Det måtte bli en The Edgar Allan Poe Award eller Rivertonprisen:) Hvis jeg skulle skrive noe, ville det nok være skikkelig mørke greier, men dessverre så eier jeg ikke fantasi, så noen bok eller pris blir det ikke på meg, skjønt det hadde vært kjekt å gi ut en bok, men jeg er håpløs til å skrive noe som helst.
Jeg har notatbok og blogg hvor jeg skriver når jeg begynner med boka og når den er lest ut, men vurderer å skrive det med en liten skrift innenfor permen slik at det blir lettere å finne ut og som kan være kjekt å se når man blir eldre når man blar i bøker. Men å skrive ved og på selve teksten i boka syns jeg virker så rotete/forstyrrende på en måte, bortsett fra egne pensumbøker, da.
Gjennomsiktige post it lapper høres jo kjekt ut. Ikke dumt:) Kanskje jeg skal skaffe meg noen slike så blir det lettere å finne frem til sitater og lignende når jeg skriver om bøker i bloggen slik at det blir lettere å finne frem. Det er ikke bestandig jeg klarer å huske på sidetallene.
Personlige hilsener i bøker er jo bare koselig så det ville ikke ha plaget meg i det hele tatt:) Bare trivelig.
Jeg har vært veldig nysgjerrig angående konseptet Bookcrossing. Har vurdert å prøve det selv, men har jeg hjerte til å gi bort bøker?:) Og jeg må spørre deg, funker det? Har de som har funnet bøkene dine forstått konseptet med merke eller er det noen bøker som aldri har blitt funnet? Hadde jo vært artig å sette ut en bok i det fri og følge på nettet hvor i verden den havner. Men er redd for at folk som ikke forstår konseptet bare tar den eller hiver den i søpla;) Funker bookcrossing virkelig? Vil gjerne ha tilbakemelding fra noen som har prøvd det for det høres jo interessant ut!
Du er modig. Jeg tør ikke å låne bøker, bortsett fra til pappa. Men har lånt bøker og cder til venner tidligere, ungdomskolen/videregående, men cdene og bøkene så ikke ut da jeg fikk de tilbake. Alt jeg lånte så nesten ripete og slitt ut. Så jeg låner det bare til sjølen når han skal ha noe lesestoff. For jeg vet at han ikke sliter ut bøkene mine:)
Det er jeg helt enig med deg i. Om andre kludrer i bøker som man arver eller får i gave, syns jeg bare er artig og koselig, men jeg får meg ikke til å krote i mine egne bøker. Jeg har ikke samvittighet til det:)
Der kjenner jeg meg godt igjen. Husker disse Pennybøkene og TL bøkene der det sto Denne boken tilhører (etterfulgt med en tom linje) hvor jeg skrev navnet mitt (eventuelt adresse også) med store, stygge bokstaver.
Det var ingen dum ide. En liten hilsen og dato høres jo bare sjarmerende ut som bokgave:)
Ja, det er nok en sjarm å finne bøker som har tilhørt noen nære som har tatt noen notater. Det er noe helt annet enn å skrive egne notater. Det er morsomt å se hva andre har lagt merke til og lagt vekt på.
Hehe, spiser middag hver dag, men av og til er jeg så oppslukt av trådene her inne på bokelskere at det er av og til vanskelig å rive seg løs;) Jeg har så og si flyttet inn her, i alle fall nesten:)
Syk pike har jeg bare hørt og lest positive omtaler om. Er nysgjerrig på den. Den er skrevet av en debutant også, er det ikke? Men den blir sikkert litt farlig/skummel å lese, for jeg våger ikke å ta berg og dalbane i virkeligheten. Aldri i livet om jeg setter meg i en slik vogn og blir vendt opp - ned:) Høres nifst ut.
Men overlever nok den følelsen av boka når jeg sitter trygt og godt i min egen godstol:)
Morsom beskrivelse om en bok, må jeg si:) Kreativt.
Kjenner til det problemet å lese på bussen og forsvinne i bokens verden. På vei til dit jeg skal går det bra for der skal jeg av på siste stoppested likevel, men verre hjemover, for da risikerer jeg å bli med helt til Orkanger:)Da må jeg passe på å hoppe av der jeg skal, men av og til er det litt vanskelig når man er trollbundet av en bok:)
Hehe, jeg likte Marekors og Snømannen av Nesbø da, men syns Flaggermusmannen var en smule banal for meg:) Og Rivertons Jernvognen må bare leses. Jeg likte humoren og de grøssende beskrivelsene i boka som er beskrevet på en gammeldags måte. Liker gammeldags krim kjempegodt. Om årets Rivertonpris kan jeg ikke si så mye om siden jeg ikke har lest en eneste nominasjon, så da blir det litt vanskelig. Men har stor tro og setter en knapp på Dødens sirkel av Tvedt. Har ikke lest den, men har veldig lyst:)
Ser også andre bøker som frister. Som Dødelig applaus, Kretsen,Syk pike og Menneskefluene.
Har Sukkerdøden i samlingen, men har ikke lest den ennå.
Og beklager for litt tregt svar, men det hender seg at jeg spiser middag også;)
Jeg stiller deg gjerne det samme spørsmplet. Hva tror du?
Jeg trodde jeg leste mye krim, men ingen av de nominerte. Litt flaut. Jaja, men det har nok kanskje med at jeg har vært litt dårlig med å lese det nyeste av krim. Så det må jeg få se og gjøre noe med etter hvert:)
Jeg har en notatbok hvor jeg noterer dato når jeg begynner med boka og er ferdig med den og terningkast. Og en blogg for å huske på bøkene bedre og dele leseopplevelsene med andre. Men har sett og lest om flere som noterer ting i bøkene de leser i så har alltid vært litt nysgjerrig på hva de skriver/markerer. Er litt nysgjerrig av meg:) Eneste jeg har hatt hjerte til å klusse litt i er pensumbøker for disse bøkene må jeg bla litt i uansett, men har ikke hatt hjerte til å "kluss i" bøker jeg leser på fritiden.
ja, skrekkromaner kan virke latterfremkallende hos lesere. Det har jeg opplevd mange ganger. Spesielt i gamle skrekkromaner som Djevelens eliksirer og The castle of Otranto. De er mer komiske enn skremmende. Men har opplevd det samme i Stephen King, Dean Koontz bøker (moderne skrekkromaner generelt også) at de kan være temmelig lattermilde. Også i kriminalromaner. Men det er bare morsomt at det også blir litt latter og humring mellom de fæle partiene:) Ellers hadde det nok vært litt traurig å lese:) Men håper du for all del vil like Djevelens eliksirer. Den er noe spesiell, men også underholdende!
post it lapper høres heller ikke dumt ut:) Da slipper man å bruke viskelær senere;)
Det høres befriende ut å understreke ting med blyant og notere mens man leser. Det er bare det at det er hyggelig at bøkene ser litt nye ut også, men så har det en sjarm av at de ser litt brukte (ikke slitte) ut også. Et lite dilemma det der;)
Ja, det er vel ikke så pent å klusse til bøkene sine med penn eller markeringstusj. Det syns jeg er greit når det gjelder pensumbøker for da er det mye man må huske på og gjøre det på en måte at det er lettere å finne tilbake til ting. Men i bøker man skal nyte syns jeg det blir litt "rotete". Men med blyant er det vel greit. Det får man jo i det minste vekk når det ikke er så viktig lenger. Har vurdert å markere litt med svak blyant i bøkene når jeg finner gode utsagn som jeg har tenkt å ha med i bloggen om bøker jeg leser, men hittil har jeg ikke hatt hjerte til det, men husket på sidetallet istedet. Det er litt tungvint. Men kanskje jeg blir modigere og streke litt under i bøkene med åra:)
Å skrive ned når du fikk bøkene høres slett ikke dumt ut. Da ser man hvor lenge man har hatt dem. Har ikke tenkt på det før. Smart:) Kanskje jeg skal gjøre det også. Skrive det ned så smått jeg kan:)Og selvfølgelig med blyant:)
Morsomt at dere skriver anmeldelser i bøkene. Da får dere jo vite hva den som låner boka syntes om den. Men vet ikke om jeg ville ha taklet det om noen skrev i mine bøker. Jeg dåner nesten bare av å se at noen lager eselører, samme om det er mine eller andres bøker;)