Bokelskere.no

Ikke alt går etter planen...

En eller annen gang i livet har vel alle opplevd å ha en lærer som man absolutt ikke liker. Jeg personlig har hatt det. Jeg ble til og med mobbet av en lærer. Husker et år på videregående jeg virkelig hatet en lærer itenst og jeg var ikke den eneste, heldigvis. I hans fravær kalte vi ham Hitler (kanskje litt drygt, men det var virkelig en fyr som var ufordragelig på mange måter, og var av den gammeldagsesorten. Var vel en mann i femti/sekstiårene som var fryktelig opptatt av disiplin, og alt skulle vi lære helst med en gang. Hadde han i norsk og tysk). Jeg vet ikke hvorfor, men han var spesielt ute etter meg. Sikkert fordi jeg var fryktelig sjenert og snakket nesten aldri i timene. Ofte følte jeg at han på en måte gjorde narr av meg hvis jeg ikke svarte rett, stammet litt fordi jeg ble så usikker osv ... Og jeg vet godt forskjell på ironisme, sarkasme, kynisme og mobbing. At en lærer mobber elever er litt vel drygt, syns jeg. Fikk vite av en gammel klassekamerat for noen år siden at den læreren fikk sparken noen år etter at vi var ferdige på videregående fordi en jente følte seg mobbet av ham og tok det opp med skolen. Tror det var noen flere som følte seg litt utsatt også. Skulle ønske jeg var den jenta som tok det opp med skolen, men jeg lot det være. På den tiden hadde jeg null guts og var sikker på at hvis jeg tok det opp med skolen, så ville det bare bli mye verre. Men trøsten er at det var ikke noe jeg bare innbilte meg. At han var sånn som han var. Så istedet for å ta det opp med skolen så beit jeg meg i det et helt år. Husker hvor mye jeg grudde meg til de timene, så jeg er glad for at jeg ble ferdig med det året og skiftet videregående året etter.

Boka Killing Mr Griffin handler nettopp om dette. Om en lærer som terroriserer elevene sine og gjør som han gjør for at de skal yte sitt beste. Men enkelte av disse elevene tar det ille opp, og bestemmer seg for å gjøre noe med det. En vennegjeng får nok av Griffins strenghet og kvasshet, at de planlegger en hevn som skal få ham til å kjøle seg ned. Men kommmer det til å funke?

Jeg har aldri lest noe av Lois Duncan før, og jeg skjønner ikke hvorfor, for den dama er virkelig god til å skrive både om personer og miljø. Det er som å være i boka, man ser hvordan karakterene ser ut og det føles ut som om man kjenner dem. Hun beskriver også om tillit blant karakterene, svik og hysteri meget godt. Situasjonen denne vennegjengen er i er så intens at stresset og oppstemtheten de føler er til å ta og føle på.

Det er også en underlig vennegjeng det er snakk om. De er av rake motsetninger. Mark er den såkalte lederen. Han er rasjonell, den kule og meget løsningsorientert. Det er ham de går til hvis det skulle være noe. Dave er kanskje Marks mest fortrolige. Han er også poulær på skolen, men hjemme er alt så mye annerledes. Han har mye ansvar som mange på skolen ikke vet om. Betsy er også en del av gjengen. Hun er en av skolens vakreste, i alle fall tror hun det selv og er vant til å få det som hun vil. Meget bortskjemt og kan lett bli betraktet som typisk bitch av andre. Det siste leddet i gjengen er Jeff. Han ble jeg aldri klok på. Det virker ikke helt som han selv vet hvem han er eller hvor han hører til. Det virket som om han bare var en del av gjengen. Disse ungdommene er så grusomme at de til og med knytter et såkalt vennskap til klassens nerd, Susan. De trenger en som er skikkelig uskyldig til å være med og fullføre det ondskapsfulle oppdraget de planlegger.

Det mest interessante med denne boka er ikke selve hevnen, men hvordan denne vennegjengen påvirker hverandre. Det er helt klart at det er Mark som har den største innflytelsen og det er svært fascinerende hvor stor tillit de andre har til ham. De klarer ikke å se gjennom ham, hvordan han egentlig er selv om de tilbringer hver dag sammen med ham. Han er utspekulert og kald, men de andre ser det bare ikke. Og et genitrekk Duncan har gjort er at vi får vite alles perspektiv unntatt Marks. Vi får aldri vite hva han tenker og hvorfor han gjør det han gjør. Vi får bare vite hvordan han er gjennom andres øyne. Det gjør ham mer interessant.

Eneste jeg savnet litt i boka generelt var mer bakgrunnstoff og mer kjennskap til Mr Griffin. Syns jeg fikk vite litt for lite om ham generelt. Jeg mener ikke hele livshistorien hans, men få vite litt mer om personligheten hans. Få vite litt mer om ham som lærer, og ikke bare som et offer. Det er vel det eneste "negative" jeg vil si om Killing Mr Griffin. Og en annen ting jeg savnet i boka, og som irriterte meg er at dette er ikke "originalhistorien" fra 1978. Utgaven jeg har er oppdatert til moderne tider hvor Google og iPhone er nevnt, noe som er litt skuffende, for jeg vil gjerne lese originalboken en gang.

Som mange sikkert allerede vet er også Killing Mr Griffin filmatisert (1997). Så den for mange år siden, men husker ikke mye av den, bare at den var sær. Men har i ettertid alltid hatt lyst til å lese boka. Det lille jeg husker av filmen er at den var ikke så imponerende så jeg vil anbefale boka først. Sånn er det bare. Bøkene er som regel bedre enn filmatiseringene.

Lois Duncan er ikke bare kjent for denne boka/filmen, men også for tittelen I know what you did last summer. Den er som kjent også filmatisert og jeg har sett den flere ganger selv om den ikke er noen favoritt, men jeg er svak for skrekkfilmer generelt. Og etter å ha lest Killing Mr Griffin fikk jeg meget lyst til å lese I know what you did last summer også, og den er allerede bestilt!

Det er ikke akkurat selvmotsigende svar, da. Jeg har prøvd mange diverse lydbok, men det har ikke falt i smak. Ofte har det vært stemmen til oppleseren sin skyld. Så jeg har gitt sjanse til lydbøker. Men Radioteaterets versjon og en vanlig lydbok er to helt forskjellige ting. Så jeg foretrekker Radioteateret. Vil heller ha teater i øret enn ren opplesning. Dramatisering på cd av bøker gir mer stemning. Det er i hvert fall min mening, men hver sin smak og behag:)

Enig med deg, Norah. Jeg har nå lest Kvinnen i buret og Fasandreperne. Er i gang med Flaskepost fra P og er glad for at jeg begynte med den første. Bøkene handler jo ikke bare om kriminelle handlinger og oppklaringen av dem, men også om det som foregår rundt hovedpersonene....

Har jeg dårlig erfaring med. Har prøvd noen, men John Blund kommer med en gang så jeg får ikke med meg mye av innholdet, så lydbøker har jeg på en måte gitt opp. Men Radioteaterets dramatisering på cd, det liker jeg kjempegodt. Vil da gjerne anbefale De dødes tjern og Døde menn går i land av Andrè Bjerke. Meget gode, stemningsfulle teaterversjoner på øret. Anbefales!

Les mer her.

Altfor mye, så jeg er glad jeg ikke har oversikt på det. Men bøker er ikke det verste å bruke pengene sine på.

Opportunity dances with those who are already on the dance floor.
Jackson Brown

Sammen alene
Kvinnen i buret
Udødelighetens elixir

Snart ferie.... :)

Les mer her.

Leste den i fjor og synes den er fantastisk!

Holder på med "Kvinnen i buret" - den første av bøkene om avdeling Q. Må si jeg er litt "sjarmert" av den "umulige" Carl Mørck .....

Hemmeligheter fra historiske epoker er noe for alle!

Like før påske koste jeg meg med en ungdomsroman som egner seg godt for voksne også. Boka jeg mener er Katakombens hemmelighet. Tidligere av Egeland har jeg lest: Åndebrettet, Ragnarok og Skyggelandet. Så jeg visste på forhånd at Egeland er en meget talentfull spenningsforfatter.

Som mange vet så har ungdomsromaner blitt meget populære i de åra og leses av både unge og voksne. Noe som er en god ting, bare folk leser så er jeg fornøyd! Det er også herlig å lese en helnorsk ungdomsroman istedet for alle de amerikanske som blir skrevet av nesten bare kvinnelige forfattere. Ikke noe galt med det, men godt med litt forfriskninger for den målgruppen også.

Katakombens hemmelighet handler om fjortenårige Robert som er med moren sin på en spennende ekspedisjon i Roma, men det er ikke hvilken som helst ekspedisjon det er snakk om. Moren hans har en jobb mange kan misunne. Hun er nemlig arkeolog. Hun graver i møkka for å finne historiske ting. Robert har tillatelse av skolen å være med henne så lenge han skriver en oppgave om det, noe han syns er helt topp! De skal nemlig undersøke en noe ukjent katakombe. I katakomben finner de et mystisk skrin og noen rare symboler. Robert blir spesielt opphengt i et av symbolene og begynner å utforske på egen hånd, noe som kan sette livet hans i fare.

Spenningen i denne boka er vannvittig god. Et genitrekk er at det er med litt bilder også (bilder fra Roberts "mobiltelefon" samt "egne notater" som bidrar til at denne romanen blir mer virkelig. Det føles ut som om man selv er med på denne spennenden oppdagelsesferden. Det gjør hele innholdet mer levende og opplevelsesrik. Man leser ikke historien, men man er selv i den!

Har også virkelig sansen for at historien blir forfalt fra forskjellige perspektiver. Den blir fortalt av Robert, Munkeordenen og Suzy Lee som observerer noe skremmende i verdensrommet. Syns det blir mer engasjerende når det blir fortalt fra forskjellige perspektiver. Det blir ikke så monotont.

Det fine også med denne romanen er at det er en grei måte for ungdom å lære litt historie på gjennom Roberts egne notater. Man lærer noe nytt mens man lar seg underholdne. Det jeg vil trekke ned litt er morens forhold til jobben sin. Robert gjør mange grundige undersøkelser om historiske symboler og diverse på nettet, biblioteket, gjennom å snakke med noen eksperter osv, men når han snakker med moren sin om bakgrunnshistorier angående symboler og slikt som han har funnet ut, vet ikke moren hans noe særlig om det og hun kaller seg for arkeolog? Det får meg til å stusse litt. For min del virket det som om Robert var arkeolog og ikke henne, for til tider visste han og fant ut mer enn det moren gjorde, hun som er utdannet til å være arkeolog. Det blir litt feil på en måte ... men skjønner jo konseptet.

Bortsett fra det er Katakombens hemmelighet uten tvil en spennende og fascinerende bok som garantert er like spennende for gutter og jenter, ungdom og voksne. Skulle ønske det var en oppfølger selv om det ikke er hentydning til det.

Jepp, alltid kjekt med boktips:)

Loop av Koji Suzuki er en japansk grøsser. Den tredje og siste boka i Ring-triologien. Vet ikke om du har hørt om skrekkfilmen The Ring (den er basert på den første boka). Originalfilmen heter Ringu. Det er en bokserie som er vanskelig å forklare. Men det handler om en videokassett. De som ser innholdet på den videokasseten dør i løpet av sju dager hvis de ikke klarer å løse forbannelsen. Det er en veldig surrealsitisk triologi, men jeg likte den:)

Tror det er denne påska jeg har lest aller mest i forhold til tidligere påsker. Hver påske leser jeg De dødes tjern av André Bjerke. Det gjorde jeg også i år. Det har jeg som tradisjon. Har lest den boka hver påske siden ungdomsskolen. Magisk!

Andre bøker jeg fikk lest i påska var Katakombens hemmelighet av Tom Egeland (tror 11 åringen din ville ha likt den også. Det er tross alt en ungdomsbok. Spenningsbok). Og jeg fikk også lest Loop av Koji Suzuki. Bøker som jeg ikke ble ferdig med i påska og som jeg leser fortsatt i er Svarte Mathilda II av Tor Arve Røssland, og Ved elven av John Hart som jeg kommer til å lese ut i en av de nærmeste dagene.

Så alt i alt var det produktiv lesing i påska selv om jeg ikke ble ferdig med alle bøkene:)

Du har skrevet en fantastisk anmeldelse av boka, og jeg er langt på vei enig med deg. Jeg har lest papirversjonen, men synes likevel at det innimellom var vanskelig å holde tråden.
"Du skal elske lyset" er en langsom bok i den forstand at handlingen i boka strekker seg over flere år, og jeg måtte i alle fall bruke tid for å fordøye det jeg leste.

Les mer her.

Anbefaler også Et skrik i natten av samme forfatter:)

Sometimes you have to stop thinking so much and just go where your heart takes you...

There are only two days in the year that nothing can be done. One is called yesterday and the other is called tomorrow, so today is the right day to love, believe, do and mostly live.
Dalai Lama