Bokelskere.no

Hvis du er ensom når du er alene,
er du i dårlig selskap.

Jean Paul Sartre

Jeg synes diktet ditt er godt, om enn noe uferdig. Tematisk sterkt. Om temaet også har vært omhandlet av andre poeter, har etter mitt skjønn liten betydning; omhandler ikke de fleste dikt de samme store, menneskelige teamene.

I og med at du ber om innspill, oppfatter jeg at du ikke ser deg hundre prosent ferdig med diktet. Jeg har vanskelig for å sette fingeren på eksakt hva, men jeg føler at noe halter. Kanskje henger det sammen med at meningen ikke alltid kommer klart frem, som for eksempel i passasjen: «tar barnet på sitt lille lår, hodet til sin mor.»

Jeg lærte en gang følgende læresetning: «Vit hva du vil si, og si det så enkelt som mulig». Dette kloke rådet har reddet meg ut av mang en kronglete formulering. Det er selvfølgelig ikke myntet på poesi, men kanskje kan du likevel dra nytte av første del av det; «vit hva du vil si». Jeg vet ikke om dette kan være til hjelp. Ønsker deg uansett lykke til – og håper du får diktet i havn.

Jeg forstår dine gode hensikter. Samtidig vil jeg si at du er inne på et vanskelig område, hva er godt for mennesker i dyp sorg. Jeg er enig med Ingunn i at Hans Børlis dikt kan være fine i en slik situasjon. Mange av dem handler om de store spørsmålene i livet, skjønnheten og storheten i naturen, uten at fokuset på sorg og død er veldig tilstede.

Du kan også ta en titt i denne tråden, der en bokelsker etterlyser noe av det samme som deg.

En ellevill historie - misvisende forlagsomtale

Originaltittelen, Numero Zero henspiller på det som etter min mening er bokens sentrale tema; en ramsalt kritikk av media. Domani nummero zero er en avis som skal utgis utelukkende for å tekkes sine lesere, og derigjennom sin eier, kommandør Vimercate. En avis som skal komme med tolv utgaver gjennom et år, alle skrevet ferdig på forhånd og nummerert 00, og slik at hver avis kan komme på hvilken som helst tilfeldig dato.

Vi møter redaksjonsstaben, sjefen dottor Simei og seks redaksjonsmedlemmer under planlegging av avisen. Bokens jeg-person er journalist dottor Colonna, slettes ingen «paranoid skribent som raver rundt i et dystert Milano» (fra omslaget). Colonna observerer sine kollegaer i redaksjonen: «Ingen av disse fem medpassasjerene mine kunne vise til erfaringer som vakte noen særlig begeistring. De ledet snarere tankene hen på det miserable persongalleriet i Broen San Luis Rey (jeg vet ikke om det er tiltenkt, men de styrtet alle i avgrunnen). Hvordan Simei hadde klart å grave dem frem, har jeg ingen anelse om.»

«Hva skal så avisen handle om,» ville Cambria vite. «Skjebnen til en dagsavis kan nå etter hvert sammenliknes med et ukeblad. Vi kommer til å snakke om det som kunne komme til å skje i morgen, med dyptpløyende artikler, supplerende undersøkelse, uventete prognoser...» (s. 36). Slik fortsetter det. Vi får inngående innsikt i hvordan avisen selv skaper de nyhetene den, og ikke minst dens eier, ønsker at leserne skal få del i. Vi får mange humoristiske – og tankevekkende – eksempler på hvordan en redaksjon kan sette sammen tilfeldige hendelser, og ut fra det skape inntrykk av at nettopp en bestemt hendelse har funnet sted - alt etter hvilken «nyhet» avisen ønsker å publisere. «Det er ikke nyhetene som skaper en avis, det er avisen som skaper nyhetene» (s. 63).

Og vi får detaljert kjennskap til hvordan mistenkeliggjøre en person. «Aha! Fyren (atpå til en dommer) gikk i tennissko! Og smaragdgrønne sokker!» hadde Simei jublet. «Han er med andre ord en snobb eller en laps. Da ligger det jo snublende nær å tenke at han også røyker hasj. Men dette sier vi jo ikke, leseren må finne det ut selv. Jobb med disse elementene, Palantino, og la meg få et portrett som oser av dulgte antydninger, og dermed har vi mannen plassert som seg hør og bør. Med utgangspunkt i en ikke-nyhet har vi laget en nyhet. Og det uten å lyve. Jeg tror Kommandøren kommer til å bli tilfreds med dem. Og med oss alle sammen, det er klart.» (s. 138)

I tillegg skal avisen inneholde et visst antall forhåndsskrevete dementier (kostelig beskrevet), dødsannonser og horoskoper. Ingenting må støte eieren eller eierens interesser.
Dette er ramm og treffende mediekritikk!

Eneste kvinne i redaksjonen er Maia Fresia, 28 år gammel, som har arbeidet fem år i et sladderblad og nå ønsker å arbeide med seriøs journalistikk. Kunnskapsrike Maia, som stiller relevante spørsmål til hva redaksjonen driver med, blir satt til å skrive dødsannonsene og horoskopene. Jeg røper vel ikke for mye ved å si at det oppstår en skjør og fin forelskelse mellom Maia og den betydelige eldre Colonna. Rørende vakkert beskrevet. Vi ønsker så inderlig at de skal klare det.

Vel halvveis i boken begynner redaksjonsmedlem Braggadocio å fortelle om sine undersøkelser og teorier, teorier han vil ha hjelp av Colonna til å bekrefte. Lettere forvirrende og konspiratoriske historier om Mussolini og hans dobbeltgjenger, høyreekstreme grupper med forbindelser til Vatikanet og liknende. Det går over stokk og stein. Jeg synes det til tider er vanskelig å henge med i denne delen av boken og har heller ingen forutsetninger for å bedømme sannhetsgehalten i alt dette.

Utforskingen av disse teoriene er på ingen måte ufarlig, og vår mann Colonna frykter for sin egen sikkerhet. Maia blir hans gode støttespiller. Et nydelig bilde på dette: «… Og allikevel merket jeg at jeg ble mer og mer glad i denne skapningen som, fra å være en liten gjerdesmett som trengte beskyttelse, hadde forvandlet seg til en trofast ulvinne, rede til å sette tennene i den som ville meg noe vondt.» (s. 221)

Umberto Eco er en forteller full av innfall og digresjoner. I så henseende minner han meg litt om portugiseren José Saramago. Boken er lettlest og humoristisk og innbyr til refleksjon over dagens medier. Så kan man jo lure på hvorfor forlaget i sin omtale har neglisjert den mediekritiske siden og kun presentert «jakten på en falsk Mussolinis råtnende lik» på vaskeseddelen.

Terningkast 5!

Jeg har lest Bikubesong, (en fantastisk bok som jeg anbefaler) og jeg forstår sammenligningen din.
Boken inneholder mange fortellinger og alle omhandler menneskene som bor i felles blokk i Odda.

Debutantbloggens intervju med forfatteren: Helle live

Jeg blir med. Boken var ukjent for meg, men etter å ha lest litt om den så fikk jeg lyst til å lese den med dere.

Jeg er også kommet halvveis i denne boken som er så anderledes andre bøker og som er utrolig bra skrevet. Det er gøy å lese den og det er ikke ofte jeg bruker den beskrivelsen om bøker.
Hovedhistorien, historien om mnem, er spennende å følge og avsporingene som forfatteren gjør kryddrer boken. Noen av sidefortellingene er fantastisk flotte.

Tusen takk! Da er alle syv notert.
Jeg har enda ikke lest de tre jeg har, men vil gå i gang med dem så fort jeg kommer hjem (er fortsatt i sydens land og har som vanlig for lite reiselektyre :-)

Takk også for informasjon om slektene. Jeg tror jeg gjør, i hvert fall til å begynne med, som jeg gjorde med tatertrilogien og noterer navn og gårder fortløpende. Gleder meg til disse bøkene!

Kan jeg be deg om en tjeneste, Ellen eller andre. Etter at jeg leste Britt Karin Larsens trilogi om taterfolket, har jeg ønsket å lese hennes bøker fra Finnskogen. Jeg har de tre første (i et samlebind), men har mistet oversikten over de resterende.

Vil du være så snill og si hvilke titler som inngår i serien fra Finnskogen, og i hvilken rekkefølge de kommer.

Hverdager er de flotteste. De er fulle av eventyr.

Anne Cath Vestly

Denne helga blir det Jane Austen for meg.Holder på med Stolthet og fordom og er nok knapt halvveis, så jeg har lesestoff i helga. Ellers har jeg liggende flere bøker for tur nå, og en av dem er Den evige jøde av Bergljot Hobæk Haff. Den ser jeg fram til å lese.
God helg til dere alle.

Høres bra ut,jeg har faktisk bestit meg denne fra antikvariat.net for noen dager siden,så nå ser jeg fram til at den dumper ned i postkassa. Har faktisk ikke lest noe av han før,men fått han anbefalt en gang da jeg var ute etter gode noveller.

Kjempeflott roman om forhold mor-sønn med nydelige naturskildringer fra Canada

En eventyrlig fortelling basert på faktiske hendelser på Galapagoz, med Ida H. Høyers nydelige språk og ryddige fremstilling. Anbefales!

Lettlest og fin roman med flotte skildringer av blitzen i London. Liker du kjolesøm og design, er denne midt i blinken for deg!

Debutantbloggens omtale: 50 % sannhet, 100 % virkelighet