Jeg er kjempefan av filmen Sound of Music. Julie Andrews jodlende nedover gresslettene i Østerrike – det gjør det for meg! Filmen bygger faktisk på livet til den virkelige kaptein von Trapp og den virkelige Maria Augusta Kutschera, og deres ti (det var faktisk flere i virkeligheten!) barn. The story of the Trapp family singers er memoarene som Maria skrev i 1949, mens familien bodde i USA.
Overraskende nok viser det seg at musikalversjonen holder seg nær til Marias egen fortelling – og det er overraskende siden musikalen er såpass eventyrlig og sukkersøt. Den unge novisen Maria blir sendt som guvernante til kaptein von Trapps barn, og lærer dem å le igjen (åååå, den edle moren deres er død, stakkars små) og å synge folketoner. Musikalen anbefales på det sterkeste!
(Se hele anmeldelsen på bokmerker.org)
“How ardent you are,” Tamara said theatrically. “Tonight you are my ardent lover. Tonight we are gentry and animals, birds and lizards, slime and marble. Tonight we are glorious and degraded, knighted and crushet, beautiful and disgusting. Sweat is perfume. Gasps are bells. I wouldn’t trade this for the ravages of the loveliest swan. This is why I must have come to you in the first place. This is why I must have left the others, the hundreds who tried to stay my ankle with crippled hans as I sped to you.” “Horseshit,” I said.
Jeg var på utkikk etter en god horror bok da jeg kom over denne; http://bokelskere.no/bok/blood-games/255039/ Jeg blir så dratt inn i den skogen hver gang jeg ser bokcoveret at jeg har bare lyst til å gå inn i bildet og undersøke den mystiske skogen nærmere.
Jeg er så enig. Ja takk til innbundne bøker og pocketbøker. Det er så mye tiltrekkende med bilder med farger på bokcovere. Føle permene i hendene. Åpne boka og høre den fantastiske lyden når vi går videre til neste side. Og hvor irriterende måtte det ikke være å komme til den spennende delen og så må man skynde seg å lade opp dingsen før den slår seg av selv pga for lite strøm? Nei takk. Dessuten blir jeg fortere sliten i øynene av å lese tekst på en skjerm enn når jeg leser i bøker. Dessuten vil jeg se boksamlingen min stående i hyllene enn å se dem på skjerm som filer. Grøss og gru. Lenge leve boktrykkerkunsten:)
Leste den ut i dag, og den var kjempespennende:) Spesielt på slutten. Nå er jeg spent på hvordan det vil gå videre med Fossefall-gjengen. Heldigvis er ikke ventetiden så lang:)
Dedicated reader: You are always trying to find the time to get back to your book. You are convinced that the world would be a much better place if only everyone read more.
En veldig god beskrivelse av meg dette :o)
Det varierer veldig hva slags bøker det er. Er det bøker fra min kategori så går det jo greit og hvis den svarer til forventningene. Da merker jeg ikke hvor mange sider boka er på. Akkurat nå holder jeg på å lese en bok som har 1376 sider (It av Stephen King). Jeg må ærlig innrømme at jeg svettet litt da jeg førstskulle begynne å lese i den, men det går overraskende greit. Innholdet er spennende og da går sidene av seg selv :o)
Jeg liker både grøssende horror og psykologisk horror. Ja, takk begge deler. Horror, fordi der er alt er lov og vi som lesere kan akseptere at det mest ulogiske kan skje.Det er litt godt å lese bøker av og til at uten at man trenger å tenke at "Hallo, det går jo ikke an da.":)Også er det jo litt spennende med litt mareritt. Man vet aldri hva som dukker opp mens man sover. Og psykologisk horror fordi det er spennende å lese hva mordere og gærne tenker mens de gjør de forferdelige tingene som de gjør. Hvorfor gjør de det egentlig?
Ja, oversettingene til Stephen Kings er virkelig langdryge. Tar jo nesten år og dag og ikke alle bøkene hans blir oversatt heller, tror jeg. Dessuten som jeg sa tidligere, så er hans egen fortellerstemme mer magisk enn oversetteren sin. Da blir det nesten som å lese en helt annen bok.
Håper aldri at Stephen King pensjonerer seg. Det ville ha vært en katastrofe. Selv om jeg ikke en gang har lest halvparten av bøkene hans ennå, så er det godt at det er flere bøker av ham på lager.
Nice! Skal i alle fall få med meg den. Under the dome mener jeg. Han begynte på den en gang på 70 tallet og tok frem manuset senere og i intervjuer kødder han med Simpsons filmen, hvor det er noe lignende som skjer i boka. Den usynlige tingen:) Men han tar det med godt humør. Han er jo morsom også, faktisk. Det stemmer at han ble utsatt for en ulykke da han begynte å skrive LH. Han ble påkjørt mens han gikk tur av en fyr som kjørte en van. Leste et sted at Stephen King da han var oppegående igjen, så kjøpte han den vanen. LH kjøpte jeg og leste i fjorsommer, men likte den ikke så godt. Vet ikke hvorfor. Det var helt sikkert på grunn av at de bare hadde den på norsk der jeg fant den, og stephen king på norsk syns jeg ikke fungerer så godt, så jeg vurderer å lese den en gang til, men på engelsk. Syns at oversettelsen mister mye av Kings særegne fortellerevne, så derfor leser jeg ham helst på engelsk. Uansett hvor tykke bøkene hans er:) Han skriver jo skikkelige mursteiner. Min favorittbok av ham så langt må jeg si er, Pet Sematary. Har du ikke lest den så anbefaler jeg deg den på det varmeste. Den er utrolig uhyggelig. Den eneste boka som faktisk har gitt meg mareritt. Men Under the dome høres spennende ut. Skikkelig action kan jeg tenke meg:) Han har i alle fall god fantasi. Skulle tro hva den mannen tenker når han ikke skriver. Om tankene hans er like skremmende som bøkene hans :)
Heldig du som leser Stephen Kings nyeste bok. Eller den ble i hvert fall gitt ut i januar i år og regner med at han ikke har gitt ut flere etter den, men kan jo aldri vite siden han er svært så produktiv. Selv er jeg en stor fan av King og leser så mange mulig bøker av ham. Leser nå IT og senere skal jeg lese The Cell før jeg skal skaffe meg Under the dome. Har lest Duma Key som jeg likte godt. I hvert fall en av de bedre av hans nyere bøker. Jeg er spent på å høre hvor godt du liker Under the dome så langt.
Jeg er i Derry, Maine og veksler mellom 50 og 80 - tallet. Jeg tenker ofte på barndomstiden, og jeg er nå på vei for å møte mine barndomsvenner som jeg ikke har sett på mange år. Vi frykter for at det skjer igjen. At vår verste mareritt er tilbake og skaper frykt på ny. Da vi var små var det mange barn fra hjemstedet som ble funnet myrdet og en klovn har tilfeldigvis blitt nevnt i sammenheng med mordene. Men er det bare sprøyt? Jeg og mine barndomsvenner vet sannheten og vi er nesten sikre på at klovnen vi har valgt å kalle IT er tilbake igjen etter mange år og sprer frykt. Sammen har vi tenkt å tørke av klovnegliset en gang for alle. Forhåpentligvis. En skremmende tid venter oss.
IT - Stephen King
haha...jeg vet det, men jeg vil helst eie bøkene jeg leser og lage mitt eget private bibliotek :) Men så har jeg jo blitt modigere med årene også da. Leser ikke bare av forfattere jeg er vant til, og prøver meg på forskjellige sjangere. Alt etter humøret :) Biblioteket er for all del en grei løsning det også, men som sagt, jeg er for glad i bøkene (både gode og de dårlige) til å levere de i fra meg. Dessuten er det ikke dumt å bruke penger på bøker. Bedre å bruke penger på bøker enn sminke og annet tull.
Det som er så bra med boksalg er at da blir jeg mer vågal enn ellers. Da er det enklere å komme over bøker og forfattere jeg kanskje ikke har turt å sjekke ut tidligere. Men på grunn av billig pris er det lettere å ta sjansen og da kan man bli positivt overrasket :)
Helt enig. Bokhandlere har virkelig kjedelige bokmerker. De har samme formater på alle sammen og motivet er som regel en solnedgang, blomster, alfabetet eller mønstre. Det syns jeg er kjedelig. Det siste bokmerket jeg kjøpte var selveste knerten som jeg syntes var litt morsom, men nå har jeg brukt den så mye at den dessverre har mistet hodet sitt, stakkar :( Så nå er jeg på leting etter morsomme bokmerker jeg også, men det er vanskelig å finne her til land. Har ikke gitt pp håpet ennå. Syns det er kjedelig å rive av en lapp for å markere siden med. Det blir ikke helt det samme ...
Før i tiden var jeg svært kresen når det gladt valg av bøker. Var det ikke krim/grøss, så ville jeg helt sikkert ikke ha orket å lese andre bøker. Lesegleden startet først og fremst med bokserien Grøsserne av R.L Stine og etter det ble lesegleden større. Men nå oppgjennom årene så har jeg blitt flinkere til å utvide horisonten. Lese noe fra ulike sjangre. Og etter å ha registrert meg her på bokelskere så har jeg blitt mer vågal. Lese bøker jeg ikke trodde jeg ville lese eller like. Og det er gøy å få tips om forfattere som ligner hverandre når det gjelder sjanger. Forfattere man ikke har hørt om, men som faller i smak. Og når man skal lese en bok eller har lest en bok er det alltid gøy å sammenligne med andre bokelskere når det gjelder synspuktet på de bøkene. Så jeg har lært meg å være mer åpen når jeg velger meg bøker og prøve å la være å bedømme en bok før jeg har lest den :) Dessuten får jeg aldri nok av boktips! Og det er selvfølgelig morsomt å sitte her inne på bokelskere.no for å trykke på leser og har lest:) Ingenting slår følelsen av å fullføre bøker man leser, spesielt de man har brukt lang tid (av en eller annen grunn) å lese ut:)
Lett og underholdende ungdomsbok som passer perfekt for sommeren.
Ingen fikk panikk - ikke før en ung, oversminket flyvertinne brøt sammen og hylte "Herregud! Me ska dø!", for så å besvime langflat i midtgangen. Da utbrøt det til gjengjeld full oppstandelse.
I Bokhylla har fått ny link: http://rufsetufsa.blogg.sol.no/ Grunnen til at jeg har flyttet til en annen link og at bloggen har fått en skikkelig ansiktsløftning er at http://blogg.sol.no har skitfet bloggplattform (de har gått over til wordpress) slik at vi bloggere der kan få mer friere tøyler når det gjelder design. Så bloggen til den gamle linken http://bloggarkiv.sol.no/blog/lesereseren kommer til å bli lagt ned av sol.no etter hvert. Så velkommen til min "nye" blogg http://rufsetufsa.blogg.sol.no/ Annerledes utseende enn min forrige blogg, men jeg liker forandringen og at jeg får bestemme mer selv hvordan bloggen skal se ut:O)
Hehe, nei jeg er ikke det nå. Men likevel så liker jeg den tittelen. Den er snerten :P
Har aldri vært noen samler av signeringer, men jeg vant Trist som faen med Ari Behn signering i en konkurranse. Hadde aldri hørt om ham da, for det var en god stund før han ble forbundet med Martha. Men artig i ettertid.