Bokelskere.no

Den har jeg i hylla og gleder meg skikkelig til å lese den:)

Twilight av Stephenie Meyer! Alle snakket jo om den boka og det var jo det store oppstyret på tv, på nettet osv .... Også er jeg jo så glad i vampyrer, MEN ... det var noe av det verste jeg noen gang jeg har lest. Stephenie Meyer skriver jo nesten verre enn fanfiction, og vampyrer som glitrer i sola??? Når skjedde det? Nei, jeg foretrekker den gamle sorten av vampyrer. Men må innrømme at jeg også liker noen andre vampyrbøker/serier fra disse dager for ungdommer, som heldigvis er bedre enn Twilight. Skjønner ikke oppstyret rundt Bella og Edward fra Twilight. Edward er jo en stalker som følger etter Bella overalt. Kan ikke skjønne at noe er sjarmerende med det!

Nei, sorry, men skjønte "dessverre" ikke alt oppstyret rundt Twilight. Har ikke engang orket å se filmene.

Les boka igjen. Helt sikkert verdt det. Kan ikke røpe slutten her vet du;)

Hei, og beklager for litt sen svar. Duppet av litt i stolen:)

Kidnappet har jeg lest av S.K ja eller Misery som den heter på engelsk. Den boka og filmen er rett og slett sprø! Handler om en fan av en forfatter som finner ham etter å ha veltet i en bil i en snøstorm. Hun bor i nærheten og tar ham med seg hjem. Det må være en galeste dama jeg noen gang har lest om for hun er virkelig skremmende. Les den og du skjønner hva jeg mener:)Anbefales på det varmeste. Boka er veldig sprø, men kjempespennende.

Så det er aldri for sent å lese noe av S.K. Han har en særegen måte å skrive på som jeg har blitt svært glad i og Kidnappet må være en god start. Hadde vær artig å høre hva du syns om den når du har lest den:)

Kan man virkelig dikte opp en person til live?

Thad Beaumont er en helt vanlig mann. Han er gift og sammen har han og kona små tvillinger å passe på. Han er forfatter og har solgt mange bøker gjennom pseudonymet George Stark. Men nå for tiden føler han seg ferdig med George Stark og vil gi ut bøker med sitt eget navn i stedet. Han vil komme seg videre i forfatterkarrieren, men det viser seg fort å være lettere sagt enn gjort. For det første solgte han mest under navnet George Stark og for det andre, George Stark har andre planer. George Stark har ingen planer om å dø og bare forsvinne uten videre. Han er høyst i live og har tenkt bevise det for Thad Beaumont og familien hans til enhver pris og før Thad vet ordet av det, er han og resten av familien i livsfare. Og verre blir det når personer som har tilknytning til Thad og familien hans blir funnet myrdet og sporene fører til Thad selv? Hvordan skal han forklare politiet/FBI at han er uskyldig og at en oppdiktet fyr ved navn George Stark står bak alt sammen og både på vegne av seg selv og familien ikke lenger føler seg trygg. Hvordan skal han forklare alt dette og samtidig bli trodd?

Denne boka må ha stått i hylla ulest i over ti år, minst. Og på norsk. Jeg kjøpte noen bøker av King på norsk midten av 90-tallet da jeg skulle utforske forfatterskapet hans for aller første gang og da leste jeg helst alle slags bøker på norsk. Men etter at jeg begynte å lese King på engelsk, så foretrekker jeg å lese bøkene hans på engelsk for jeg syns at den særegne fortellerstemmen forsvinner i oversettelsen. (Skjønner dere hva jeg mener?) Så siden jeg hadde denne allerede på norsk så hadde jeg ikke så mye valg enn å lese den på norsk og hvorfor den har stått ulest i så mange år er en gåte. Aner ikke hvorfor. Den må ha gjemt seg godt i samlingen. Tenkte jeg skulle begynne så smått på denne Stephen King Reading Challenge for jeg har valgt å lese 12 bøker av ham innen året er omme. Og da dukket denne boka opp blant en av de få uleste King – bøkene jeg har i samlingen.

Husker jeg så denne filmen for en del år siden (og husker den fremdeles godt), og selv om jeg husker filmen godt syns jeg den ikke ødela bokopplevelsen (selv om jeg helst vil lese bøkene før jeg ser filmene). George Stark er en nifs type som fort fanget min interesse. Han er nådeløs, voldelig, har en mørk form for humor og vet hva han vil. Det er skremmende hvor mye makt han har over den stakkars forfatteren Thad Beaumont som blir tvunget til å skrive en George Stark bok til for å ikke sette liv på spill. Selv vil han bli kvitt Stark, men hvordan i all verden kvitter man seg med oppdiktete personer? Jeg syns det er et interessant og litt kinkig konsept og jeg var veldig nervøs for vegne av Thads og han nærmeste. For Stark er ikke en fyr man vil kødde med og en som ikke gir seg så lett.

Selv om jeg brukte flere dager på å lese boka, var det på grunn av eksamenslesing og lot meg selv bare ta den frem i korte perioder, ikke fordi boka var kjedelig. Langt i fra. Det gikk jo også an å lese den på norsk selv om King er best på originalspråket.

Men Den andre siden har et spennende og uvanlig konsept. Og hele tiden var jeg nysgjerrig på hva som ville skje med Thad. Ville han finne en løsning på dette marerittet eller ville alt gå til helvete? I en Stephen King roman, vet man jo aldri.

Denne boka fikk meg også til å tenke på om den er en liten usynlig selvbiografi av King selv? Hovedrollen Thad er forfatter og bor i Maine (mange av hovedkarakterene i bøkene til King er forfattere og bor i Maine, jeg vet det, men det er flere likhetstrekk også). Thad er eksalkoholiker. Det er King også. Han drakk mye i begynnelsen av forfatterkarrieren (Kanskje derfor de bøkene var best fordi han da hadde skikkelig skrudd fantasi? Hvem vet?) Og Thad jobbet ved universitet. King var engelsklærer før han satset på forfatterskapet for fullt. Og Thad ga ut flere bøker under et annet navn. Det gjorde også King under navnet Richard Bachman. Så er det en slags selvbiografi eller er det bare tilfeldig? Syns det er en spennende tanke. Syns det er morsomt å sammenligne King med bøkene hans. Syns han er en svært interessant fyr.

For å være ærlig trodde jeg at jeg ville kjede meg i hjel med denne boka siden jeg hadde sett filmen, men der tok jeg feil. Den er litt sen i begynnelsen, den første halvdelen, men i den andre tar det virkelig av. Og jeg fant også fort ut at filmen er svært annerledes enn boka. Jada det er samme konseptet, men syns filmen tok mange egne vendinger. Filmen er nok 30 % tro mot boka. Skjønner jo at filmer som er basert på en bok ikke kan gå helt etter oppskrifta, men blir jo litt ”fornærmet” av og til. Av og til lykkes det og andre ganger ikke. Sånn er det bare.

Likte også persongalleriet svært godt i boka, og jeg ble bare gladere og gladere i Thad og håpet at han ville komme seg helskinnet gjennom dette.

Den andre siden er en mørk bok om det å ha tro på seg selv og et spill med en mørk og dyster verden. Og hva man er villig til å gjøre for å beskytte seg selv og de nærmeste mot det onde. Trodde ikke jeg ville like denne boka så mye på grunn av at jeg allerede hadde sett filmen, men jeg storkoste meg hele veien og ble en smule trist da boka tok slutt.

Den sjette sans. Er det en gave eller er det en forbannelse?

Johnny Smith har alt. Han er ung, har en jobb han trives i og er i ferd med å starte noe vakkert med en kvinne han har blitt svært glad i. Etter en kveld på tivoli sammen, blir kvinnen hans, Sarah, dårlig og etter å ha fraktet henne hjem, blir han utsatt for en tragisk ulykke. En bilulykke forårsaker at han blir værende i koma i fire og et halvt år. Når han våkner har mye forandret seg også med ham selv. Når han tar på noen, gjerne ved et håndtrykk, dukker det opp bilder om personen. Bilder som forteller noe om personen. Og noen av disse bildene kan være svært så uhyggelige og skremmende.

Tragedier er noe ingen vil ha, men dessverre skjer det og det er ingenting vi kan gjøre noe annet enn å gjøre det beste ut av det. Slik er det med Johnny også. Han våkner opp etter å ha vært i koma i fire og et halvt år og finner ut at mye er forandret, inkludert ham selv. Han oppdager en evne han ikke før har hatt. Når han tar på mennesker, gjerne ved håndtrykk eller klem får han bilder av personen, noe som forteller om personen og av og til hva denne personen har gjort eller kommer til å gjøre. Og dette er noe Johnny må leve med enten han vil det eller ikke. Og det skremmer både ham selv og andre. Likevel prøver han å leve et så normalt liv som mulig selv om det ikke er så lett. Det tar tid å venne seg til verden igjen og forandringene etter den lange tiden i koma. Mye har også skjedd i den politiske verden. Presidenten er ikke lenger den samme som sist før Johnny havnet i koma. Og når en ny valgkamp starter etter at Johnny har kommet i gang med livet igjen, får han dårlige vibrasjoner av spesielt en presidentkandidat og da han møter opp på en av valgkampene til den svært så populære kandidaten, får han tilfeldigvis håndhilse på ham og Johnny får et syn. Et syn som får Johnny til å tenke at den mannen må stoppes til enhver pris.

Jeg har sett mange Stephen King filmer før jeg begynte på bøkene hans så sånn sett blir det litt omvendt, men med Stephen Kings magiske fortellermåte så det gjør det ikke noe. Jeg husker filmen meget godt med den fantastiske Chistopher Walken i hovedrollen. Mange av hans syner og hendelser er jo litt annerledes i filmen enn i boka, noe som er vanlig når det gjelder filmatisering av boka, og allerede tidlig i boka merket jeg at det ting var gjort annerledes. Men som sagt, det ødelegger ikke leseopplevelsen for meg. Tvert i mot. Som sagt mange ganger før så foretrekker jeg å lese bøkene før jeg ser filmene, men når det gjelder Stephen King syns jeg ikke det gjør noe å gjøre det motsatt for Stephen King har en unik måte å skrive på at man glemmer på en måte at man har sett filmen.

Selv om jeg liker filmen godt, må jeg innrømme at jeg likte boka enda bedre og det var en fornøyelse å bli kjent med Johnny Smith. Han likte jeg svært godt. Han er sjarmerende, masse av galgenhumor (jeg elsker galgenhumor!), og i det hele tatt: En svær spennende fyr! Jeg ville ham bare alt godt uansett hva slags situasjoner han befant seg i. Slike karakterer vil jeg lese mer om.

Og jeg er heller ikke fan av politikk. Nærmeste politikk jeg kom var å se presidentvalget hele natta for å se om Obama vant eller ikke selv om jeg måtte dra hjemmefra kl 09 for å rekke en forelesing og Obama dukket ikke opp på podiet før kl: 06:00 som vinner! Men den eneste grunnen til at jeg fulgte med på presidentvalget den natta er at det faktisk ble interessant og jeg har stor sans for Obama. Han virker som en kjekk fyr. Og jeg måtte bare se om han vant eller ikke … Men ellers så gir jeg mildt sagt blaffen i politikk. Det er stort sett trøtte greier. Og selv om den andre halvdelen av boka best av god del snakk om politikk, så kjedet jeg meg ikke, noe jeg ble svært overrasket. Leste flere timer om natta for jeg hadde det vanskelig med å lege fra meg boka. Jeg måtte vite hva som skjedde videre og leste som besatt hver gang jeg åpnet boka og jeg ror det er den korteste tiden jeg har brukt på en Stephen King bok. Pet Sematary er min absolutte favoritt fremdeles, men Mørke Krefter (The Dead Zone) havner så klart på mine topp 5 favorittbøker av ham. Og jeg er glad jeg endelig leste den i stedet for bare å ha sett filmen. For det er jo mye som er forandret og ikke helt det samme. Boka gir så mye mer og det var leit da jeg hadde lest ut siste side. Det er vel en av de bøkene jeg aldri kommer til å glemme!

Hva med Silkesvarten? Det er jo en klassiker selv om jeg ikke er gal etter hester, men det er jo fine dyr og spennende bok/film.

Jeg er så glad for å høre at det er flere som liker denne boka. Husker ikke om jeg leste den i 2009 eller 2010? Men uansett så husker jeg fremdeles slutten godt. Det er den store grunnen til at jeg liker boka for det er en skikkelig tankevekker og hjemsøkende slutt! Man får den argh følelsen (om du skjønner hva jeg mener), men samtidig slutter det på riktig måte likevel. Jeg var dum å lese Kuren før Fuglemannen (er ikke alltid like oppmerksom på rekkefølgen av serier hele tiden, men har vært flinkere til å være oppmerksom på i det siste. Men det gikk bra å komme seg i det selv om det ble litt omvendt. Det beste er vel å lese bøkene i riktig rekkefølge og så fort etter hverandre som mulig siden mye handler om etterforskerens private liv. Jeg har ritualer stående i hylla, men ikke lest den ennå. Men siden jeg husker Kuren godt tror jeg at det skal gå bra.

Jeg gleder meg til å lese Ritualer, men har bare ikke kommet meg så langt ennå. Det er jo så mange bøker som venter på å bli lest. Et luksusproblem de der:)

Men det er snart tid for en Mo Hayder bok kjenner jeg. Elsker skrivestilen hennes. Mange syns hun skriver for grotsekt osv, men det passer i historien om etterforskerens liv og hva han har vært gjennom. Mo Hayder er et råskinn til å skrive!:)

Ja det er morsomt (på bøker som ikke er så forferdelig tykke), men de som er på få sider er det morsomt hvis man ikke gjetter det helt første gang og se etter tegn senere som man burde ha sett:)

Det siste avsnittet var det jeg lurte mest på så takk skal du ha:) Kanskje jeg finner noen spennende klassikere å høre på og andre bøker som jeg har vært usikker å kjøpe, men kanskje skal få tak i senere om jeg liker lydboken. Dette blir en fin måte å undersøke bøker man lenge har vært usikker på om man skal få tak i eller ikke. Og kanskje jeg lærer meg å like å høre på vanlige lydbøker uten at det er laget som hørespill:) Takk for svar:)

Det er en god stund siden jeg leste den. Vurderer å lese den igjen i løpet av året:)

Jeg har lenge vært nysgjerrig på lydbøker. Likte det ikke så godt før (liker radioteateret best), men når man ikke har mulighet til å holde i en bok hvis man går tur, drar noe steder, kunne det jo kanskje være kjekt med en lydbok. Men en ting lurer jeg på. Er det en tjeneste som er gratis for bestandig eller er det bare en prøverunde på så mange dager som er gratis? Jeg er litt spent på å bruke denne tjenesten.

Hvis jeg husker rett, var disse versene på rim og det gjorde det bare enda eklere på en herlig måte:)

Jeg leste denne for mange, mange år siden, men husker den kjempegodt og den er helt klart en av mine favoritter. Den er spennende og man blir bare avhengig av å lese videre og videre. Min favoritt av Agatha Christie. Elsker de versene i boka. De er ekle og effektive:)

Ok, da vet jeg det, takk skal du ha. Det var bare litt snodig da jeg bladde litt i den. Har ikke lest en slik bok der man må snurre rundt boka mens man leser osv. Men det høres ut som en spennende leseopplevelse:) Skal se om jeg ikke får tak i den neste gang jeg stikker innom bokhandelen:)

Absolutt verdt å lese. King er selvsagt bedre, men Koontz er ikke så verst han heller. Har ikke lest så mye av Koontz i det siste, men i år kjøpte jeg What the night knows som jeg skal lese i sommer og gleder meg til! Og har du ikke lest Intensity (I den tolvte time tror jeg den heter på norsk) så anbefaler jeg den på det sterkeste. Den er virkelig intens! Også Midnight (Midnatt). Som sagt har jeg vært sløv til å lese noe av ham i det siste, men håper å få gjort noe med det. Så ja, han er verdt å lese. Ingen tvil. Er også veldig nysgjerrig på Odd Thomas bøkene hans.

Å, jeg husker jeg storkoste meg med Nancy Drew, Hardy - guttene, Bobseybarna, Den Vesle Vampyren og ikke minst bøkene jeg fikk av TL-Klubben. Det var tider det;)Det var med dise bøkene jeg fikk leseglede av før jeg eksperimenterte med andre bøker. Siden har jeg bare elsket å lese.