Bokelskere.no

Jeg vil anbefale deg The Hunger Games av Suzanne Collins, som er en av mine favoritter. Den er både spennende og interessant. Det er første bok i en triologi, men den kan leses alene. Jeg føler at jeg gjentar den anbefalingen en del her inne, men sånn er det vel med bøker man liker godt.

Ellers er jeg enig med mange av anbefalingene her inne, og Harry Potter er også en favoritt hos meg. Harlan Coben som jeg ser du har lest noe av fra før har mange spennende bøker på engelsk.

Jeg hører denne på lydbok og det tok veldig lang tid å komme i gang. Nå når jeg nærmer meg slutten liker jeg den bedre og bedre. Jeg synes ikke noe om Heathcliff heller, men det gjør ikke historien mindre fascinerende for min del.

Takk for tipset! Denne var veldig bra, og jeg kjente at en god krim var akkurat det jeg trengte nå.

Nok en gang må jeg anbefale The Hunger Games av Suzanne Collins. Dette er en av mine favoritter og de tilbakemeldingene jeg har fått fra ungdommene på videregående der jeg jobber er veldig positive. De som liker denne liker gjerne Gone av Michael Grant og Tomorrow-bøkene av John Marsden også. Ellers er Roald Dahl sine barnebøker populære blant de mindre avanserte leserne.

Jeg vil anbefale Harlan Coben som skriver veldig spennende bøker. Min favoritt er nok Borte for alltid. Ellers er den boken som har fenget meg mest på lang lang tid Dødslekene (The Hunger Games) av Suzanne Collins.

Jeg synes heller ikke slutten skilte seg så veldig ut fra resten av boken. Jeg visste ikke at det var Peter Jackson som regisserte Heavenly Creatures. Det er en favoritt som det nok er på tide å se igjen snart.

Jeg likte også denne veldig godt. Jeg er stor Fossum-fan og synes dette er hennes beste på en stund.

Jeg synes også oversettelsen var veldig god, men kanskje jeg skal lese denne igjen senere en gang på engelsk.

Jeg reagerer stort sett ikke på språket i bøker oversatt til norsk. De få gangene er for eks når jeg har lest bøker med handling fra engelsk overklassemiljø eller sørstat-USA, hvor språket blir unaturlig pent på norsk eller sørstatsdialekt blir østlandsk-sleng. Da tenker jeg at jeg burde lest dem på originalspråket.

Minette Walters - Acid Row og Olive tok en øks Henning Mankell - Danselærerens tilbakekomst Agatha Christie - Ti små negerbarn Karin Fossum - Elskede Poona (hun har mange gode) Stieg Larsson - Menn som hater kvinner

Jeg vet ikke om det er høsten, at jeg leste den på engelsk, at jeg leste den på lesebrett eller en kombinasjon som kan ha bidratt, men jeg klarte bare tidvis å la meg gripe av denne. Jeg synes den var lavmælt og veldig fin, men den ble litt i overkant åndelig for min smak.

I "Bok i P2" snakket de om magisk realisme for bare noen dager siden. Prgrammet ligger ute som podkast her: http://podkast.nrk.no/program/bok_i_p2.rss, og det er altså programmet om Åndenes hus fra 25.11.2009 som er det aktuelle.

Jeg leste den ferdig og forstår fortsatt ikke hvorfor, for jeg brukte lang tid på den også. Jeg er fortsatt ikke flink til å gi opp bøker, men heldigvis hakket bedre enn den gangen.

Akkurat nå leser jeg faktisk 7 bøker, men det er nok ikke det vanlige. Jeg har en novellesamling som jeg leser i av og til, en jeg har pause i, en lydbok, en på jobben osv.

Ja, det er veldig sant. Jeg har tenkt å begynne på denne snart for det er høstens bok på bokprat.com. Jeg kjenner at jeg trenger lette bøker for tiden, og ikke for dystre. Får håpe denne fenger i handling hvis språket er krevende.

Jeg mente det positivt. Jeg elsket den nok ikke, men likte den godt og synes den var annerledes på en god måte.

Harlan Coben har også noen bipersoner som er med i flere bøker. Han har forøvrig en serie med en fast hovedperson mens resten av bøkene ikke har det.

Takk for tipset!

Er dette ment positivt eller negativt? Jeg er helt enig i at det er en bisarr og ekkel bok, men likevel elsker jeg den. Tenk at en ungdomsbok kan fjerne seg så langt fra det didaktiske, og uten å bli pretensiøs klare å si så mye om livet, døden og kunsten!

Jeg har funnet dette veldig forvirrende, men liker best når vi diskuterer i fullt navn. Det skaper et inntrykk av seriøsitet, og forumet minner ikke om kommentarfeltet under en artikkel på dagbladet.no...

Samtidig er det mange nettbrukere som har en sterk identitet knyttet til et brukernavn, og jeg kobler raskere mellom kallenavn og person på mange av mine nettvenner. Kanskje hadde det gått an å ha brukernavnet i parentes, evt i en annen farge ved siden av navnet?

Jeg leser gjerne Ian McEwan, og har lest Atonement, On Chesil Beach og Amsterdam. Men jeg er redd han er en slik forfatter som kan gå i gjentakelsesfellen, hvor motivene i forfatterskapet gjentar seg for ofte til at man kan lese flere bøker på rappen. Jeg har gått på slike blemmer blant annet med John Irving, Gerd Brantenberg og Jan Kjærstad, hvor den enkeltes bok originalitet forsvinner fordi man husker så godt hvor mye den ligner.

Er det noen her som har en formening om dette? Er Ian McEwan en slik forfatter man kanskje bør holde seg til en fire-fem bøker for å bevare magien?