligere, men når jeg kom over det idag så måtte jeg bare dele igjen.

Jeg holder ditt hode av Stein Mehren

Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd

Ja, det gjelder også meg. God natt!

Vi er langt ute på viddene nå ... men det er akkurat denne dobbeltmoralen jeg prøver å få frem i et tidligere innlegg. Hvem gråter for de i sunnrevete sauene...
Hilsen Lillevi, tidligere hunde- og katteeier

OK og god natt. Akkurat disse nyansene har dessverre gått meg hus forbi.

Nei, Mariann, jeg sikter ikke spesielt til deg. Du er ikke alene om å ha disse synspunktene.
Du har heller ikke såret meg. Jeg har prøvd å være så oppriktig jeg kan, og vet ikke hva du sikter til med «noe underliggende» i innlegget mitt.

Om det er riktig at hunder kokes levende, er det ubarmhjertig. Er det mer ubarmhjertig enn måten for eksempel franske gjess fores på, les mishandles for å skaffe oss gåselever. Dette er bare ett eksempel.

Det som provoserer meg, er en form for dobbeltmoral i disse spørsmålene. Noen dyr er «helligere» enn andre. Det som skjer i «andre kulturer» er verre enn det vi selv bedriver.

Og for ordens skyld – dette er ikke spesielt myntet på deg. Bare et forsøk på å avklare mine synspunkter.

Jeg er enig med deg i ditt første avsnitt.
Til dine meningsmotstandere var den første replikken som falt meg på tungen: «Hvordan smakte påskelammet?» For oss (i betydningen vi som tilhører den vestlige kulturen) er østers en delikatesse; vi spiser disse dyrene levende. Skalldyr, hummer og krabbe, krafser på innsiden av kasserollen mens vi koker dem levende. Jeg finner ingen mening i at det skal være så grusomt å spise hunder og katter, og også hval, mens de fleste av oss med mer eller mindre god samvittighet gafler i oss lam, pattegriser, storfe, kylling, vilt, osv.

I resten av innlegget ditt mener jeg at du tar feil. Theodor Kittelsen stilte for mer enn hundre år siden det betimelige spørsmålet «Har dyrene sjel?», og han levnet ingen tvil om svaret. Min ringe erfaring med dyr (hunder og katt) har vist meg at de har innlevelsesevne (empati), evne til å lære og å vise omsorg. Vår kjærlige rottweiler lærte seg ganske raskt å behandle sin families medlemmer på ulikt vis. Aldri gikk den hunden så pent i bånd som når et lite barnebarn leide den! En imponerende innsikt og ansvarsfølelse!

Om man betrakter sine hunder og katter som familiemedlemmer, er vel "en definisjonsfråga" (for å si det med Hasse og Tage). Sikkert er det at de gir kjærlighet å glede. Som andre husdyr.

Dette ble for abstrakt for meg

Spennende novellesamling, med et knippe kjente og for meg ukjente svenske forfattere

Fantastisk fengslende og lærerik roman - anbefales!

Jeg er veldig enig med deg! Jeg har høytlesning for elevene mine hver uke og de ville aldri funnet på å si at den boka har de lest selv. Når jeg leser så er det min stemme og min fortellermåte som bidrar til deres leseopplevelse, positivt eller negativt. Det er mine understrekinger, mitt tonefall osv. som "forteller" dem hva som "viktig" i teksten. På den måten blir både forståelse og opplevelse preget av min måte å lese på.

Når det er sagt så er det ikke noe "mindreverdig" i å høre lydbok, men det er ikke det samme som å lese en bok.

Min kommentar ang. intimt og usunt var ikke rettet mot disse tingene du beskriver her. Er likevel enig med deg - dette ville ikke ha føltes naturlig i min familie heller.
Men jeg mener at jeg tidlig i tråden så noen antydninger/spekulasjoner om det kunne ha vært mer intimt enn som så mellom mor og sønn. Nå finner jeg det ikke i farten (kan ikke sitte å finlese alt på nytt, noen innlegg er dessuten slettet). Mulig jeg tar helt feil.

Jeg leste ut boken mye raskere enn jeg trodde, både fordi det gikk så bra med min operasjon, og fordi boken var så medrivende. Jeg skrev en omtale her.

Jeg er for så vidt ikke uenig i Kristins beskrivelse av personene. Men jeg opplever deres væremåte (spesielt morens og sønnens) mer som utslag av hjelpeløshet og sårbarhet enn at de er usympatiske. (Og som jeg har vært inne på før, jeg synes en bok kan være drivende god uavhengig av om karakterene er sympatiske eller usympatiske.)

Jeg leser dette som en bok om løsrivelse mellom mor og sønn, det kunne ha vært mor og datter. De to har åpenbart levd alene, noen far nevnes aldri, og har utviklet et tett forhold. Moren har få (ingen?) andre som står henne nær, og løsrivelsen blir spesielt vanskelig og kronglete. Jeg oppfatter ikke at det ligger noe «for intimt» eller «usunt» bak det anstrengte forholdet mellom dem. Heller ikke tillegger jeg sønnens homofili stor betydning. Tvert i mot oppfatter jeg det befriende at en av karakterene er homofil, uten at det gjøres noe stort nummer ut av det.

Synes det er interessant at vi har såpass ulike vurderinger av boken. Jeg har imidlertid lurt på om jeg i den første begeistringen var litt for snill da jeg ga terningkast 6. Vurderer å justere ned til 5.

PS.: Oi, nå så jeg omtalen til Mariann - og jeg må virkelig si at vurderingene spriker! Spent på flere reaksjoner etter hvert som de kommer.

Ha, ha og hjertelig takk!

Kanskje det sier mest om mormoren...
«Bra, men veldig detaljert og voldelig» var dommen fra et av de andre barnebarna over denne gjengen – to hunders og en katts brutale møte med den canadiske villmarka på leting etter sin eier. Tårene haglet. En bok som absolutt har tålt tidens tann! Munnrappe barnebarn er en glede!